Virksomhetene skal arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og brukersikkerhet
Kommuner og helseforetak skal arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jfr helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a. Bestemmelsen er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) og i egen veileder til denne forskriften. Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenestene. Systematikk i kompetanseplanlegging er beskrevet i eget kapittel.
I regi av I trygge hender 24-7 presenteres «forbedringsmodellen – en modell for gjennomføring av systematisk forbedringsarbeid» (itryggehender24-7.no). Der finner du kunnskap, tips og anbefalte verktøy.
Det må sikres nødvendig rapportering slik at ledere kan følge med på utøvende tjenester
Det følger av kravene til styringssystem at ledelsen kontinuerlig må følge med på virksomheten og gjøre nødvendige endringer. I dette ligger også å sikre at pasienter og brukere får nødvendige tjenester i samsvar med den enkeltes behov. I styringssystemet må det innarbeides rapporteringsrutiner som sikrer at overordnet ledelse regelmessig får informasjon fra de utøvende tjenestene på en måte som gjør dem i stand til å følge med på kvaliteten på brukernivå. For personer med behov for tjenester fra flere nivåer og sektorer er kunnskap om koordinering på tvers organisatoriske skillelinjer et viktig tema.
Innhold i slik rapportering bør i størst mulig grad kunne hentes ut fra ordinær dokumentasjon av klinisk virksomhet. Å sikre god og effektiv dokumentasjon i den løpende tjenesteytingen er derfor svært viktig.
Eksempler på sentrale temaer å følge med på, er
- pasienters, brukeres og pårørendes erfaringer med tjenestene – opplevd kvalitet
- om personer med omfattende behov for tjenester er sikret en tverrfaglig utredning med utgangspunkt i personens ønsker og mål
- om personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester får oppfylt sine rettigheter til individuell plan, koordinator/barnekoordinator
- om bruken av tverrfaglig oppfølgingsteam som arbeidsform
- om det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring til de som trenger/kan være i behov av koordinerte tjenester
- ivaretakelse av mindreårige barn til foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade
- bruk av tolk ved behov
- ...
Det bør tilstrebes å få frem kunnskap om kvalitet gjennom både struktur-, prosess og resultatindikatorer
I systematisk forbedringsarbeid bør en følge indikatorer på flere områder. For pasienter og brukere med omfattende behov, og hvor kvaliteten ofte avhenger av mange ulike faktorer, er det viktig å få frem kunnskap både om arbeidsprosessene og sluttresultatet. Indikatorer skal gi informasjon om kvaliteten på tjenestene, og kan inndeles i struktur-, prosess- og resultatindikatorer:
- Strukturindikatorer sier noe om for eksempel antall personell fra ulike profesjonsgrupper.
- Prosessindikatorer sier noe om man er på rett vei i prosesser som leder frem til resultatene, for eksempel om det er gjennomført en prosess i tråd med en sjekkliste.
- Resultatindikatorer sier noe om sluttresultatet.
Helsedirektoratet utvikler og publiserer nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Indikatorene utvikles i samarbeid med helsefaglig ekspertise fra tjenestene.