Gjennomføre forebyggende hjemmebesøk i kommunen

Veiledningsmateriellet bygger på erfaringene fra det treårige utviklingsprogrammet for forebyggende hjemmebesøk til eldre.

Samtaletemaer

I dette kapittelet følger det eksempler på samtaler innenfor disse temaene:

  • Bolig 
  • Brann 
  • Ernæring
  • Fall
  • Fysisk aktivitet
  • Hjelpemidler og velferdsteknologi
  • Legemidler
  • Psykisk helse
  • Rus/alkohol
  • Sosialt fellesskap
  • Vold

Kommunen velger selv de samtaletemaene og spørsmålene som er aktuelle.  

Bolig

Hensikten er å kartlegge bolig og få den enkelte til å reflektere over tilpasninger i egen bolig.

Bakgrunn

Tilpasninger av egen bolig eller bytte av bolig for å kunne bo og leve selvstendig så lenge som mulig vil være viktig for den eldre. Tilpasning av bolig kan være mindre tiltak som fjerning av terskler, plassering av håndtak og endring av belysning, eller større tilpasninger som ombygginger eller tilrettelegging av adkomst. For noen vil det være mer aktuelt å bytte bolig i stedet for å tilpasse boligen de bor i.

Samtale

  • Hvordan opplever du at boligen din passer for deg og dine nåværende ønsker og behov?
  • Hvordan opplever du at boligen er tilrettelagt for å bli eldre?
  • Hva skal til for at du kan bo her i mange år framover?
  • Hvordan ser du på å bytte bolig/kjøpe ny bolig?

Praktiske verktøy og brosjyrer

Brann

Hensikten er å bevisstgjøre den eldre på brannsikkerheten i eget hjem.

Bakgrunn

Brannhyppigheten er over fire ganger høyere hos personer over 70 år enn hos befolkningen for øvrig. Økende alder følges ofte av en eller flere funksjonsnedsettelser som kan utgjøre en risiko for/ved brann. Det kan være vanskelig å høre røykvarsler eller å handle riktig og raskt nok ved en brann. Tverrsektorielt samarbeid mellom brannvesen og helsetjeneste er et viktig ledd i det brannforebyggende arbeidet.

Samtale

  • Hva gjør du for at du skal føle deg trygg i eget hjem med tanke på brannsikkerhet?
  • Hva vet du selv om forebygging av brann? Er det noe du ønsker mer informasjon om?
  • Hva gjør du dersom du oppdager en brann?
  • Hvilke hjelpemidler har du å bruke hvis det oppstår brann? Hvordan ser du på å betjene disse dersom det oppstår brann? (Prøveløft, gå gjennom hvordan det brukes teoretisk)

Praktiske verktøy og brosjyrer

Ernæring

Hensikten er å stimulere til å reflektere over eget kosthold og matvaner.

Bakgrunn

Friske eldre mennesker anbefales å følge de samme offisielle kostholdsrådene som gis til voksne, med noen unntak. Behovet for vitaminer og mineral er relativt konstant livet ut samtidig som energibehovet synker noe på grunn av alder og redusert muskelmasse og fysisk aktivitet. Dette kan gjøre det vanskelig for eldre mennesker å få i seg nok av en del mikronæringsstoffer og kan på sikt føre til feil- og underernæring. I noen tilfeller trenger eldre mer av gitte type mikronæringssoffer, for eksempel vitamin D.

Samtale

  • Hva mener du er et godt kosthold?
  • Hvordan er det med din matlyst?
  • Pleier du å drikke til måltidene og når du er tørst?      
  • Har du opplevd at klærne dine har blitt for store eller for små i det siste? (Endring i vekt)
  • Hvordan får du handlet inn mat? (Hvem handler?)
  • Kan du si litt om måltidene dine? (Avdekke variasjon, hyppighet)

Praktiske verktøy og brosjyrer

Fall

Hensikten er å bevisstgjøre den eldre på hvordan forebygge fall og ulykker.

Bakgrunn

Fall er den hyppigste og alvorligste ulykkestypen hos eldre. Mange fall og fallskader kan forebygges. Risikofaktorer for fall er knyttet til fysiske og psykiske tilstander, underernæring, bruk av legemidler og alkohol, aktivitet, og forhold i boligen eller utemiljøet.  De nasjonale anbefalingene for fallforebygging er i tillegg til å være fysisk aktiv og gjøre balanse- og styrketrening tre eller flere ganger i uken. 

Samtale

  • Har du falt i løpet av det siste året?
  • Hvordan opplever du din balanse og styrke i beina?
    • Klarer du å reise deg fra en stol uten å bruke armene?
    • Føler du deg trygg når du går ute?
  • Hvilke og hvor ofte gjør du aktiviteter i hverdagen som bidrar til å bedre balanse og økt styrke?
  • Gjennom et enkelt fallforebyggende hjemmetreningsprogram vil du blir sterkere i beina og får bedre balanse. Skal vi sette opp et slikt program for deg?
  • Hvilke forhåndsregler tar du for å forebygge fall? 
  • Hvordan tenker du boligen din er/eller kan bli tilrettelagt for å unngå fall? (tepper, dørstokker, belysning, farger og kontraster o.l.)
  • Hva vet du selv om forebygging av fall? Er det noe du ønsker mer informasjon om?

Observasjon

  • Vurder gangfunksjon og mobilitet med et klinisk blikk.

Praktiske verktøy og brosjyrer

Fysisk aktivitet

Hensikten er å få den eldre til å reflektere over egen fysiske form og aktivitet, og motivere til å opprettholde eller øke aktivitet.

Bakgrunn

Regelmessig fysisk aktivitet hos eldre er forbundet med forbedret styrke og funksjonsevne, og fører til økt selvhjulpenhet i hverdagen. Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Se anbefalinger om fysisk aktivitet.

Samtale

  • Hvordan utfordrer du kroppen din i hverdagen? (Gå inne/ute? Gå på ujevnt underlag? Trapper?)
  • Er det noen aktivitet som du ikke klarer lengre eller som du ser at du har problemer å utføre?
  • Hva er hverdagsaktivitetene din?
  • Hvordan opplever du selv at din fysisk form er?
  • Hvilke aktiviteter liker du eller har du likt tidligere?
  • Hva tenker du er viktig med å opprettholde god fysisk form?
  • Hva tenker du om å ha 30 min moderat fysisk aktivitet hver dag?
  • Gjør du noen muskelstyrkende aktivitet?

Praktiske verktøy og brosjyrer

Hjelpemidler og velferdsteknologi

Hensikten er å informere om hvilke produkter og teknologi som kan være aktuelt, og opplyse om hvordan man kan skaffe seg de. Det kan også være hensiktsmessig å kartlegge hvordan de eldre behersker teknologi.

Bakgrunn

Hjelpemidler og velferdsteknologi referer til en rekke ulike produkter og teknologiske løsninger som skal bidra til at den enkelte får økt egenmestring, økt livskvalitet og økt samfunnsdeltakelse. Den teknologiske utviklingen anses som en sentral og viktig ressurs for å øke selvstendighet, og dermed avlaste helse og omsorgstjenesten i årene som kommer.

Samtale

  • Hva bruker du av hjelpemidler og teknologi i hverdagen?
  • Hva bruker du av eventuelle funksjoner på mobil, pc, nettbrett? 
  • Har noen av de hjelpemidlene eller teknologien du bruker til vanlig blitt mer utfordrende den siste tiden?
  • Er det noen gjøremål som er blitt utfordrende for deg som du tror hjelpemidler eller teknologi kunne hjulpet deg med? Eksempler:  oversikt over avtaler/dagen, elektronisk kalender, huske medisiner til rett tid, elektronisk pilledispenser.
  • Hva kjenner du til av ulike velferdsteknologiske løsninger? Eksempler: trygghetsalarm, lokaliseringsteknologi (gps), digitale kalendere, ulike sensorer.

Praktiske verktøy og brosjyrer

Legemidler

Hensikten er å stimulere den eldre til å reflektere over bruk av legemidler, virkninger og bivirkninger av dem, og motivere til å gjennomføre en årlig gjennomgang av legemiddellisten med lege.

Bakgrunn

Eldre behandles ofte for flere sykdommer og må derfor bruke flere legemidler samtidig. Det øker faren for uønskede bivirkninger. Fysiologiske aldersforandringer, konsekvenser av økt sykelighet og praktiske vansker knyttet til å ta legemidler gjør at bruk ofte kan være spesielt problematisk hos eldre. Praktisk opplæring og informasjon om bruk av legemidlene og egenoppfølging av virkning og bivirkninger er viktige for å sikre riktig legemiddelbruk. Legemiddelbruk bør også sees i sammenheng med alkoholbruk.

Samtale

  • Bruker du mange medisiner?
  • Hvordan er rutinene rundt medisinbruken din? (Dosett? Medisinliste? Faste tidspunkt?)
  • Hva er erfaringene dine med virkning og bivirkninger av medisinene du bruker? Forteller du dette til legen din?
  • Hvor ofte snakker du med legen om medisinlisten din?
  • Hvordan forholder du deg til alkoholbruk sammen med medisinbruk?

Praktiske verktøy og brosjyrer

Psykisk helse

Hensikten er å stimulere den eldre til å reflektere over egen psykisk helse, kognitiv funksjon og eventuelt avdekke hjelpebehov.

Bakgrunn

Høy alder øker risiko for sykdom og tap av funksjoner, samt tap av nære personer. Dette er risikofaktorer for å utvikle redusert kognitiv funksjon og psykiske lidelser. Depresjon er vanlig forekommende hos eldre og kan debutere i alderdommen. Eldre hjemmeboende med psykiske plager og kognitiv svikt er en risikogruppe som kan ha behov for tidlig innsats og oppfølging. Det vil da være viktig å vite hvem den eldre kan henvises til for en nærmere utredning samt hvilke hjelpetiltak som er mulig.

Samtale

  • Depresjon: 
    • Har du de siste par uker ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?
    • Har du de siste par uker kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?

Svarer den eldre ja til et av spørsmålene, kan en følge opp med å spørre om han eller hun ønsker hjelp for disse problemene

  • Kognitive utfordringer: 
    • Hvordan opplever du at hukommelsen din er?
    • Er du bekymret for hukommelsen?


Om en ikke opplever den som bra, hvilke endringer opplever du skjedd med hukommelsen:

  • Har du fått vansker med å huske navn?
  • Har du fått vansker med å lese og regne? 
  • Har du fått vansker med praktiske oppgaver i hjemmet?  
  • Glemmer du oftere avtaler enn før?

Observasjon

  • Ser personen trist ut? Oppleves personen som nedstemt?
  • Har personen forberedt seg på besøket? Husker den avtalen som er gjort om at hjemmebesøket skal skje?
  • Ligger ting og gjenstander på uvanlige steder?
  • Er det vanskelig å kommunisere? 

Praktisk verktøy og brosjyrer

Rus/alkohol

Hensikten er å få den eldre til å reflektere over eget bruk av alkohol og rusmidler og eventuelt kontakte fastlege.

Bakgrunn

Det har de siste årene vært en økning i de eldre sitt alkoholforbruk. For mange eldre inngår alkohol i det gode liv, men med økende alder reduseres kroppens toleranse for alkohol. Eldre bruker ofte flere legemidler og opplever flere legemiddelproblemer enn yngre og er generelt mer utsatt for bivirkninger av for eksempel vanedannende legemidler.  Bruk av alkohol eller kombinasjonen alkohol og legemidler kan være uheldig.  Dersom utøver får innsikt i problematikk knyttet til rus/alkohol må det være klart hvordan ta dette videre og hvor en kan henvise.

Samtale

Inngang til samtalen kan være: «Det er rutine at vi tar opp temaet rus og alkohol hos alle vi er hos, er det greit at vi snakker litt om dette»?

Innledende spørsmål i Audit kan være en god mal for en samtale om alkoholforbruk (snakkomrus.no).

  • Hvor ofte drikker du alkohol?
  • Hvor mange alkoholenheter tar du på en «typisk» drikkedag?
  • Hvordan er dette i forhold til medisinbruk?

Praktisk verktøy og brosjyrer

Sosialt fellesskap

Hensikten er at den eldre blir bevisst sitt eget sosiale nettverk og hva som kan være til hinder for og hva som kan bidra til deltakelse i ulike aktiviteter.

Bakgrunn

Sosialt fellesskap, positive relasjoner og tilhørighet har betydning for livskvalitet og helse gjennom hele livet. Mange opplever at nettverket blir mindre ved økende alder. Sammenlignet med yngre opplever enslige og eldre i langt mindre grad å ha personer rundt seg som de kan betro seg til. Muligheter for å bygge nettverk er derfor et viktig samtaletema.

Samtale

  • Hvilke aktiviteter har betydning for deg? Eksempel: frivillighet, hobbyer/interesser, fysisk aktivitet, sosialt nettverk.
  • Hvordan ønsker du å ha det sosialt og aktivitetsmessig? Opplever du at du har det sånn du ønsker å ha det?
  • Finnes det hindringer for at du kan gjøre det du har lyst til? I så fall hvilke? Eksempler: transport, husets fysiske inn- og utgangsparti, økonomi, ledsager, annet.

Praktiske verktøy

  • Dele ut en oversikt over det som finnes av sosiale møteplasser og aktiviteter, samt å bidra i frivillighet og motta tjenester fra frivilligheten i egen kommune.
  • Motivere til å delta dersom det anses som aktuelt.
  • Informere om at man kan kontakte Vedtakskontoret for å søke om tiltak for å støtte sosial aktivitet, for eksempel transport, dagaktiviteter og lignende.

Brosjyrer/lenker

Vold

Hensikten er å gi informasjon om hjelpetiltak og få innblikk i livssituasjonen til den enkelte eldre som lever med kompliserte problemer i sin hverdag.

Bakgrunn

Det kan være flere årsaker til at det er vanskelig å avdekke overgrep mot eldre. Overgrep kan anses som et privat problem eller handlingen defineres ikke som et overgrep av den eldre selv. De som gir tjenester i hjemmet kan bidra til at vold og overgrep kan forebygges eller oppdages.  I et hjemmebesøk vil tiden være begrenset.  Allikevel kan det første møte gi en mistanke om at den eldre utsettes for vold og overgrep. Det vil da være viktig å vite hvem den eldre kan henvises til for en nærmere utredning samt hvilke hjelpetiltak som er mulig. 

Samtale

Å bli utsatt for vold og overgrep er et sårbart tema. Derfor er det viktig å lytte, stille utdypende spørsmål om hvordan og hva, men ikke om hvorfor.

Inngang til samtalen kan være: «Det er vanlig i samtaler som denne, at vi stiller noen spørsmål om hvordan du har det med deg selv og de du har rundt deg. Vi er opptatt av at eldre skal være trygge.

  • Opplever du deg trygg i ditt eget hjem?
  • Er det noen som har snakket til deg på en måte som har gjort deg redd?
  • Er du redd for noen rundt deg? 
  • Er det noen i din nærhet som bestemmer over hva du skal gjøre og hvem du skal treffe?
  • Bestemmer du selv over hva du vil bruke pengene dine til, som mat, klær og andre ting?
  • Har det noen gang vært fysisk kontakt som har gjort deg redd eller engstelig.

Praktiske verktøy og brosjyrer

Referanser

Bolig:

Husbanken. (2016). Tilpasning av bolig (husbanken.no).  

Helsedirektoratet. (2013). Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger.

Brann:

NOU 2012:4. (2012). Trygg hjemme — Brannsikkerhet for utsatte grupper. Oslo: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning.

Norsk Brannvernforening. (2015). Brannstatistikk, omkomne i brann - aldersfordeling.  

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Sikker hverdag (sikkerhverdag.no).  

Forskrift om brannforebygging, Kapittel 4. Kommunens forebyggende plikter. (2016).

Justis- og politidepartementet. (2009). St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet — Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. [Oslo]: [Regjeringen].

Ernæring:

Helsedirektoratet. (2012). Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Nasjonalt råd for ernæring 2011.

Helsedirektoratet. (2016). Næringsstoffanbefalinger – energi, karbohydrater, fett, protein, vitaminer, mineraler.

Helsedirektoratet. (2010). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

Fall:

Helsedirektoratet. Nasjonale anbefalinger fysisk aktivitet.

Narum, I., & Bergland, A. (2010). Forskningsbasert fallforebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten: kommunehelsetjenesten.pdf

ProFouND. (2015). ProFouND - Prevention of falls Network for Dissemination (profound.eu).  

Kyrdalen, I. L., Moen, K., Roysland, A. S., & Helbostad, J. L. (2014). The Otago Exercise Program performed as group training versus home training in fall-prone older people: a randomized controlled Trial. Physiother Res Int, 19(2), 108-116. doi:10.1002/pri.1571

Taraldsen, K., & Helbostad, J. L. (2015). Familien kan forebygge fall hos eldre. 

Fysisk aktivitet:

Helsedirektoratet. (2008). Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. Nasjonale anbefalinger fysisk aktivitet.

Helsedirektoratet. (2014). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

Hjelpemidler og velferdsteknologi:

Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030.

NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning.

Nakrem, S., & Spilker, K. (2014). Velferdsteknologi som ressurs, mulighet og strategi i helse- og omsorgstejenesten i kommunene. In G. Haugan & T. Rannestad (Eds.), Helsefremming i kommunehelsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm.

Holthe, T (2013) Kunsten å skynde seg sakte. Formidling av kognitive hjelpemidler til personer med demens og deres pårørende. Forlaget Aldring og helse.

Legemidler:

Frydenlund, R. (2012). Eldre, alkohol og legemiddelbruk. En kunnskapsoppsummering. Retrieved from Oslo: Oslo kommune

Legemiddelverket. (2015). Eldre og legemidler (helsenorge.no).

Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. (2013). Legemiddelhåndboka.

Psykisk helse:

Langballe, E. M., & Evensen, M. (2011). Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser. Retrieved from Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Tretteteig, S., & Berentsen, V. D. (2016). Demensboka : lærebok for helse- og omsorgspersonell. Tønsberg: Forl. Aldring og helse.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Rus/alkohol:

Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler   

Knutheim, T., & Rahm, F. R. (2016). Aldring og rusmidler: Kompetansesenter Rus - Region Sør, Blå Kors sør, Borgestadklinikken

Grøndalen, E. (2011). Eldre, alkohol og legemidler. Erfaringer fra et prosjekt i Oslo. Rusfag, 1.

Flesland, L. (2014). Sykepleiere i pleie- og omsorgssektorens erfaringer med eldre, rusmidler og hjelpebehov. Nordisk sygplejeforskning, 4, 43-58. 
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. (2016). ROP.   Retrieved from www.rop.no

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. (2016). Snakk om rus.   Retrieved from www.snakkomrus.no

Kompetansesenter for Rus (nord, midt, vest, øst, sør)

Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). St.prop. 15S. Opptrappingsplanen for rusfeltet

Helsedirektoratet. (2010). Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Helsedirektoratet.

Av og til (avogtil.no)

Sosialt fellesskap:

Barstad, A., & Sandvik, L. (2015). Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Retrieved from ssb.no

Statistisk Sentralbyrå. (2016). Sosial kontakt, levekårsundersøkelsen, 2015 (ssb.no). Levekårsundersøkelsen. 

Vold:

Jonassen, W., & Sandmoe, A. (2012). Overgrep mot eldre i Norge - erfaringer og løsningsstrategier.  
Tilgjengelig fra: www.nkvts.no

Justis- og beredskapsdepartementet. (2013). St. meld. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Oslo: Regjeringen.

National Initiative for the Care of the Elderly: Nicenet. EASI: Elder Abuse Suspicion Index. Retrieved from: http://www.nicenet.ca/Date: 31.01.17

Sandmoe, A. (2016). Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner – også for eldre utsatte? Tilgjengelig fra: www.nkvts.no

Sandmoe, A., & Skraastad, M. (2013). Vold i nære relasjoner ; Kommunale tiltak for å hjelpe eldre som utsettes for overgrep – med fokus på hjemmetjenestens pasienter. Porsgrunn: Senter for omsorgsforskning Sør; Høgskolen i Telemark. Bestilles fra:http://www.omsorgsor.no/