Eksempler på andre behandlingsmetoder enn bruk av avhengighetsskapende legemidler er motiverende intervju, kognitiv adferdsterapi, psykoedukasjon, fysikalsk behandling, legemidler som ikke er avhengighetsskapende, lærings- og mestringsstrategier og frisklivstilbud eller andre kommunale tverrfaglige tilbud. For allmennleger er det nyttig å gjøre seg kjent med relevante behandlingstilbud i egen kommune.
Ved bruk av andre behandlingsmetoder er det viktig å sikre nødvendig oppfølging av pasienten, slik at forverring eller uteblitt bedring blir fanget opp og at man slik unngår økende behov/ønske hos pasienten for avhengighetsskapende legemidler. Noen pasienter kan ha vanskelig for å nyttiggjøre seg andre behandlingsmetoder. Slike vansker bør erkjennes, men er i seg selv ikke god grunn for fast bruk av avhengighetsskapende legemidler.
En biopsykososial tilnærming kan bidra til en helhetlig forståelse av pasientens situasjon. Den biopsykososiale modellen legger til grunn at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer virker sammen og påvirker hvordan pasientens helsetilstand utvikler seg, oppleves og håndteres. Forståelsesmodellen kan slik danne utgangspunkt for vurdering av hvilke behandlings- og oppfølgingstiltak som er hensiktsmessige for den enkelte pasient (Sundhedsstyrelsen, 2023).
Ved en helhetlig tilnærming kan behandlingsmål, utover symptomlindring, være å fremme livskvalitet, mestring og muligheten til å leve et selvstendig og meningsfullt liv.
I de følgende avsnittene gis eksempler på andre behandlingsmetoder- og tilbud og relevante kunnskapskilder:
Generelle behandlingsmetoder og -tilbud
Søvnproblematikk
Angstproblematikk
Smerteproblematikk
Langvarige smerter er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer (Treede et al., 2019). Det kan skilles mellom langvarig primær smerte, det vil si langvarig smerte som ikke skyldes sykdom eller skade, og langvarig sekundær smerte, som er smerte som følge av en underliggende sykdom eller skade (for eksempel ved sykdom eller skade i nervesystemet) (Treede et al., 2019).
Behandling av langvarige smerter som er tilstrekkelig utredet, uten funn av underliggende sykdom eller vevsskade som smertebehandling kan rettes mot, vil i hovedsak være annen behandling enn legemidler. Målet med behandlingen kan være best mulig smertelindring, men kan også være å oppnå god livskvalitet selv om smerter er til stede, forbedret funksjonsevne og økt deltakelse i dagliglivet. Pasienter med langvarige smerter kan ha nytte av et helhetlig, tverrfaglig tilbud der utredning og oppfølging tar utgangspunkt i en biopsykososial forståelse av langvarig smerte (Sundhedsstyrelsen, 2023). I utredningen er det blant annet relevant å kartlegge faktorer som kan forsterke og vedlikeholde smertene slik at spesifikk behandling kan rettes mot disse. Tiltak som retter seg mot både smertelindring, fysisk funksjon og psykologiske faktorer kan inngå i behandlingen. Det er god praksis at det i oppfølgingen legges til rette for at pasienten kan ta en aktiv rolle i egen behandling, settes i stand til å forstå sin egen tilstand og får støtte til å lære strategier for mestring av sin livssituasjon.
Individuelt tilpassede endrings-, mestrings- og aktivitetsfremmende behandlinger (ITEMA) egner seg som grunnleggende behandling for de aller fleste pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander. Når primærhelsetjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten ikke kan gi tilfredsstillende helsehjelp til pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander, er det aktuelt å henvise pasienten til tverrfaglig smerteklinikk eller -senter.
At en smertetilstand tidligere er vurdert som tilstrekkelig utredet, uten funn av underliggende sykdom eller skade, utelukker ikke at sykdom eller skade som er årsak til smerter kan oppstå på et senere tidspunkt. Ved nyoppståtte eller endrede symptomer, eller når oppdatert kunnskap tilsier det, vil en ny vurdering av pasienten være aktuelt.