Supervisører og veiledere skal tilbys opplæring i kompetansevurdering
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Overgangen fra en vurderingspraksis som i hovedsak har bestått av kvantitative krav og uformelle vurderinger, til ny spesialistutdanning hvor LIS-en skal dokumentere oppnåelse av alle læringsmål i spesialiteten, krever målrettet kompetanseoppbygging og god rolleforståelse blant veiledere, supervisører og ledere. Ledere og andre med ansvar for å lage planer for vurdering må ha grunnleggende kjennskap til vurderingens funksjon i et utdanningssystem og til de ulike vurderingsformenes styrker og svakheter. Veiledere og supervisører må ha kompetanse i bruk av vurderingsmetodikk, inkludert kompetanse i å gi læringsfremmende tilbakemeldinger.
Det er et betydelig felles gods av ferdigheter i kommunikasjon, veiledning og supervisjon. Opplæring i kompetansevurdering vil derfor kunne inngå i både veilednings-, supervisjons- og kommunikasjonstreningen.
Det forutsettes at det innføres opplæring for de som skal planlegge og gjennomføre kompetansevurdering, gjerne ved bruk av "Train the trainer"-modellen (se under pkt. praktisk)
Opplæring av kompetansevurdering kan skje på følgende måte:
1. Grunnutdanning for alle (overleger og LIS-er):
Alle supervisører får grunnopplæring i supervisjonsmetodikk med vekt på å kunne gi LIS-ene en konstruktiv tilbakemelding, både gjennom daglige og uformelle muntlige tilbakemeldinger og systematisk tilbakemelding ved bruk av observasjonsverktøy. Dette er en omfattende oppgave, da praktisk talt alle erfarne leger har supervisjonsoppgaver overfor LIS-ene. For å nå flest mulig kan e-læring tas i bruk, eller supervisjonsmetodikk kan være tema i internundervisning. Alle supervisører bør i tillegg ha tatt et grunnkurs i klinisk kommunikasjon på et nivå tilsvarende læringsmål for kommunikasjon i FKM.
Siden de aller fleste veiledere også er eller har vært supervisører, og LIS-ene har læringsmål som omfatter veiledning og kommunikasjon kan denne grunnopplæringen ligge i bunnen for både veiledere, supervisører og LIS-er.
2. "Train The Trainer"-opplæring for noen:
Et korps av nøkkelpersoner innen hver virksomhet eller grupper av kommuner læres opp for å bidra til opplæring av supervisører og veiledere lokalt. En god opplæring vil kunne gjennomføres ved et kursprogram over 8-10 dager over 2-3 år, med et basiskurs i klinisk kommunikasjon i bunnen og opplæring i supervisjons- og veiledningspedagogikk med vekt på teori, praktiske øvelser og utprøvning av ulike opplærings- og vurderingsmetoder i praksis. Etter hvert vil disse nøkkelpersonene kunne tilby kurs for supervisører og veiledere lokalt.
Begrunnelse
I tilknytning til grunnutdanningen i medisin bruker universitetene mye ressurser på å utvikle gode vurderingsformer og på å støtte de vitenskapelig ansatte gjennom kompetansebygging på vurdering. På samme måte vil dette være et mål innen spesialistutdanningen for de som innehar vurderingsansvar av læringsaktiviteter eller læringsmål for LIS. I de flest andre europeiske og nordamerikanske land gjøres dette systematisk for å sikre at LIS-ene innehar den kompetansen de skal ha som ferdige spesialister.
Helsedirektoratet (2019). Supervisører og veiledere skal tilbys opplæring i kompetansevurdering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 21. mai 2019, lest 16. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kompetansevurdering-av-leger-i-spesialisering/planlegging-gjennomforing-og-kompetanseoppbygging-i-vurderingsarbeidet/supervisorer-og-veiledere-skal-tilbys-opplaering-i-kompetansevurdering