Kravet er hjemlet i forskrift om miljørettet helsevern § 11b andre ledd (lovdata.no). Med utgangspunkt i en risikokartlegging, skal vurdering av risiko gi grunnlag for å fastsette rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot legionella, jf. forskriften § 11b andre ledd.
Risikokartlegging- og vurdering bør utføres av personell med kunnskap om det tekniske anlegget og legionellaforebygging (helst et tverrfaglig team).
Kartlegging av risiko, og bruk av risikokategorier
Risikovurderinger forutsetter god kunnskap om det tekniske anlegget. Det skal foretas en kartlegging, slik at man har fullstendig oversikt over vannforsyningssystemet, både relatert til anleggets utforming, prosessrelaterte faktorer og vekstbetingelser. Kartleggingen bør ta utgangspunkt i etablerte rutiner for drift og vedlikehold, eksisterende tegninger/oversikt over anlegget, og en oversikt over mulige risikoområder, som blant annet:
- tappepunkter som kan spre aerosol
- blindledninger eller andre soner hvor vann kan bli stående uten sirkulasjon
- vanntemperaturer i varmt- og kaldtvannssystemene, tatt på de mest kritiske områder, inklusive tappepunktene
- brukerhyppighet av tappepunkter
- fastsettelse av risikokategori
Risikokategorier er en viktig del av risikovurderingen, og brukes for å gi ansvarlige for virksomheter og eiendom et grunnlag for å kunne vurdere omfanget av de forebyggende tiltakene mot legionella, med grunnlag i anbefalingene i veiledningen. Videre gir det et insitament på hvor stor risikoen for spredning av legionellabakterier er, samt hvilke konsekvenser dette kan få. En risikokategori for en innretning/system blir ikke endret selv om man setter inn forebyggende tiltak og med det minsker risikoen.
Risikokategori | Beskrivelse | Eksempler |
|---|---|---|
Kategori 1: | Spredning fra innretninger som kan skje over et stort areal eller over begrensede områder der mange mennesker kan bli eksponert. Spredning fra innretninger der personer i risikogruppene er spesielt utsatt. Risikokategori 1 bør følges opp med de mest omfattende rådene som gis. | Kjøletårn, luftskrubbere der vekstbetingelsene for legionellabakterier er til stede, offentlig tilgjengelige boblebad, VVS-systemer i sykehus og andre institusjoner og steder der mennesker i risikogruppene kan bli eksponert, innendørs fontener, befuktningsanlegg basert på forstøvning av vann (avhengig av beliggenhet). |
Kategori 2: Begrenset smittepotensial | Spredning fra innretninger som kan føre til at et begrenset antall mennesker blir eksponert, eller der faren for vekst og spredning er liten. | Interne vannfordelingsnett som forsyner personer med lav smitterisiko, innen- og utendørs bilvaskeanlegg, utendørs fontener m.v. |
Kategori 3: | Innretninger som benyttes av enkeltindivider eller små grupper av mennesker utenfor risikogruppene, eller anlegg hvor legionellavekst er usannsynlig. For anlegg i risikokategori 3 vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig med relativt enkle tiltak. | Interne vannfordelingsnett som forsyner få mennesker utenfor risikogruppene, lager- og kontorbygg, høytrykkspylere og andre innretninger i eget hjem. |
Risikovurdering
Hensikten med risikokartleggingen er å kunne foreta en vurdering (fare og konsekvens) av hvilke elementer som utgjør størst risiko for oppvekst og spredning av legionellabakterier. En slik vurdering vil danne grunnlag for prioritering av tiltak. Betingelser for etablering og vekst av legionellabakterier er nærmere beskrevet i avsnittet «Legionellabakterien og dens vekstbetingelser» i kapittelet Bakgrunn, metode og prosess.
En risikovurdering bør være oppdatert og skriftlig dokumentert, og gjentas minimum hvert år.
Den bør bygge på:
- anleggets risikokategori (se avsnitt over)
- sannsynlighet og konsekvens av legionellaforekomst i anlegget, alvorligheten/risiko for de ulike brukergrupper, og hvor mange som kan bli eksponert for legionellaforurenset aerosol (eksponeringspotensialet)
- kartlagte risikoområder i hele systemet; varmt- og kaldtvannsystemet, varmtvannstanker, akkumulatortanker og andre tilhørende installasjoner
- historikk og resultater av mikrobiologiske analyser (se Mikrobiologiske analyser)
- eksisterende og forebyggende drifts- og vedlikeholdsrutiner, behandlingsmetoder, og resultatene av tiltakene
- individuell vurdering, da anlegg kan være svært ulike med hensyn til utforming og vekstbetingelser
- årstidsvariasjoner eller tidsopphold som kan ha betydning for vekstbetingelsene
- eventuelle endringer i prosess- og driftsbetingelser
Tegninger og kart i risikovurderingen
Tegninger og kart som brukes i risikovurderingen bør gi god informasjon om anlegget og temperaturforhold, og omfatte
- hoved- og sekundærsystem inkludert vanninntak, sirkulasjonsledninger, stammer og endeledninger
- ventiler, pumper og andre komponenter av betydning for transport av vannet, for eksempel lager- og trykktanker
- hvilke rør som transporterer varmt/kaldt vann, blandet vann og strømningsretning
- type tappepunkter, samt blindledninger og tappepunkter som sjelden eller aldri er i bruk (f.eks. nøddusjer), Det kan også gjelde rørledninger tilknyttet back-up pumper som ikke er i bruk, eller andre ledninger med liten gjennomstrømning.
- varmtvannsberedere, sisterner, forvarmeberedere/akkumulatortanker, vekslere mv.
- installasjoner som skal hindre eller bekjempe legionellavekst i anlegget
- installasjoner for bløtgjøring av vannet (avherdingsfiltre) og annet vannbehandlingsutstyr
- oversikt over temperaturen på vannet, og hvor høy temperatur som kan nås ved de ulike tappepunktene. Det er viktig å få med tappesteder som ligger lengst unna.
Tegningene bør oppdateres når
- utformingen av vannforsyningsnettet endres
- nytt sanitærutstyr installeres
- nye rørmaterialer benyttes
- ledninger stenges av (blinding)
- risikovurdering skal foretas