11. Luftskrubbere

Luftskrubbere regnes som høyrisikoanlegg (risikokategori 1) på grunn av deres store potensial for å spre smitte over store områder eller til mange mennesker. Det er derfor avgjørende at rutiner for drift, vedlikehold og kontroll fastsettes med utgangspunkt i en grundig risikovurdering, jfr. forskrift om miljørettet helsevern §11b. Risikovurderinger er nærmere omtalt i Risikokartlegging og forebyggende tiltak.

Risikovurderingen må tilpasses både anleggstype og driftsforhold for å sikre effektiv smitteforebygging. På grunnlag av en slik gjennomgang vurderes behovet for tekniske endringer og endringer i drifts- og vedlikeholdsrutiner. Drifts- og vedlikeholdsrutinene, spesielt rengjøring og desinfeksjon, bør være gjenstand for en løpende risikovurdering.

Nødvendig kompetanse behøves

Personalet som utfører risikovurderingen bør ha nødvendig erfaring og kompetanse. Det er viktig at prosessen fram til fastsetting av drifts- og vedlikeholdsrutiner gjør at de ansvarlige i ulike funksjoner blir kjent med eget anlegg. Det anbefales derfor at risikovurderingen utføres og driftsopplegget fastsettes av et tverrfaglig team.

Luftskrubbere, også bare kalt skrubbere, kan benyttes både til å fjerne gassformige komponenter, for eksempel forsurende eller luktende gasser, og partikler/støv. De har således en rekke forskjellige bruksområder og benyttes av mange forskjellige typer virksomheter. Eksempler på bruksområder for skrubbere står under avsnittet Begrunnelse.

En risikovurdering for luftskrubbere bør

• kartlegge områder med temperaturer som kan fremme legionellavekst
• vurdere muligheter for korrosjon på overflater som gir bakterier og amøber bedre feste og mer næring
• vurdere strømningsforhold og vannkvaliteten i risikoområdene, og sannsynlighet for biofilmdannelse, løsrivning og bakterievekst
• undersøke om infisert væske kan transporteres til områder hvor det kan dannes aerosoler
• beskrive bruken og forventet effekt av veksthindrende midler i systemet, basert på dokumentasjon ved dette eller tilnærmet identiske anlegg
• beskrive muligheten for grundig rengjøring av utsatte deler av anlegget (vekstområder for legionella og transportveien for væske frem til steder hvor aerosoler kan spre væsken)
• kartlegge avgass fra luftskrubbere som bør behandles/renses (f.eks. med varme, filtrering eller desinfeksjon) for å hindre spredning av legionella. Rensetrinnets effekt og driftstid må vurderes nøye.
• beskrive forebyggende tiltak som gjøres/er gjort (drifts- og vedlikeholdsrutiner, behandlingsmetoder) og beredskapsrutiner ved utbrudd eller ved mistanke om utbrudd
• ta hensyn til prøver tatt fra skrubbervann som viser risiko for mikrobiologisk vekst
• resultere i drift- og vedlikeholdsrutiner, fastsatt igjennom en prosess i et tverrfaglig team, som sikrer kunnskap om og eierskap til anlegget

Forskrift om miljørettet helsevern § 11b første ledd stiller krav til virksomheter at innretningene skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol.

Luftskrubbere bør utformes slik at

• det oppnås best mulig renseeffekt ved god kontakt mellom væske og luft/gass, gjerne gjennom fordeling av væsken som små dråper eller film for å øke overflaten og dermed overføringen av forurensninger
• væskens egenskaper tilpasses forurensningene som skal fjernes
• hele anlegget, inkludert rør, pumpehus, tanker, prosesskammere (der renseprosessen foregår) og dråpefangere/fuktavskillere osv., må kunne rengjøres og desinfiseres for å hindre vekst av legionellabakterier
• dråpefangerne er utformet på en måte at utslipp reduseres. Dråpefangere kan selv være kilder til legionella og aerosoldannelse hvis de ikke rengjøres godt, selv ved god vannkvalitet. Rengjøring av dråpefangere og dyseutside er viktig når prosessvannet inneholder organisk materiale

Forskrift om miljørettet helsevern § 12 stiller krav om internkontroll for blant annet luftskrubbere for å hindre spredning av legionella via aerosol. Internkontrollen kan samordnes med øvrig internkontroll for virksomheten etter internkontrollforskriften.

Skriftlige prosedyrer bør inkludere driftsrutiner og vedlikeholdsplaner for kontroll, overhaling og rengjøring av de ulike komponenter i anlegget. Det bør også foreligge skriftlig dokumentasjon knyttet til målinger og avvik i en driftslogg. Leverandørens anbefalinger for rengjøring og desinfeksjon bør følges og inngå i serviceavtaler, og være gjenstand for en løpende risikovurdering.

Hensynet til forebygging av legionellavekst bør fremgå i internkontrollen. Det bør foreligge instrukser for hvordan rengjøring og biocid-/varmebehandling skal utføres. Rutiner og kontrolltiltak bør kvalitetssikres og dokumenteres, slik at det er mulig å kontrollere at oppfølgingen har vært tilfredsstillende. Kontrolltiltakene bør bestå av

• kontrollparametere som er relevante for legionellavekst/-spredning
• kontrollparametere som er relevante for styring av skrubber, eventuell vannbehandling og andre aktuelle prosesser
• hvilke komponenter som krever rutinemessig rengjøring, desinfeksjon og tilsyn for øvrig
• tidsintervall for sjekk av komponenter/ledninger etc. i henhold til risikovurderingen
• vurderingskriterier for når tiltak må iverksettes, og rutiner for iverksetting av tiltak
• Tidsintervall for overhaling, rengjøring og biocidbehandling, evt. også varmebehandling

For luftskrubbere skal det minst hver måned utføres mikrobiologisk prøvetaking, med mindre det kan dokumenteres at vekst og spredning av Legionella ikke vil kunne forekomme, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 11b tredje ledd.  

Hensikten med mikrobiologiske analyser er å kontrollere at drifts- og vedlikeholdsrutinene er tilfredsstillende. Omfanget av analyser og valg av analyseparametere vil variere avhengig av bl.a. kunnskap om effektiviteten av behandlingsmetoden som er valgt, og erfaringer fra eget anlegg. Eieren eller den som er ansvarlig for luftskrubberen bør ha god kunnskap om de mikrobiologiske forholdene i luftskrubberen for å kunne sørge for tilfredsstillende vern mot legionella, jf. forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a. Ved mikrobiologisk prøvetaking er det viktig at den som planlegger for dette har kunnskap om forholdene i anlegget, da variasjoner i vannkvalitet og driftsforhold påvirker resultatene.

Den mikrobiologiske overvåkingen bør bestå i å

• ta månedlige analyser av kimtall (36 °C) og legionellabakterier det første året med nye drifts- og vedlikeholdsrutiner. Mikrobiologiske analyser er viktig som en del av grunnlaget for innføring av forebyggende tiltak, og effekten av tiltakene.
• når anlegget er i drift, ta månedlige mikrobiologisk prøver etter krav i Forskrift om miljørettet helsevern, med mindre man kan dokumentere at legionellavekst ikke kan forekomme. Omfanget- og valg av analyseparametere vil avhenge av behandlingens effekt og erfaringer med anlegget.
• bruke Legionella spp. som indikator for mulig vekst av alle typer legionellabakterier. Ved funn av Legionella spp. anbefales det også å analysere for Legionella pneumophila serogruppe 1. Denne regnes som særlig smittefarlig, og tiltak er mer presserende.
• ta prøver både fra væske og biofilm i områder med gunstige forhold for bakterievekst
• ta legionellaprøver før rengjøring og desinfeksjon ved sykdomsutbrudd eller mistanke om dette. Det bør tas prøver både fra vannfasen og fra fuktige overflater hvor det kan løsrives vanndråper til luften.

For mer informasjon om analysemetoder henvises til Mikrobiologiske analyser.