Gå til hovedinnhold
ForsidenAvhengighetsskapende legemidler (HØRINGSUTKAST)Vurdering av behandlingsalternativer

Lege bør vurdere andre behandlingsmetoder før avhengighetsskapende legemidler

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Før oppstart med avhengighetsskapende legemidler bør lege i samråd med pasient ha vurdert andre behandlingsmetoder, og avklart pasientens mål, forventninger og preferanser for behandling. Hvilke andre behandlingsmetoder som er aktuelle avhenger av blant annet pasientens tilstand, sykehistorie og behandlingsmål. Behandling med avhengighetsskapende legemidler kan først og fremst være aktuelt ved behandling av akutte tilstander. Vurdering av andre behandlingsmetoder er særlig viktig dersom tilstanden kan bli langvarig.

Spesialisthelsetjenesten skal ved behov gi nødvendig veiledning og faglig støtte til lege i primærhelsetjenesten.

Eksempler på andre behandlingsmetoder enn bruk av avhengighetsskapende legemidler er motiverende intervju, kognitiv adferdsterapi, fysikalsk behandling, legemidler som ikke er avhengighetsskapende, lærings- og mestringsstrategier og frisklivstilbud eller andre kommunale tverrfaglige tilbud.

Ved bruk av andre behandlingsmetoder er det viktig å sikre nødvendig oppfølging av pasienten, slik at forverring eller uteblitt bedring blir fanget opp og at man slik unngår økende behov/ønske hos pasienten for avhengighetsskapende legemidler.

Generelle behandlingsmetoder og -tilbud

  • motiverende intervju (MI) som samtalemetode for å motivere til atferdsendring
  • veiledning fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (mestring.no)
  • hjelp fra kommunale frisklivssentraler til å endre levevaner og mestre helseutfordringer
  • fysisk aktivitet i forebygging og behandling

Søvnproblematikk

  • kunnskap om forebygging, utredning og behandling av søvnproblemer, søvn og søvnsykdommer (helse-bergen.no) og øvrige ressurser fra Nasjonalt senter for søvnmedisin (helse-bergen.no)
  • materiell til søvnkurset "Sov godt" ved kommunale frisklivssentraler

Angstproblematikk

  • kunnskapsressurser om angst (helsebiblioteket.no)

Smerteproblematikk

Langvarige smerter er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer (Treede et al., 2019). Det kan skilles mellom langvarig primær smerte, det vil si langvarig smerte som ikke skyldes sykdom eller skade, og langvarig sekundær smerte, som er smerte som følge av en underliggende sykdom eller skade (for eksempel ved sykdom eller skade i nervesystemet) (Treede et al., 2019).

Behandling av langvarige smerter som er tilstrekkelig utredet, uten funn av underliggende sykdom eller vevsskade som smertebehandling kan rettes mot, vil i hovedsak være annen behandling enn legemidler. Målet med behandlingen kan være best mulig smertelindring, men kan også være å oppnå god livskvalitet selv om smerter er til stede, forbedret funksjonsevne og økt deltakelse i dagliglivet. Pasienter med langvarige smerter kan ha nytte av et helhetlig, tverrfaglig tilbud der utredning og oppfølging tar utgangspunkt i en biopsykososial forståelse av langvarig smerte (Sundhedsstyrelsen, 2023). I utredningen er det blant annet relevant å kartlegge faktorer som kan forsterke og vedlikeholde smertene slik at spesifikk behandling kan rettes mot disse. Tiltak som retter seg mot både smertelindring, fysisk funksjon og psykologiske faktorer kan inngå i behandlingen. Det er god praksis at det i oppfølgingen legges til rette for at pasienten kan ta en aktiv rolle i egen behandling, settes i stand til å forstå sin egen tilstand og får støtte til å lære strategier for mestring av sin livssituasjon.

Individuelt tilpassede endrings-, mestrings- og aktivitetsfremmende behandlinger (ITEMA) egner seg som grunnleggende behandling for de aller fleste pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander. Når primærhelsetjenesten eller andre deler av spesialisthelsetjenesten ikke kan gi tilfredsstillende helsehjelp til pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander, er det aktuelt å henvise pasienten til tverrfaglig smerteklinikk eller -senter.

  • Nasjonalt pasientforløp for smerte – langvarige og sammensatte smertetilstander skal bidra til økt fokus på livskvalitet og mestring for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander. Pasientforløpet beskriver organisering av en tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten, i tillegg til samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og fastlege / oppfølgende instans.
  • Nasjonalt smerteklinikk nettverk (smertenettverk.no) omfatter de 15 offentlige smerteklinikkene i Norge og har ressurssider for helsepersonell og pasient om langvarig smerte og smertebehandling.
  • ITEMA-fremmende behandlinger (fra smertenettverk.no) er en paraplybetegnelse for forskjellige individuelt tilpassede endrings-, mestrings- og aktivitetsfremmende behandlinger som kan anvendes i primærhelsetjenesten mot langvarige smertetilstander når kausal behandling ikke er aktuelt.
  • NOMED-behandling (fra smertenettverk.no) er et enklere behandlingskonsept som retter seg mot faktorer som forsterker og opprettholder langvarig smerte og gir behandleren støtte for mestringsorienterte samtaler.
  • Mindre Smerter (helse-bergen.no) er en pasientrettet ressurs om ikke-medikamentelle tiltak ved akutt og langvarig smerte.
  • kommunalt fysioterapitilbud
  • Norsk elektronisk legehåndbok har utarbeidet informasjon om behandling av langvarige smerter.

At en smertetilstand tidligere er vurdert som tilstrekkelig utredet, uten funn av underliggende sykdom eller skade, utelukker ikke at sykdom eller skade som er årsak til smerter kan oppstå på et senere tidspunkt. Ved nyoppståtte eller endrede symptomer, eller når oppdatert kunnskap tilsier det, vil en ny vurdering av pasienten være aktuelt.

Det finnes dokumenterte behandlingstiltak som bør vurderes og velges fremfor behandling med avhengighetsskapende legemidler, se Helsedirektoratet for nasjonale faglige retningslinjer eller Helsebiblioteket for andre kliniske oppslagsverk eller faglige retningslinjer.

For både langvarige primære og sekundære smerter vil andre behandlingsmetoder enn avhengighetsskapende legemidler være den anbefalte tilnærmingen (Hauser et al., 2021). For visse sekundære smertetilstander, kan det vurderes behandlingsforsøk med opioider (Hauser et al., 2021), selv om kunnskapsoppsummeringer ifølge FHI tyder på liten og usikker effekt av behandling med opioider for langvarig smerte, mens bivirkningene til dels er alvorlige og inkluderer risiko for overdose og utvikling av avhengighet (Steingrímsdóttir ÓA, 2023).

Hauser, W., Morlion, B., Vowles, K. E., Bannister, K., Buchser, E., Casale, R., Chenot, J. F., Chumbley, G., ... Krcevski Skvarc, N. (2021). European* clinical practice recommendations on opioids for chronic noncancer pain - Part 1: Role of opioids in the management of chronic noncancer pain. Eur J Pain, 25(5), 949-968.

Steingrímsdóttir ÓA, N. C. O. I. S. S. H. M. Langvarig smerte i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 16.12.2025 fra https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/smerte/

Sundhedsstyrelsen Anbefalinger for tværsektorielle forløb for mennesker med kroniske smerter: Indsatser og organisering. København: Sundhedsstyrelsen. Hentet 16.12.2025 fra https://www.sst.dk/media/eanfldko/anbefalinger-for-tvaersektorielle-forloeb-for-mennesker-med-kroniske-smerter.pdf

Treede, R. D., Rief, W., Barke, A., Aziz, Q., Bennett, M. I., Benoliel, R., Cohen, M., Evers, S., ... Wang, S. J. (2019). Chronic pain as a symptom or a disease: the IASP Classification of Chronic Pain for the International Classification of Diseases (ICD-11). Pain, 160(1), 19-27.

Helsedirektoratet (2026). Lege bør vurdere andre behandlingsmetoder før avhengighetsskapende legemidler [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 23. mars 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/avhengighetsskapende-legemidler/vurdering-av-behandlingsalternativer/lege-bor-vurdere-andre-behandlingsmetoder-for-avhengighetsskapende-legemidler

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: