Kommuner og helseforetak skal ha et system for kontinuerlig forbedringsarbeid
Virksomhetene skal arbeide systematisk med kvalitetsforbedring
Kommuner og helseforetak skal arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jfr helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a. Bestemmelsen er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og i egen veileder til denne forskriften. Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenestene. Systematikk i kompetanseplanlegging er beskrevet i eget kapittel.
Det bør anvendes systematisk forbedringsmetodikk i arbeidet med kvalitetsutvikling
I regi av Pasientsikkerhetsprogrammet presenteres «forbedringsmodellen» – en nasjon modell for systematisk forbedringsarbeid. På programmets nettside formidles kunnskap, tips og anbefalte verktøy.
Sentralt i arbeidet med å forbedre kvaliteten i tjenesten er å måle nå-situasjonen. Vi har i Norge flere forskjellige innfallsvinkler til kunnskap om kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Den mest overordnede oversikten finnes i regjeringens årlige stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Her finnes internasjonale sammenligninger, samt oppsummeringer av årsrapporter fra blant andre Helsetilsynet, meldeordningen for uønskede hendelser, Norsk pasientskadeerstatning, pasient- og brukerombudene og det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.
Det må sikres nødvendig rapportering slik at ledere kan følge med på utøvende tjenester
Det følger av kravene til styringssystem at ledelsen kontinuerlig må følge med på virksomheten og gjøre nødvendige endringer. I dette ligger også å sikre at pasienter og brukere får nødvendige tjenester i samsvar med den enkeltes behov. I styringssystemet må det innarbeides rapporteringsrutiner som sikrer at overordnet ledelse regelmessig får informasjon fra de utøvende tjenestene på en måte som gjør dem i stand til å følge med på kvaliteten på brukernivå.
Innhold i slik rapportering bør i størst mulig grad kunne hentes ut fra ordinær dokumentasjon av klinisk virksomhet. Å sikre god og effektiv dokumentasjon i den løpende tjenesteytingen er derfor svært viktig.
Eksempler på sentrale temaer å følge med på er
- om pasienter, brukere og pårørende sine erfaringer med tjenestene - opplevd kvalitet
- om pasienter/brukere med omfattende behov for tjenester er sikret en tverrfaglig utredning med utgangspunkt i personens ønsker og mål
- om pasient/bruker har fått oppnevnt koordinator
- om det er etablert et tverrfaglig oppfølgingsteam
- om pasient/bruker har individuell plan
- om pasienter, brukere og eventuelt pårørende har fått tilstrekkelig informasjon og opplæring
- om ivaretakelse av mindreårige barn til foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade
- om bruk av tolk ved behov
- ...
Det bør tilstrebes å få frem kunnskap om kvalitet gjennom både struktur-, prosess og resultatindikatorer
I systematisk forbedringsarbeid bør en følge indikatorer på flere områder. For pasienter og brukere med omfattende behov og hvor kvaliteten ofte avhenger av mange ulike faktorer, er det viktig å få frem kunnskap både om arbeidsprosessene og sluttresultatet. Indikatorer skal gi informasjon om kvaliteten på tjenestene, og kan inndeles i struktur-, prosess- og resultatindikatorer:
- Strukturindikatorer sier noe om for eksempel antall leger eller sykepleiere.
- Prosessindikatorer sier noe om man er på rett vei i prosesser som leder frem til resultatene. For eksempel hvorvidt man har gjennomført en prosess i tråd med en sjekkliste.
- Resultatindikatorer sier noe om sluttresultatet.
Helsedirektoratet utvikler og publiserer nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Indikatorene utvikles i samarbeid med helsefaglig ekspertise fra tjenestene.
Om kvalitetsindikatorer
Ofte kan det være meningsfullt å følge indikatorer på flere områder samtidig for å sjekke at tiltakene på ett område ikke går ut over andre deler av tjenesten. Det som måles får oppmerksomhet og blir viktig. Det må derfor vektlegges å måle det som er viktig, og ikke nødvendigvis det som er enklest å måle. Når prosessen man måler er stabil, kan man ofte gå over til kun å følge med på resultatindikatorene, og dersom disse endrer seg, bør man igjen måle prosessen for å finne ut hva som har endret seg.
I tillegg til kvantitative målinger må det innhentes kunnskap om brukernes opplevelse av tjenestene, jfr forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 g. Kvantitative målinger kan gjerne suppleres med kvalitative undersøkelser som eksempelvis fokusgruppeintervju, pasientfortellinger, eller filmatisering av pasienter og brukeres «reise» gjennom systemet. Slike brukerfortellinger har vist seg å være nyttige for å bedre tjenestene.
- Om kvalitetsindikatorer
- Nasjonale kvalitetsindikatorer
- Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for helse- og omsorgstjenesten
Kjennetegn ved lærende organisasjoner
«I en avhandling ved London School of Economics, har Phil Rosengarten gjort en sammenstilling av forskningen innen dette området, og kommet frem til følgende ti karakteristika ved lærende organisasjoner:
- Team-arbeid og team-læring
- Systemisk tenkning og mentale modeller
- Fri flyt av informasjon vertikalt og horisontalt
- Opplæring og trening av hele arbeidsstokken
- Belønningssystem for læring
- Kontinuerlig forbedring
- Fleksibilitet i virksomhetens strategi og blant ansatte
- Desentraliserte hierarki og deltakende ledelse
- Lærende laboratorier og kontinuerlig eksperimentering
- Støttende, lærende bedriftskultur
En lærende organisasjon kjennetegnes av at den er i stand til å lære av erfaringer uten å bli fanget av dem, og kan overføre dette til markedet. Det strebes etter å gjøre læring til en sentral aktivitet i organisasjonen, isteden for at det er en tilfeldig hendelse som går tapt. Det overordnede målet er å skape å skape en lærende organisasjonskultur med gode læringsystemer som gjør såvel at organisasjonsmedlemmene lærer av sine feil og suksesser, og som bruker denne lærdommen til å komme opp med nye ideer, løse problemer og effektivisere eksisterende forretningsprosesser.» (e-studie.no)