Nasjonal veileder for masseskadetriage

Høring av revidert versjon av nasjonal veileder for masseskadetriage.

Under behandling
Forventet ferdigbehandlet: 01. mai 2020

Høringsutkast

Kunnskapsgrunnlag: NAKOS-rapport masseskadetriage (PDF)

Se også: Gjeldende versjon av Nasjonal veileder for masseskadetriage

Høringsinnspill

Høringssvar sendes rune.rimstad@helsedir.no innen 1. april 2020.

Helsedirektoratet inviterer 4. mars 2020 til høringsseminar med presentasjon av
kunnskapsgrunnlag og erfaringer og diskusjoner rundt de etiske utfordringene ved
masseskadetriage
.

Om revisjonen

Det er internasjonalt bred enighet om at masseskadetriage er et viktig verktøy for effektiv pasienthåndtering ved større hendelser og katastrofer, og det er utviklet flere modeller for masseskadetriage.

Første utgave av Nasjonal veileder for masseskadetriage ble utgitt i 2013. Formålet med veilederen var å etablere nasjonale retningslinjer for masseskadetriage for alle typer innsatspersonell, innføre felles benevnelser og definisjoner for de ulike hastegradene, og å standardisere merkingen av pasientene på et stort skadested. Veilederen var en viktig milepæl i utviklingen av oppdaterte retningslinjer og planverk for helsetjenestens håndtering av store hendelser med mange skadde. I dag inngår veilederen i en større sammenheng med dokumenter som regulerer helsetjenestens innsats, tverretatlig samordning mellom nødetatene, redningstjenesten generelt og samarbeid med Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige organisasjoner og andre forsterkningsressurser.

Viktige momenter i denne revisjonen av veilederen har vært:

  • Å gjøre systemet for masseskadetriage enklere, gi klarere føringer for når masseskadetriage bør brukes og hvorfor det ikke bør brukes ved andre anledninger, å skille mellom primærtriage og sekundærtriage, og å samordne sivile og militære retningslinjer.
  • Barn og voksne i alle aldre triageres nå etter samme algoritme og det er samme flytskjema for helsepersonell og annet hjelpepersonell.
  • En del tekst og illustrasjoner beregnet på å forklare sammenhengen mellom masseskadetriage og ulike systemer for hverdagstriage er tatt ut.
  • Masseskadetriage forutsettes nå å være en del av systemet og planverket i tjenestene, slik at veilederen er mer fokusert på selve systemet for masseskadetriage.
  • I stedet for litteraturreferanser vises det til NAKOS-rapporten som oppsummerer kunnskapsgrunnlaget.

Helsedirektoratet vil rette en stor takk til de engasjerte fagmiljøene i helseforetakene og de nasjonale kompetansetjenestene for bidrag til denne revisjonen. En spesiell takk til Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) som har lagt ned et omfattende arbeid i revisjon av veilederen. NAKOS har utført en systematisk gjennomgang av eksisterende litteratur og hentet inn erfaringer med bruk av veilederen fra operativt personell og utdanningsinstitusjoner. Funnene er gjengitt i rapporten Masseskadetriage – En kartlegging av triagesystemer for håndtering av alvorlige hendelser og katastrofer (PDF), som legges ved høringsbrevet.

I høringen ber vi spesielt om tilbakemelding på illustrasjonene og de praktiske beskrivelsene av masseskadetriage.

Høringsinstanser

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
  • Forsvarets sanitet (FSAN/KAM)
  • Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum
  • Hovedredningssentralen i Nord-Norge
  • Hovedredningssentralen i Sør-Norge
  • KS
  • Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin
  • Nasjonal kompetansetjeneste for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap
  • Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)
  • Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi
  • Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin - NKLM
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Nasjonalt råd for akuttmedisin (NRA)
  • Nasjonalt senter for distriktsmedisin
  • Norges røde kors
  • Norsk folkehjelp
  • Norwegian Manchester Triage Group
  • Redningsselskapet - Norsk selskab til skibbrudnes redning
  • Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner
  • Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS)
  • Senter for medisinsk etikk
  • Stiftelsen norsk luftambulanse

Først publisert: 15.01.2020 Sist faglig oppdatert: 15.01.2020