Gå til hovedinnhold
ForsidenPrioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenesterSaksbehandlere og helsepersonellet

Helsepersonellet kan inkludere nytte, ressurs og alvorlighet i sitt faglige skjønn når de gjør prioriteringer

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ved behov for prioritering av tiltak til tjenestemottaker gjøres en helhetlig og samlet helse- og sosialfaglig vurdering av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet.

Først gjøres en helse- og sosialfaglig vurdering av alvorligheten. Da vurderer helsepersonellet ut fra et faglig skjønn hva som er tjenestemottakerens tilstand med hensyn på

  • risiko for død her og nå, og frem i tid
  • risiko for tap av funksjon og mestring her og nå, og frem i tid
  • risiko for smerter og ubehag her og nå, og frem i tid
  • hvor mye det haster å komme i gang med tiltak

Deretter gjøres en helse- og sosialfaglig vurdering av nytten. Da vurderer helsepersonellet ut fra et faglig skjønn hvordan tiltaket påvirker tjenestemottakerens livskvalitet og livslengde med hensyn på

  • overlevelse
  • mestring og funksjon
  • smerter og ubehag
  • tjenestemottakers egen målsetting
  • tjenestemottaker og pårørendes vurdering av tiltakets nytte

Etter vurdering av alvorligheten og nytten, gjøres en helse- og sosialfaglig vurdering av hvilke ressurser som trengs for å gjennomføre tiltaket. Da vurderer helsepersonellet for eksempel behovet for

  • personell
  • tid
  • utstyr
  • eventuelle andre ressurser
  • om disse ressursene er tilgjengelige for helsepersonellet

Til den helhetlige og samlete helse- og sosialfaglig vurderingen av nytte, ressurs og alvorlighet tas det hensyn til

  • vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no)
  • krav til forsvarlighet og medvirkning fra tjenestemottakeren og eventuelt pårørende
  • om barn er berørt og hva som vil være til barnets beste

Dersom det oppstår etiske dilemmaer ved vurderingen, drøftes de med annet helsepersonell eller ansvarlig leder. Om det er mulig å gjennomføre dette før eller etter beslutningen om prioritering av tiltaket, avhenger av prioriteringssituasjonen.

Dersom det er relevant og nødvendig dokumenterer helsepersonellet den helse- og sosialfaglige vurderingen av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet i pasientjournalen.

Vurderingen av prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet gjøres som en helse- og sosialfaglig vurdering der helsepersonellet bruker sitt faglige skjønn.

Vurder

Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:

  • risiko for død eller tap av mestring og/eller funksjon
  • graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
  • smerter, fysisk eller psykisk ubehag

Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet.

Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.

 

Kilde: Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no)

Vurder alvorligheten ved tjenestemottakerens tilstand ved å vurdere

  • risiko for død på kort sikt og tap av fremtidige leveår
  • risiko for tap av funksjon og mestring nå og frem i tid
  • risiko for smerter og ubehag nå og frem i tid
  • hastegrad
  • nåsituasjon
  • varighet

Vurder også hvordan fravær av tiltak vil påvirke tjenestemottakerens tilstand. For eksempel ved å vurdere konsekvensen av å ikke iverksette, utsette og avslutte tiltaket.

Bruk faglig skjønn til å prioritere tiltak til tjenestemottakere slik at jo mer alvorlig en tjenestemottakers tilstand er, eller kan komme til å bli frem i tid, desto høyere prioritet får tiltaket som reduserer alvorligheten i tilstanden til denne tjenestemottakeren.

Vurder 

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for:

  • overlevelse
  • forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon
  • reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag.

 

Kilde: Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no)

Vurder nytten tjenestemottakeren har av tiltaket ved å vurdere hvordan tiltaket påvirker

  • livslengde
  • livskvalitet
  • funksjon
  • mestring
  • smerter
  • ubehag

Bruk faglig skjønn til å prioritere tiltak slik at jo mer nytte en tjenestemottaker har av et tiltak, desto høyere prioritet får tiltaket.

Vurder

Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på.

 

Kilde: Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no)

Vurder hvilke ressurser som trengs for å gjennomføre tiltaket og om disse ressursene er tilgjengelige. Aktuelle ressurser er for eksempel tid, utstyr, arealer, personell og pårørende.

Gjør en samlet vurdering av hvilke ressurser det er rimelig å ta i bruk med hensyn til hvilken nytte tjenestemottakeren vurderes å ha av tiltaket og hvordan fravær av tiltaket påvirker alvorligheten i tjenestemottakerens tilstand.

Vurder barnets beste dersom barn er berørt av tiltaket

  • E-læringskurs om barns rettigheter (barneombudet.no)

Gjør en samlet vurdering

Til slutt gjøres det en helhetlig og samlet vurdering av nytte-, ressurs- og alvorlighetskriteriet. Der vektlegges de hensyn og vilkår som følger av pasient- og brukerrettighetsloven, herunder krav til medvirkning fra tjenestemottakeren. Medvirkningen gjøres på en måte som ivaretar tjenestemottakernes og eventuelt dens pårørende sin varierende grad av helse-, digital- og språkkompetanse. Informasjonen tilpasses tjenestemottakeren og eventuelt dens pårørendes individuelle forutsetninger. For eksempel med hensyn til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Se Gjør kloke valg (legeforeningen.no) for råd og støtte til kommunikasjon med tjenestemottakere og pårørende om behandling som bør unngås.

Helsepersonellet kan være bundet av lokale og nasjonale retningslinjer og andre føringer som er vedtatt på systemnivå. Slike overordnede føringer for helse- og omsorgstjenester gir ofte uttrykk for prioriteringsbeslutninger som er ment å skulle ivareta likebehandling. Videre vil disse kunne gi uttrykk for hva som anses som forsvarlige helse- og omsorgtjenester på gruppenivå. Helsepersonellet vil der det er gitt overordnede føringer kunne bygge på disse.

Helsedirektoratet mener allikevel at helsepersonell kan ha stor nytte av å bruke prioriteringskriteriene i samspill med eget faglig skjønn og eventuelle andre føringer ved beslutning om kommunale helse- og omsorgstjenester. Det gis derfor anbefaling om at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet kan vurderes sammen med det faglige skjønnet som legges til grunn for prioritering av tiltak i møte med den enkelte tjenestemottaker.

Helsepersonellet plikter å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring og å yte forsvarlige tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) og helsepersonelloven (lovdata.no). Det følger av helsepersonelloven § 6 (lovdata.no) at helsepersonell har plikt til å sørge for at helsehjelpen "ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift." Plikten til hensiktsmessig ressursbruk omfatter blant annet prioritering av pasienter, utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av den enkelte pasient.

Gjør kloke valg er en kampanje som retter seg mot helsepersonell og befolkningen med mål om å sammen gjøre kloke valg ved å redusere undersøkelser og behandling som pasienten ikke har nytte av, eller som kan gi skade. Gjør kloke valg (legeforeningen.no) gir blant annet anbefalinger om prosedyrer og behandling som bør unngås i klinisk praksis. Flere fagmiljøer har bidratt med anbefalinger til temasiden kloke valg. Informasjonen på nettsiden kan være til hjelp i kommunikasjon om forventningsavklaringer mellom helsepersonell og tjenestemottakere, og eventuelt pårørende.

Begrepet «nødvendige helse- og omsorgstjenester» skal tolkes slik at det gir rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov. Forsvarlighetskravet innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. I merknadene til rettighetsbestemmelsen pasient- og brukerrettighetsloven i prp. 91 L (regjeringen.no) er det uttalt om den helse- og sosialfaglige vurderingen at "I vurderingen må behovet til den enkelte veies opp mot fellesskapets behov, hvor det kan legges vekt på kommunens økonomiske ressurser. Det er imidlertid en minstestandard som kommunene ikke kan gå under med henvisning til dårlig økonomi." Helsepersonellet kan derfor ved beslutning om tjenestenivå og tjenesteomfang, legge vekt på hensynet til kommunens ressurser og prioriteringer, forutsatt at tjenestemottakeren får ivaretatt sin rett til forsvarlige og nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Bruken av de tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet er begrunnet i Meld. St. 38 (2020–2021) (regjeringen.no). Meldingen ble ferdig behandlet i Stortinget i 2022 med vedtak om at de samme kriteriene gjelder i hele helse- og omsorgssektoren slik at prioriteringer i ulike deler av sektoren bygger på det samme verdigrunnlaget.

Veilederens anbefalinger om vurderinger av nytte-, ressurs og alvorlighetskriteriene er, i tråd med føringene i stortingsmeldingen, basert på et avgrenset helsetjenesteperspektiv. Hensikten med det er å unngå prioriteringer som ikke er i samsvar med det verdigrunnlaget som Meld. St. 38 (2020-2021) (regjeringen.no) er basert på.

En samlet vurdering av prioriteringskriteriene som har ledet frem til beslutninger om valg av helsehjelp skal som utgangspunkt journalføres. Det følger av pasientjournalforskriften § 6 første ledd at kliniske og medisinske opplysninger som det kan være relevant og nødvendig at fremgår av pasientens journal skal journalføres herunder opplysninger om "diagnostiske overveielser og andre medisinske opplysninger og vurderinger." En samlet vurdering av prioriteringskriteriene som har ledet frem til beslutninger om valg av helsehjelp skal som utgangspunkt journalføres.


Siste faglige endring: 10. april 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Helsepersonellet kan inkludere nytte, ressurs og alvorlighet i sitt faglige skjønn når de gjør prioriteringer [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 10. april 2025, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringer-i-kommunale-helse-og-omsorgstjenester/helsepersonell-og-saksbehandlere/helsepersonellet-bor-vurdere-nytte-ressurs-og-alvorlighet-nar-de-prioriterer-tiltak-til-tjenestemottakerne

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: