6. Nærmeste pårørendes særlige rettigheter ved tvungent psykisk helsevern

Den som fatter vedtak etter psykisk helsevernloven plikter å sørge for at nærmeste pårørende får nødvendig informasjon om sine rettigheter, også rettigheter etter psykisk helsevernloven med tilhørende forskrift, pasient- og brukerrettighetsloven og forvaltningsloven.

Før det eventuelt treffes vedtak om tvungent psykisk helsevern må en lege ha undersøkt pasienten. Hvis pasienten ikke ønsker en slik legeundersøkelse kan nærmeste pårørende be om at kommuneoverlegen treffer vedtak om tvungen legeundersøkelse. Se rundskriv til phvl. § 3-1 annet ledd.

Før vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern fattes, skal nærmeste pårørende gis anledning til å uttale seg. Uttaleretten innebærer at pårørende først må få informasjon fra psykisk helsevern om at vedtak skal fattes. Opplysningene fra nærmeste pårørende skal nedtegnes og inngå i grunnlaget for vedtaket (phvl. § 3-9).

Vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern og overføring

Vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal treffes snarest og senest innen 24 timer etter pasientens ankomst til institusjonen. Melding om vedtaket skal gis både til pasienten og nærmeste pårørende (se psykisk helsevernforskriften § 13 og rundskriv til bestemmelsen). 

Nærmeste pårørendes rett til melding om vedtak gjelder også for vedtak om ikke å etablere tvungen observasjon/ tvungent psykisk helsevern og opphør av tvungent vern.

På samme måte skal det gis melding til nærmeste pårørende om vedtak om overføringer mellom institusjoner eller mellom lovens tvangsformer med eller uten døgnopphold.  (phvl. § 4-10 og § 5-4, jf. forskriften § 15).

Vedtak om tvang under gjennomføring i psykisk helsevern, phvl. kap 4 og kap 4A

I phvl. kap 4 og 4A hjemles vedtak som skjerming, tvangsbehandling, tvangsmidler, rustest mv.

Nærmeste pårørende skal ha informasjon om at det er gjort vedtak etter lovens kap. 4 og kap. 4A, og om klageadgang og klagefrist. Nærmeste pårørende kan be om begrunnelsen for vedtaket, jf. psykisk helsevernforskriften § 29. Begrunnelsen er blant annet nødvendig for at nærmeste pårørende skal kunne vurdere å benytte sin rett til å klage på vedtaket. 

Ved vurderingen av om tvungent psykisk helsevern skal gis uten døgnopphold (TUD) skal det tas tilbørlig hensyn til pasientens nærmeste pårørende og pårørende som pasienten bor sammen med (phvl. § 3-5 tredje ledd).

Faglig ansvarlig må da i vurderingen av hvorvidt pasienten skal utskrives fra døgninnleggelse til hjemmet/TUD, også se hen til hvordan dette vil oppleves for disse pårørende. Dersom pasienten for eksempel fremdeles er preget av psykose, og da har en adferd som oppleves belastende av pårørende, kan det tale for å utsette overføring til tvungent vern uten døgnopphold til pasienten er blitt ytterligere stabilisert. Overføring til TUD kan få konsekvenser både for pårørende pasienten bor sammen med, og for pårørende som pasienten ikke bor sammen med. Dette skal altså hensyntas i faglig ansvarliges vurdering av overføring/utskrivelse. Relevante momenter i denne vurderingen vil bla. være pasientens fungering, forventet adferd opp mot pårørende og pårørendes sårbarhet (alder, egen sykdom).

Nærmeste pårørende skal gis opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. Informasjonen skal gis så snart som mulig, og som hovedregel gis skriftlig (psykisk helsevernforskriften § 13 og forvaltningsloven § 27).
Nærmeste pårørende har en selvstendig klagerett på følgende vedtak (aktuell paragraf i psykisk helsevernloven er angitt i parentes):

• Beslutning om å kreve samtykke til tilbakeholdelse i inntil tre uker (§ 2-2)
• Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Dette gjelder både vedtak om etablering, ikke-etablering, opprettholdelse og opphør (§§ 3-3 a og 3-7)
• Vedtak om skjerming (§ 4-3)
• Vedtak om behandling uten eget samtykke (§ 4-4)
• Vedtak om ECT uten samtykke (§ 4-4b)
• Vedtak om forbindelse med omverdenen (§ 4-5)
• Vedtak om ransaking (§ 4-6)
• Vedtak om beslag (§ 4-7)
• Vedtak om rustest (§ 4-7a)
• Vedtak om bruk av tvangsmidler (§ 4-8)
• Vedtak om overføring (§ 4-10 og § 5-4)

Kontrollkommisjonen er klageinstans for alle vedtak bortsett fra vedtak om behandling uten eget samtykke hvor statsforvalteren er klageinstans (phvl. § 4-4).

Nærmeste pårørende skal ha melding om klagevedtaket (skriftlig) fra statsforvalteren og fra kontrollkommisjon (forskriften §§ 31 og 41).

Les mer om kontrollkommisjonen på Helsenorge.no og på Helsedirektoratets netside Kontrollkommisjonen for psykisk helsevern..

I kontrollkommisjonens saksbehandlingsrundskriv kap. 11.3 fremgår om klagesaksmøtet ved klager på vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern eller overføring: "Hvis klageren er pasientens nærmeste pårørende eller offentlig myndighet, har vedkommende bare rett til å være tilstede under sin egen partsforklaring, med mindre pasienten samtykker til at vedkommende kan være til stede under øvrige parts- og vitneforklaringer."

Når nærmeste pårørende klager over at tvungent vern har opphørt, kan kontrollkommisjonens leder beslutte at vedtaket om opphøret ikke skal iverksettes før klagesaken er avgjort. (phvl. § 3-7 fjerde ledd). Nærmeste pårørende bør i slike tilfeller henvises til å ta kontakt med kommisjonens leder direkte, og gis nødvendig informasjon. Dersom det gis oppsettende virkning vil ikke tvangsvernet opphøre før klagen er behandlet av kommisjonen.

Nærmeste pårørende kan bringe enkelte av kontrollkommisjonens vedtak inn for domstolene, se mer om dette i rundskriv til phvl. § 7-1.