Ida (14) ønsker ikke at foreldre eller barnevernstjenesten skal involveres i helsehjelp

I denne brukerhistorien møter vi Ida (14) som bor på institusjon. Hun ønsker ikke at foreldre eller barnevernstjenesten skal involveres i helsehjelpen hun får.

Ida er 14 år og har vokst opp i en trygg familie med foreldre og et yngre søsken. Etter at hun begynte på ungdomsskolen, startet hun med narkotika og fikk raskt et svært høyt fravær. Foreldrene søkte hjelp hos barnevernet og Ida bor nå på institusjon som et frivillig tiltak, noe Ida selv er sterkt imot og i opprør. Ettersom opphold på institusjon er et frivillig tiltak, har hennes foreldre derfor samtykkekompetanse i forhold til helsehjelp.

En kveld blir hun tatt med til legevakten. Hun er ruset, hallusinerer og forteller at hun har blitt voldtatt. Helsepersonellet er bekymret og ønsker å henvise henne til en akuttvurdering i BUP etter undersøkelse ved overgrepsmottaket.

Ida ønsker ikke at foreldrene eller barneverntjenesten skal involveres.

Ved legevakten

Helsepersonell skal informere jenta om at på grunn av hennes alder skal foreldre som hovedregel involveres og har rett på innsyn i hennes helse og helsehjelp. Helsepersonell skal høre jentas begrunnelse for å ikke involvere foreldre/barnevern, og gjøre en vurdering av om hun har grunner som bør respekteres.

På grunn av hennes alder, at hun er ruset og blitt utsatt for overgrep vurderer helsepersonellet at det lite trolig at hun er i stand til å ta vare på seg selv. Foreldre og barnevernsinstitusjon skal da varsles om at hun er på legevakten. Helsepersonell skal dokumentere denne vurderingen og registrere at foreldrene samtykker til helsehjelpen, i pasientjournalen (krav 4).

Foreldrene skal informeres om at Ida er ruset og at hun skal undersøkes på overgrepsmottaket, og at helsepersonell anbefaler akutthenvisning til BUP, da det er avgjørende for at foreldrene skal følge henne opp videre.

Legevakten kan unnta innsyn i deler av helseopplysningene i pasientjournalen, dersom Ida av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at foreldre skal ha innsyn og helsepersonell mener at det ikke er nødvendig for å ivareta barnet videre hjemme eller i institusjon. Legevakten kan også velge å unnta innsyn i henvisingen til BUP dersom den inneholder informasjon som bør unntas foreldrene (krav 6).

Ved overgrepsmottaket

På overgrepsmottaket gjennomføres både medisinske undersøkelser og en rettsmedisinsk undersøkelse for å sikre bevis.

Opplysninger som kan brukes i etterforskning eller rettssak, og som inneholder informasjon om tredjeparter, skal verken barnet eller foreldrene ha innsyn i. Overgrepsmottaket skal derfor unnta disse opplysningene fra både barnet og foreldrene, i tråd med krav 5.

Ved BUP

Foreldre og barneverninstitusjon skal informeres om planen for helsehjelpen i BUP. Også her skal Ida informeres om at foreldre som hovedregel skal involveres og ha tilgang til digitale tjenester. Helsepersonell skal lytte til hennes synspunkter før endelig beslutning tas.

Selv om Ida vurderes som ikke moden nok til å håndtere helsehjelpen selv, kan helsepersonell begrense innsyn i enkelte journalopplysninger.

Innsyn kan unntas dersom opplysningene:

• kan hindre god utredning eller behandling  jf. pbrl. § 3-4 andre ledd.
• gjelder tredjepartsopplysninger, f.eks. familieforhold eller opplysninger om voldtekten kan unntas fra innsyn etter hpl. § 21 (krav 6).

På Helsenorge

• Foreldrene vil se at Ida har vært på legevakten og overgrepsmottaket, samt deler av informasjonen fra pasientjournalen der.
• Foreldrene vil se at hun er henvist til spesialisthelsetjenesten, men ikke innholdet i henvisningen dersom legevakten har nektet foreldreinnsyn.
• Foreldrene vil se timeavtaler i BUP, som kan videreformidles til institusjonen der Ida bor.
• De vil ikke se notater, tester eller prøvesvar som helsepersonell har nektet innsyn i, eller som virksomheten har unntatt fra både pasient‑ og foreldreinnsyn.