Virksomheter og eiendommer med interne vannfordelingsnett skal ha drifts- og vedlikeholdsrutiner som bidrar til å hindre vekst og spredning av legionella via aerosol

Virksomheter og eiendommer med interne vannfordelingsnett omfattes av forskrift om miljørettet helsevern. Forskriften gjelder ikke i private hjem.

Forskrift om miljørettet helsevern § 12 (lovdata.no) stiller krav om internkontroll. Internkontrollen kan samordnes med øvrig internkontroll for virksomheten etter internkontrollforskriften.

Rutinene bør inkludere en vedlikeholdsplan og en driftslogg hvor målinger og avvik dokumenteres.

Den som skal planlegge legionellaforebyggende tiltak bør ha kunnskap om det spesifikke anlegget/systemet, og hva som kjennetegner dette. Det vil hovedsakelig være to systemer som forsyner tappepunkter med drikkevann:

Trykksystemer: Varmtvannet tilføres via en varmtvannsbereder eller en varmeveksler for fjernvarme. Vannet distribueres derfra gjennom en sirkulasjonsledning (vanlig i større bygninger) eller uten sirkulasjonsledning (vanlig i eneboliger og i mindre bygninger). Vannet sirkulerer i en kontinuerlig strøm tilbake til berederen, slik at varmtvann alltid er raskt tilgjengelig ved tappestedene uavhengig av avstanden fra varmtvannstanken.

Gravitasjonssystemer: Kan forekomme i såkalte miljøhus. Kaldt vann tilføres fra en lagertank plassert på tak, som sikrer jevnt trykk i hele anlegget. Vannet ledes til en varmtvannsbereder, der det varmes opp (ofte kun til en så lav temperatur at legionellabakterier kan etablere seg og vokse i anlegget). På solrike dager kan lagertanken også gi grunnlag for vekst av legionella.

Tiltak for å redusere mikrobiologisk vekst i vanninstallasjoner

Et riktig dimensjonert anlegg, kombinert med gode driftsrutiner som sikrer god vannsirkulasjon, høye nok varmtvannstemperaturer og lave kaldtvannstemperaturer, er den beste beskyttelsen mot legionellabakterier. For å få til dette må anlegget være dimensjonert til å forebygge og kunne håndtere legionella.

Konstruksjonsmessige forhold som kan bidra til å hindre legionella å etablere seg eller vokse i et vannsystem er å:

unngå materialer som gir grobunn for bakterier. Materialer må tåle vannkvaliteten og motstå korrosjon. Unngå fiberpakninger, naturgummi, hamp og linoljebaserte tettemidler.
bruke sirkulasjonsledninger for å unngå stillestående vann. Bedre gjennomstrømning gjør at biofilm/belegg ikke løsner like lett. Sørge for at sirkulasjonssløyfe har korte uttak til hver dusj.
unngå stillestående vann i avgreninger ved å innsnevre hovedrøret. Tvinger vann inn i siderøret og tilbake til hovedrøret.
plassere blandebatteri/blandeventil så nær tappestedet som mulig. Dersom det brukes felles blandebatteri, bør røret med blandet vann være kortest mulig.
unngå overdimensjonerte rør – de gir dårlig sirkulasjon. Dimensjoner ledninger for å opprettholde god vannbevegelse.

Anbefalte temperaturer for varmt- og kaldtvann

For å forebygge legionella er det viktig å holde varmtvannet varmt og kaldtvannet kaldt i hele systemet til enhver tid. For å lette rutinemessig tilsyn, bør det være temperaturmålere på vannet i bereder, ut fra bereder og på returvannet i sirkulasjonskretsen. Det kan legges til rette for bruk av håndholdte temperaturmålere som egner seg til å avlese varme utenpå rør.

Anbefalinger for kaldtvannssystem

Kaldtvannet bør være så kaldt som mulig, og under 20 °C. For å sikre dette kan det være nødvendig å isolere rørene og unngå å legge dem i varme gulv eller nær varmekilder.

Anbefalinger om avstander og plassering finnes i rapporten «Recommendations for prevention of legionella growth in installations inside buildings conveying water for human consumption» (European Committee for Standardization, 2012). Stillestående vann i kaldtvannsledninger bør ikke forekomme i oppvarmede rom eller i vegger i oppvarmede rom.

Anbefalinger for varmtvannsystemer (med varmtvannsbereder)

Vannet i berederen bør jevnlig varmes opp til minst 70 °C, også under varmeelementet.
Temperaturen ved tappestedet skal være minst 60 °C innen ett minutt.
Returtemperaturen i sirkulasjonssystemet må aldri være under 60 °C.
Kontrolltermostaten bør justeres for å sikre riktig tappevannstemperatur.
Store beredere bør ha tidsstyrt sirkulasjonspumpe for å hindre temperatursjikting (lagdeling).
Pumpen bør gå når vannforbruket er lavt, f.eks. om natten.
Beredere bør kobles i serie for bedre sirkulasjon og jevn temperatur.
Sirkulasjonsrør bør gå tilbake til berederen, eller via en varmekilde som holder vannet varmt

Ved lavere temperaturer, lavere forbruk eller tidsopphold

Temperaturen på vannet ut fra varmtvannsberederen bør ikke være under 55 °C i mer enn 20 minutter per dag. Hvis den synker for lavt, må tiltak iverksettes.

Hvis varmtvannsanlegget har stått ubrukt i over én uke, bør vannet varmes opp til over 70 °C i minst én time før bruk. Temperaturen måles mens sirkulasjonspumpene er i drift.

Sirkulasjonspumper som ikke er i vanlig bruk, bør startes minst én gang per uke.

For å oppnå god effekt av biocider, må riktig mengde biocid være til stede i hele anlegget før vannet tas i bruk.

Foroppvarmingstanker med overskuddsvarme bør varmes opp til minst 70 °C én gang i uken ved lavt forbruk. Dette kan gjøres ved å styre sirkulasjonen til tider med lite vannbruk.

I varmtvannsanlegg med fjernvarme

For å kunne utføre sjokkbehandling (varmebehandling) av tappevann, må varmeveksleren kunne reguleres slik at temperaturen overstiger 70 °C hos sluttbruker.

Ved bruk av varmepumpe bør temperaturen i fjernvarmenettet holdes så lav som mulig. Temperaturen i primærnettet varierer vanligvis mellom 60 °C og 120 °C, avhengig av årstid og produksjonsanlegg.

Som med varmtvannsberedere, bør fjernvarmeanlegg dimensjoneres slik at temperaturen på tappestedet når minst 60 °C innen ett minutt etter at vannet tappes. I større bygg er sirkulasjonsledning nødvendig for å sikre dette.

Fjernvarmeleverandøren bør kunne heve temperaturen til minst 70 °C ved behov for sjokkbehandling, enten direkte eller ved å instruere boligeier/kunde om hvordan det gjøres.

Avvik fra anbefalte temperaturer

Å avvike fra anbefalt minimumstemperatur (som nevnt over) kan vurderes ved permanent kontinuerlig biocidbehandling, dersom lavere vanntemperatur vil gi vesentlig bedre desinfeksjonsbetingelser. Minimumstemperaturen bør uansett alltid være over 50 °C på hele systemet innen ett minutt etter at kranen er åpnet.

Unngå skålding fra varmt vann

Varmt vann kan føre til skålding. For å redusere risikoen, bør blandeventiler og blandebatterier plasseres nær tappestedene. Skåldingsfaren er liten ved 60 °C ved kortvarig eksponering, men øker raskt ved høyere temperaturer.

Anbefalte maks-temperaturer (TEK17):

38 °C for personlig hygiene i barnehager, omsorgsboliger m.m.
55 °C for andre installasjoner

Retningsgivende verdier for skåldingsfare ved eksponering av bar hud for varmt vann
Varmtvannstemperatur (°C)	70	60	50
Eksponeringstid – Barn (sekunder)	<1	3	120
Eksponeringstid – Voksne (sekunder)	1	7	510

Unngå stillestående vann og beleggdannelse

God sirkulasjon i både kaldt- og varmtvannssystemet reduserer risikoen for beleggdannelse (biofilm) i rørene. Ved lav gjennomstrømning blir belegget løsere og løsner lettere, noe som kan føre til spredning av bakterier. Sirkulasjonsledninger brukes derfor benyttes så langt det lar seg gjøre.

For å forebygge beleggdannelse i vannrør gjelder følgende:

Regelmessig gjennomspyling: Spyl både kaldt og varmt vann minst én gang i uken – spesielt på lite brukte steder som servanter, toaletter og dusjer.
Fjern blindrør: Kapp eller plugg rør som ikke er i bruk så nært hovedledningen som mulig. Rør som ikke kan fjernes, kan utstyres med tappekran for ukentlig spyling (1–2 minutter med fullt trykk). Vanntemperaturen er ikke avgjørende.
Ved vannbehandling: Spyl gjennom anlegget jevnlig slik at kjemikaliene når ut til alle tappepunkter. Hvor ofte du må spyle, avhenger av hvor stabile stoffene er.
Etter stillstand i tappesteder: Unngå aerosoler ved å tappe det første vannet forsiktig, f.eks. ved å lede vannet ned i en bøtte.
Dusjanlegg med felles blandebatteri: Bruk sirkulasjonssløyfe med korte rør til hver dusj for å begrense stillestående vann og redusere bakterievekst.

Innsnevring på hovedrør gir sirkulasjon i siderør (FHI)

Fremtving sirkulasjon i siderør: Innsnevring av hovedrør kan bidra til bedre sirkulasjon i tilknyttede rør, se illustrasjon.
Unngå stillestående vann: Bruke beredskapspumper vekselvis og minst én gang i uken.
Automatisk gjennomspyling: Kan installeres i dusjanlegg.
Installere tappemuligheter for tømming av slam: Kan gjøres på varmtvannsberedere og akkumulatortanker.

Rengjøring og desinfeksjon

I bygninger i risikokategori 1, for eksempel sykehus, sykehjem og andre institusjoner for mennesker med svekket immunforsvar, vil det være nødvendig med hyppigere rengjøring og desinfeksjon enn i andre bygg, eventuelt bør man i slike bygg ha kontinuerlig virkende bekjempningstiltak mot legionellavekst, se Vannbehandlingsmetoder.

Rengjøring av distribusjonssystemet (varmtvann, og i noen tilfeller kaldtvann) bør utføres

etter risikovurdering og ved behov, når det er nødvendig ifølge vedtatt plan, eller hvis tilsyn og analyser viser avvik
etter stillstand i over én måned, f.eks. hoteller i lavsesong eller skoler etter ferie
etter vedlikehold eller endringer i anlegget, dersom arbeidet kan ha økt risiko for legionellavekst
ved eller etter utbrudd/mistanke om legionellose, etter prøvetaking er utført
før desinfeksjon. Anlegget skal være så rent som mulig før desinfisering.

Desinfeksjon kan gjøres med

sjokkoppvarming (se kapittelet om Vannbehandlingsmetoder. Dersom det viser seg at sjokkoppvarming ikke lar seg gjennomføre for eksempel på grunn av begrenset varmtvannskapasitet, komplekse ledningssystem eller at prøver viser at behandlingen ikke er god nok, kan også kjemikalier vurderes.
kjemiske desinfeksjonsmidler, som kontinuerlig eller periodisk behandling. Det er viktig at alle deler av anlegget behandles, ikke bare de partiene som er lett tilgjengelige. Les mer om dette under kapittelet Vannbehandlingsmetoder.

Hyppigere rengjøring og desinfeksjon anbefales i bygg i risikokategori 1, som for eksempel sykehus og andre institusjoner for mennesker med svekket immunforsvar. Her kan det være naturlig å vurdere kontinuerlig virkende bekjempningstiltak mot legionellavekst. Basert på risikovurderingen bør man overveie om det er nødvendig å tømme og skylle varmtvannsberedere og -magasiner med jevne mellomrom.

Rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og -slanger bør gjøres

minst kvartalsvis. Demonter dusjhodet og slangen og la de ligge i ca. 30 minutter i en 10-liters bøtte med vann tilsatt 10-20 milliliter (1–2 korker) husholdningsklor (ca. 4 % klorløsning), som man får kjøpt i en dagligvarehandel. Fjern slam i dusjhodet med en børste før desinfeksjon. Vannet med klorløsningen må fylle hele ledningen/dusjhodet for å unngå luftlommer.
spesielt i anlegg hvor man ikke bruker kontinuerlig vannbehandling. Det kan være hensiktsmessig med dobbelt sett slanger/dusjhoder slik at ferdig rengjort utstyr kan monteres. Ved lagring av rengjorte slanger/dusjhoder bør de oppbevares slik at de får tørke helt ut.
minimum kvartalsvis, ved hjelp av sjokkoppvarming, dersom dusjhodene og/eller slangene/rørene fra blandebatteriet til dusjhodene ikke lar seg demontere.

Andre tiltak kan være å

sørge for tilstrekkelig varmt vann ved tappesteder, for eksempel ved å installere omgåelsesventiler («by-pass») forbi blandeventiler i tekniske rom og på sentrale termostatstyrte blandebatterier
skape mindre aerosoldannelse ved å ha dusjhoder med store dyseåpninger, og eventuelt redusert trykk i slangen/ledningen. Kan være aktuelt for nøddusjer.
bruke varmebehandling eller desinfeksjon av polett-dusjer som har lav brukerhyppighet.
holde tanker/sisterner for lagring av kaldt vann slik at de ikke oppvarmes av solen. De må kunne inspiseres visuelt, kunne tømmes helt og være tilrettelagt for rengjøring og desinfeksjon.

Mikrobiologiske analyser

I forbindelse med overvåking og kontroll av legionella bør det foreligge et prøveprogram for kimtall og eventuelt legionellaanalyser. Se kapittelet Mikrobiologiske analyser.

Sjekklister

Eksempler på sjekklister knyttet til interne vannfordelingsnett finnes under kapittelet Risikokartlegging og forebyggende tiltak.

Direktoratet for byggkvalitet. (). Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning, § 15-5. Innvendig vanninstallasjon Hentet fra https://www.dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/15/ii/15-5

European Committee for Standardization. (2012). Recommendations for prevention of Legionella growth in installations inside buildings conveying water for human consumption Hentet fra https://standards.iteh.ai/catalog/standards/cen/0c85ec68-3626-4587-86d8-195abc1e8b01/cen-tr-16355-2012?srsltid=AfmBOopnMEn8-ZEN7LBE6jygBbHxmEaSX4BnR2dEFeFRlOLwsQ0AFKw4

Stout, J. E., Muder, R. R., Mietzner, S., Wagener, M. M., Perri, M. B., DeRoos, K., Goodrich, D., Arnold, W., ... Yu, V. L. (2007). Role of environmental surveillance in determining the risk of hospital-acquired legionellosis: a national surveillance study with clinical correlations. Infect Control Hospital Epidemiology, 28(7), 818-24.

Stout, J. E., & Yu, V. L. (2010). Environmental culturing for Legionella: can we build a better mouse trap?. Am J Infect Control, 38(5), 341-3.

World Health Organization. (2007). Legionella and the prevention of legionellosis Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9241562978

Siste faglige endring: 07. januar 2026 Se tidligere versjoner