Selvstendig kunne undersøke og utrede pasienter med akutte nevrokirurgiske tilstander, herunder som medlem av traumeteam undersøke og utrede multitraumatiserte pasienter, stille differensialdiagnoser og planlegge videre oppfølging og behandling.
Selvstendig kunne stille operasjonsindikasjon på akutte og elektive pasienter etter vurdering i akuttmottak/traumeteam, på poliklinikk og på sengepost.
Selvstendig kunne gjøre preoperativ vurdering av pasienter som skal opereres akutt og elektivt, herunder innhente relevant pasientinformasjon:
anamnese
klinisk undersøkelse
bildeundersøkelser
eventuelt andre supplerende undersøkelser
evaluere operasjonsindikasjon og type inngrep, operabilitet og risiko ved inngrepet
Selvstendig kunne formidle tilpasset og nødvendig informasjon til pasienten/pårørende om inngrepets art, hensikt og relevante komplikasjoner, samt innhente samtykke til inngrepet.
Selvstendig kunne planlegge et akutt og elektivt inngrep med leie, tilgang og nødvendig utstyr. Selvstendig kunne vurdere spesielle utfordringer og risikomomenter under inngrepet, og bruk for eventuell spesiell kompetanse ved de vanligste nevrokirurgiske prosedyrer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gi god informasjon til relevant helsepersonell om den umiddelbare og langsiktige postoperative oppfølging etter vanlige akutte og elektive nevrokirurgiske inngrep. Selvstendig kunne følge opp pasienter på egen poliklinikk.
Ha god kunnskap om akutt- og langtidskomplikasjoner ved vanlige nevrokirurgiske inngrep og oppfølging og behandling av disse.
Ha god kunnskap om vev og vevshåndtering, kunne oppdatere og anvende anatomikunnskap og gjenkjenne viktige strukturer i forbindelse med et hvert nevrokirurgisk inngrep.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte de vanligste nevrokirurgiske instrumenter under de vanligste nevrokirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne anvende de til en hver tid gjeldene bildetekniske og nevrofysiologiske hjelpemidler under nevrokirurgiske inngrep.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer hodeskader og skader på pre- og intrakraniale kar (arterier og vener).
Selvstendig kunne utføre:
innleggelse av intrakranial trykkmåler (ICP måler)
innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av:
skalletak- og enklere skallebasisfrakturer
epidurale hematom (EDH)
akutte og kroniske subdurale hematom (A/KSDH)
kontusjoner
Selvstendig kunne utføre:
hemikraniektomier
kranioplastikker
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av intrakraniale tumorer.
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av de vanligste supra- og infratentorielle tumorer herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer.
Ha kunnskap om transsphenoidal hypofysekirurgi.
Ha kjennskap til ikke-operativ behandling av intrakraniale tumorer, herunder:
gammakniv
protonbestråling
generell bestråling
cytostatika
andre medikamentelle behandlinger
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av de ulike cerebrovaskulære lidelsene der nevrokirurgiske tiltak vil kunne være aktuelle, herunder:
hjerneblødninger (ICH)
intraventrikulære blødninger (IVH)
maligne hjerneinfarkt Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre supra- og infratentorielle kraniotomier med evakuering av intraparenchymatøse blødninger, hemikraniektomi ved maligne hjerneinfarkt og innleggelse av eksternt ventrikkeldren ved intraventrikulære blødninger.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av subarachnoidale blødninger (SAH). Kunne bidra i vurdering, planlegging og gjennomføring av operativ behandling av aneurismer og arteriovenøse malformasjoner (AVM) samt endovaskulær behandling av aneurismer og AVM sammen med spesialister med spisskompetanse i vaskulærkirurgi.
For å oppnå dette læringsmålet bør man ha fulgt 20 SAH pasienter gjennom et helt pasientforløp.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi og patofysiologi, og selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av alle typer hydrocephalus, herunder:
kommuniserende og obstruktiv hydrocephalus
normaltrykkshydrocephalus
post-traumatisk hydrocephalus
Selvstendig kunne utføre:
innleggelse av eksternt ventrikkel dren (EVD)
innleggelse av ekstern lumbal drenasje
anleggelse av ventrikuloperitoneal (VP) shunt Under supervisjon kunne utføre:
anleggelse av ventrikuloaterial (VA) shunt
anleggelse av lumboperitoneal (LP) shunt
tredje ventrikulostomi (ETV)
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av alle typer spinale traumer, herunder de ulike typene frakturer i cervikal, thorakal og lumbal columna med de mest brukte klassifikasjonssystemene samt skader på medulla og nerverøtter og klassifiseringen av disse.
Selvstendig kunne:
anlegge nakkekrage og skallestrekk
utføre fremre dekompresjon og fiksasjon cervikalt
utføre bakre dekompresjon cervikalt, thorakalt og lumbalt Under supervisjon kunne:
anlegge halovest
utføre bakre fiksasjon cervikalt
utføre bakre fiksasjon thorakalt og lumbalt
utføre åpen og lukket reponering av cervikale luksasjoner og frakturer
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de ulike degenerative tilstandene i columna.
Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av cervikale og lumbale prolaps og bakre dekompresjon i hele columna, herunder:
dekompresjon av cervikale nerverøtter og medulla
dekompresjon av thorakal medulla
dekompresjon av lumbale nerverøtter Kunne under supervisjon utføre bakre instrumentering i columna ved degenerative tilstander.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av spinale tumorer. Under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling av spinale tumorer, herunder ekstirpasjon, reseksjon og biopsi av tumorer samt instrumentering ved tumor i columna. Ha kunnskap om bruken av intraoperativ monitorering. Ha kunnskap om ikke-operativ behandling av spinale tumorer herunder bestråling og cytostatika.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, og beherske utredning og behandling av infeksiøse tilstander i SNS. Selvstendig kunne vurdere, planlegge og gjennomføre operativ behandling av infeksiøse tilstander i SNS, herunder punksjon og evakuering av intrakraniale og spinale abscesser.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av nevrokirurgiske tilstander hos barn (<18 år), herunder basale kunnskaper i medisinsk genetikk og prinsippene for familieutredning. Kunne under supervisjon planlegge og gjennomføre nevrokirurgisk behandling av barn, herunder:
medfødte tilstander
intrakraniale og spinale tumorer
nevrotraumer
infeksiøse tilstander i SNS
tilstander der funksjonelle nevrokirurgiske inngrep kan være aktuelle
Selvstendig kunne utføre behandling av hydrocephalus hos barn.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene av tilstander der det kan være aktuelt med funksjonell nevrokirurgisk intervensjon. Kunne delta i vurdering, planlegging og under supervisjon kunne gjennomføre operativ behandling med innlegging og bytting av baklofenpumper og nervestimulator. Ha kjennskap til hovedprinsippene for innlegging av dyp hjernestimulering (DBS), epilepsikirurgi og smertekirurgi.
Ha god kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi, utredning og behandling av de forskjellige hovedgruppene innen perifer nevrokirurgi herunder entrapment-tilstander og tumorer i det perifere nervesystemet.
Ha god kunnskap om bildediagnostikk og selvstendig kunne bidra til den diagnostiske og behandlingsmessige beslutningsprosessen som baserer seg på denne modaliteten.
Kjenne til hovedprinsipper innen nevrointensiv behandling og mulighetene for rehabilitering og sosiale støtteordninger.
Ha god kunnskap om de vanligste nevrologiske sykdommene, nevrologisk undersøkelse og de viktigste nevrologiske utredningsmodalitetene. Ha kunnskap om de vanligste nevrofysiologisk tester.
Kompetansen kan oppnås gjennom full deltakelse i arbeid ved nevrologisk avdeling i minimum 6 måneder og hospitering ved nevrofysiologisk avdeling minimum 1 uke.
Ha kunnskap om epidemiologi, etiologi, patofysiologi og under supervisjon kunne utrede og behandle:
slag
epilepsi
bevegelsesforstyrrelser
normaltrykkshydrocephalus
Gyldig fra: 01. september 2025
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Med begrepet klinisk studie menes en utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 24.01.2025