Gå til hovedinnhold
ForsidenHelse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordningerMiljø- og helsekrav til virksomheter § 4

Det bør avsettes tilstrekkelig areal på skolens uteområde, og bruk av kompenserende tiltak ved mindre areal bør som hovedregel unngås (HØRINGSUTKAST)

Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Ekstern høring:

Høringsfrist er 1. november 2025. Mer informasjon på høringssiden.

Dersom skolens uteområde er mindre enn anbefalt arealnorm (50 m² per elev ruralt, 30 m² per elev urbant), og det vurderes at uteområdet ikke oppfyller forskriftens krav til et helsefremmende miljø, må det iverksettes kompenserende tiltak. Tiltakene må kunne dokumenteres og vurderes helhetlig opp mot forskriftens krav.

Eksempler på bruk av kompenserende tiltak 

  • Bruk av tilleggsarealer:
    • Unngås som hovedregel.
    • Plassering: Bør ligge i umiddelbar nærhet (<200m) og fortrinnsvis i direkte tilknytning til skolens område.
    • Egnethet: Arealet må være trafikksikkert trygt (trafikk, støy, forurensning) og egnet for elevenes bruk (sol/skygge, funksjoner). Naturkvaliteter er en fordel.
    • Tilgjengelighet: Sikre trygg adkomst, helst uten kryssing av trafikkert vei. Vurder konsekvenser for andre brukere hvis offentlige arealer benyttes.
    • Organisering: Tydelig plan for tilsyn, transport og sikkerhet må foreligge.
  • Bruk av takterrasser:
    • Unngås som hovedregel: Tak er ikke en fullgod erstatning for areal på bakkenivå.
    • Krav ved bruk: Dersom tak må benyttes, stilles det krav til sikkerhet, universell utforming, tilgjengelighet (også for nærmiljø), sol-/vindskjerming, og at konstruksjonen tåler beplantning og annen belastning.
  • Organisatoriske tiltak:
    • Delt friminutt: Kan være en løsning for å sikre større plass for elevene.
    • Tilsyn: Planer for tilsyn, spesielt ved bruk av tilleggsarealer, må beskrives og godkjennes.

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 4 stiller krav om at uteområdet skal fremme helse, trivsel, lek og læring. Når anbefalt arealnorm ikke nås, må det vurderes om kravet likevel er oppfylt, eller om kompenserende tiltak er nødvendig. Gode uteområder er avgjørende for å fremme fysisk aktivitet, noe som kan utgjøre 40-50% av anbefalt daglig aktivitetsnivå og er viktig for barns utvikling, helse, konsentrasjon og skoleprestasjoner. Uteområdene er også viktige sosiale møteplasser som bør utformes for å fremme sosial interaksjon og samhandling.

Videre har skolens uteområder en utvidet rolle som nærmiljøanlegg, tilgjengelig for egenorganisert aktivitet også utenfor skoletid, noe som kan ha stor betydning for aktivitetsnivået til barn og unge. Med innføringen av Kunnskapsløftet 2020 og en økende vektlegging på praktisk og utforskende læring, skal skolens uteområder i større grad fungere som pedagogiske læringsarenaer. Dette stiller krav til uteområdenes utforming og tilgjengelighet for undervisningsformål. Tilgang til nærnatur, som skolens uteområder kan representere, er også forbundet med høyere fysisk aktivitetsnivå og har positiv innvirkning på helse og trivsel, spesielt for barn.

Kunnskapsoppsummeringen (NMBU, 2019) beskriver bruk av tilleggsarealer, uteområde på tak eller organisatoriske tiltak som mulige kompenserende tiltak. Kunnskapsgrunnlaget peker imidlertid på klare utfordringer. Kartleggingsrapporten (NINA, 2025) viser at skoler med små uteområder ofte mangler egnede tilleggsarealer i nærheten. NMBU-rapporten viser til at takløsninger har mer utbredt bruk av gummiasfalt og mindre naturinnslag. Videre viser den til at takløsninger kan redusere utetid, er mindre tilgjengelige og derfor ikke er en fullgod erstatning for uteområder på bakken. Økt kvalitet som kompensasjon for mindre areal er vanskelig å ivareta, da mindre areal ofte medfører redusert kvalitet og mindre naturinnslag.

Kompenserende tiltak er derfor nødløsninger som krever grundig vurdering og dokumentasjon for å sikre at forskriftens krav, samt de mange viktige funksjonene skolens uteområder skal fylle, ivaretas.

Referanser

  • Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). (LOV-2011-06-24-29)
  • Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (FOR-2023-06-09-867).
  • Thorén, K.H., Nordbø, E.C.A., Nordh, H., & Ottesen, I.Ø. 2019. Uteområder i barnehager og skoler – Hvordan sikre kvalitet i utformingen. NMBU, Fakultet for landskap og samfunn.
  • Nordbø, E.C., Venter, Z.S., Ulset, V.S., Figari, H., Hansen, J., Korkou, M. & Scott, S. 2025. Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler. NINA Rapport 2551.

Siste faglige endring: 19. juni 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Det bør avsettes tilstrekkelig areal på skolens uteområde, og bruk av kompenserende tiltak ved mindre areal bør som hovedregel unngås (HØRINGSUTKAST) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 19. juni 2025, lest 12. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helse-og-miljo-i-barnehager-skoler-skolefritidsordninger/miljo-og-helsekrav-til-virksomheter-4/det-bor-avsettes-tilstrekkelig-areal-pa-skolens-uteomrade-og-bruk-av-kompenserende-tiltak-ved-mindre-areal-bor-som-hovedregel-unngas

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: