Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Søvn og søvnvansker

Søvnvansker er svært utbredt; så utbredt at Folkehelseinstituttet har omtalt det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem. Mange kan oppnå betydelig forbedring av søvnen gjennom ikke-medikamentelle tiltak.

Søvnvansker er en folkehelseutfordring

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen og et debutsymptom ved de fleste psykiske lidelser. Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent av den norske befolkningen har insomni av mer langvarig art. 

Personer som lider av søvnvansker, rapporterer oftere om redusert livskvalitet og dårligere mestrings­strategier. Søvnvansker er forbundet med nedsatt kognitiv og intellektuell fungering, og kroniske søvnvansker øker risikoen for å utvikle psykiske og somatiske plager. Flere norske undersøkelser har vist at søvnvansker er en sterk og uavhengig risikofaktor for både langtidssykefravær og varig uføretrygd.

Søvnløshet (insomni) 

Søvnløshet, eller insomni, blir som oftest definert som selvrapporterte problemer med å sove. Det vil si en subjektiv opplevelse av å ha problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger, for tidlig oppvåkning om morgenen og/eller dårlig søvnkvalitet flere ganger i uka som går utover daglig fungering. For å få diagnosen er kriteriet at søvnproblemene har vart i minst en måned (DSM-5).

Forekomsten av kroniske søvnvansker har økt de siste årene. Samtidig er det anslått at omkring 85 prosent av dem som lider av søvnvansker ikke får behandling.

Les mer om insomni og behandling hos Helse Bergen.

Forebygging og behandling av søvnvansker

Folkehelseinstituttet anbefaler at det satses mer på forebygging av og tidlig intervensjon ved søvnvansker i kommunene og at ikke-medikamentelle tiltak for søvnvansker gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen (fhi.no).

Søvnvansker behandles oftest med legemidler, og over 400 000 nordmenn står til en hver tid på sovemedisiner. Sovemedisiner kan være nyttige ved akutte søvnproblemer som for eksempel oppstår i forbindelse med en krise, men langvarig bruk bør unngås (ut over 2-3 uker).

Ved langvarige søvnproblemer anbefales ikke-medikamentell søvnbehandling. Forskning viser at behandling uten medikamenter gir bedre effekt både på kort og lang sikt. Mange vil ha varig nytte av opplæring i gode søvnvaner og av teknikker som benyttes innenfor kognitiv atferdsterapi. Studier viser for eksempel at bruk av søvnhygieneråd henger sammen med god søvnkvalitet, og man antar at god søvnhygiene vil kunne virke forebyggende mot utvikling av søvnvansker.

Veiledning om søvn

Personer med lettere søvnproblemer bør få veiledning i hvordan de kan legge til rette for bedre søvnvaner. Kommunale frisklivssentraler kan tilby slik veiledning samt søvnkurset Sov godt.  

Å lære om gode søvnvaner, og å identifisere og endre uhensiktsmessige tanker om egen søvn, kan bedre søvnen. Søvnrestriksjon, stimuluskontroll og avslapningsteknikker er også relativt enkle teknikker som veiledere ved frisklivssentraler og annet helsepersonell kan benytte i møte med personer som har lettere søvnproblemer.

Barns søvnproblemer og anbefalt søvnlengde ved ulike aldre beskrives av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno).

Først publisert: 16.01.2017 Siste faglige endring: 16.01.2017 Se tidligere versjoner