2. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn og formål 

Nasjonal veileder for masseskadetriage ble første gang utgitt i 2013 og senere revidert i 2020. Erfaringer med bruken av tidligere veileder har vist at denne triageringsmodellen er tidkrevende, og den krever medisinsk faglig kompetanse utover det som kan forventes av aktuelle målgrupper. Den sikkerhetspolitiske situasjonen og trusselbildet er endret siden veilederen sist ble revidert. Erfaring fra reelle hendelser viser også at publikum er en viktig ressurs i arbeidet med å redde liv ved masseskadehendelser. Et hovedmål med denne revisjonen er derfor å bidra til en forenkling av innholdet og en bedre tilpasning til å kunne håndtere masseskadehendelser i hele krisespekteret. 

Masseskadehendelser kjennetegnes ved at behovet for undersøkelse og behandling av alvorlig skadde overstiger kapasiteten på stedet. Slike hendelser utgjør en stor utfordring for innsatspersonell, særlig fordi dette krever at valgene som må tas, avviker fra vanlig praksis. Denne veilederen er ment å gi overordnet støtte til beslutningene som må tas i slike situasjoner, ved å gi faglige føringer for opplæring og innsats i reelle hendelser og også for å være til hjelp i evaluering av slike hendelser. 

Målgrupper 

Målgruppen for veilederen er først og fremst innsatspersonell fra helsetjenesten, men anbefalingene gjelder også for innsatspersonell fra øvrige nødetater, slik som politi, brann, herunder 11x-operatører, Forsvaret, Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige organisasjoner og annet dedikert innsatspersonell. 

Avgrensninger 

• Veilederen er begrenset til å beskrive handlingsmønsteret for innsatspersonell i den første fasen av masseskadehendelser.
• Veilederen er begrenset til masseskadetriage utenfor sykehus og legevakt. 
• Veilederen er basert på medisinsk-faglige vurderinger og er ment å danne grunnlag for operative prosedyrer og tiltakskort for de ulike tjenestene. 
• Veilederen tar ikke hensyn til militærfaglige vurderinger og prioriteringer. 
• Veilederen omhandler ikke organisering, strategi, ansvar oppgaver og roller i skadestedsarbeidet. På dette området henvises det til Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested
• Veilederen ivaretar ikke spesielle hensyn knyttet til kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære og eksplosive (CBRNE) -hendelser. På dette området henvises det til Nasjonal faglig retningslinje CBRNE-hendelser og Håndbok for nødetatene – Farlige stoffer - CBRNE (dsbinfo.no)

Definisjoner

Masseskade

Hendelser med flere alvorlig skadde der behovet for undersøkelse og behandling overstiger kapasiteten på stedet.(WHO, 2026, WHO Academy, 2022 (reliefweb.int))

Masseskadetriage

Masseskadetriage er en strukturert arbeidsmetode for prioritering av pasienter i hendelser hvor det er ressursknapphet og man må fravike vanlige prinsipper for akuttmedisinsk undersøkelse og behandling.

ABCDE- prinsippet 

ABCDE-prinsippet (lvh.no) er en huskeregel for prioritering av undersøkelse og behandling av pasienter med livstruende skade eller sykdom.

A= Airway - Luftveier 

B= Breathing – Respirasjon/pust 

C= Circulation- Blodsirkulasjon 

D= Disability - Bevissthet 

E= Exposure/environment - Omgivelser 

X-ABCDE-prinsippet

X-ABCDE-prinsippet innebærer en tilpasning av ABCDE-prinsippet ved at man innretter innsatsen mot å stanse livstruende, massiv blødninger før andre undersøkelser og tiltak. (Brito et al. 2025 (nih.gov), American College of Surgeons, 2025 (facs.org))

X= eXsanguinating hemorrhage (massiv livstruende blødning) 

Grad av normering 

Slik brukes begrepene «skal», «bør» og «kan» til å angi grad av normering i teksten:  

• «skal»  brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt  

• «bør» eller «anbefaler» er en sterk anbefaling/råd, som vil gjelde de aller fleste  

• «kan» eller «foreslår» er en svak anbefaling/råd, der ulike valg kan være riktig  

Rettslig betydning 

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). 

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). 

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m. 

Tilstøtende normerende publikasjoner 

• Nasjonal veileder for helsetjenestens organisering på skadested
• Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold -PLIVO
• Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade
• Håndbok for nødetatene – Farlige stoffer - CBRNE (dsbinfo.no)

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgs-departementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger. 

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand. 

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak (Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer). På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt. 

Arbeidsform og deltakere 

Prosjektledelse 

Oppdraget med å revidere veilederen har vært ledet av avdeling beredskap i Helsedirektoratet, forankret i divisjon kommunale tjenester og beredskap  

Arbeidsgrupper 

Arbeidet har vært delt mellom en kjernegruppe (mindre arbeidsgruppe) og en utvidet arbeidsgruppe. 

Kjernegruppe  

Utvidet arbeidsgruppe  

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet, er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.