Spesialitetsspesifikke læringsmål
Velg tema
- Alt Akademisk kompetanse Allergologi Analyse og måleprinsipper Diagnostisk nøyaktighet Elektrolytter, blodgasser og syre-base Endokrinologi Enzymer, proteiner og vevsskademarkører Farmakologi Feilkilder Helse, miljø og sikkerhet Hematologi Hemostase og koagulasjon IKT Immunologi Implementere ny analyse i laboratoriet Kvalitetskontroll Lipider Medfødte stoffskiftesykdommer Medisinsk biokjemi i klinisk virksomhet Organisering og drift av laboratoriet Pasientnære analyser (PNA) Tumormarkører og elektroforese Vitaminer og sporelementer
Ha god kunnskap om enzymatiske metoder.
Ha god kunnskap om elektrokjemiske og spektrofotometriske metoder.
Ha god kunnskap om turbidimetri.
Ha god kunnskap om nephelometri.
Ha god kunnskap om flowcytometri.
Ha god kunnskap om absorpsjon.
Ha god kunnskap om fluorescens.
Ha god kunnskap om impedanse.
Ha god kunnskap om kromatografi.
Ha god kunnskap om massespektrometri.
Ha god kunnskap om immunoassay.
Ha god kunnskap om elektroforese.
Ha god kunnskap om isoelektrisk fokusering.
Ha god kunnskap om metoder brukt i koagulasjonsanalyser.
Ha god kunnskap om metoder brukt ved pasientnære analyser.
Ha god kunnskap om mikroskopi.
Ha god kunnskap om tørrkjemi.
Ha god kunnskap om PCR.
Ha god kunnskap om sekvensering.
Ha god kunnskap om andre molekylærgenetiske metoder.
Ha god kunnskap om analytiske feilkilder og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Eksempler på analytiske feilkilder: interferens, hemolyse, hook-effekt, heterofile antistoffer, makroformer og isoformer.
Ha god kunnskap om preanalytiske og postanalytiske feilkilder, og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om metoder for å vurdere diagnostisk nøyaktighet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om nomenklatur og måleenheter.
Beherske etablering av referansegrenser og kliniske beslutningsgrenser.
Ha god kunnskap om generell statistikk og tilstøtende emner som er sentrale for medisinsk biokjemisk laboratorievirksomhet. Selvstendig kunne benytte dette i laboratoriehverdagen, herunder sensitivitet og spesifisitet, prediktiv verdi, signifikante endringer, biologisk og analytisk variasjon samt Receiver Operating Characteristic kurve.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med felles kompetansemål under tema kunnskapshåndtering.
Ha kjennskap til prinsipper for biokjemisk screeningprogram, fordeler og ulemper. Ha kjennskap til screeningprogram av ulike pasientgrupper.
Eks. på screeningprogram er nyfødtscreening og kreftscreening.
Ha god kunnskap om kvalitetsovervåkning av laboratorieanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Selvstendig kunne gjennomføre og vurdere resultater fra validering/verifisering inkludert bedømmelse av kliniske krav, sporbarhet, riktighet, presisjon, interferens, holdbarhet, samkjøring av instrumenter og kontrollsystem.
Ha god kunnskap om interne og eksterne analysekontrollsystemer og analytiske kvalitetskrav.
Ha god kunnskap om organisering og drift av eget laboratorium.
Ha kjennskap til prosessen for anskaffelse av analyseinstrumenter og annet kostbart medisinsk utstyr.
Ha kjennskap til lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet.
Ha god kunnskap om prøvens gang i laboratoriet, inkludert rekvirering, prøvetaking, prøvebehandling, oppbevaring og forsendelse nasjonalt og internasjonalt.
Ha kjennskap til drift og organisering ved medisinsk biokjemiske laboratorier med og uten universitetsfunksjoner.
Ha kjennskap til analysemetoder og repertoar ved sykehuslaboratorier innen andre laboratoriemedisinske spesialiteter.
Ha kjennskap til helse- og miljømessige risikofaktorer ved kjemikalier, smittestoffer og radioaktive isotoper.
Ha kunnskap om rutiner ved stikkskader ved prøvetaking og i laboratoriet.
Ha god kunnskap om implementering av ny analyse i laboratoriet og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om vurdering av kostnad/nytte ved innføring av nye analyser i eget laboratorium.
Selvstendig kunne vurdere dokumentasjon fra instrument- og reagensleverandører, herunder metodebeskrivelser, pakningsvedlegg og klinisk nytteverdi.
Selvstendig kunne utarbeide informasjonsmateriale til bruk internt på laboratoriet, til klinikere og til pasienter.
Ha kjennskap til prissetting av analyser.
Ha kjennskap til uttrekk og analyse av data fra laboratorieinformasjonssystem (LIS).
Ha god kunnskap om eget journalsystem og laboratorieinformasjonssystem (LIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.
Eksempelvis analyseinstrumenter, interne og eksterne rekvirenter, kvalitetssystemer.
Beherske de viktigste kanaler for elektronisk kommunikasjon med laboratoriets brukere.
Selvstendig kunne gi råd om bruk av pasientnære analyser i sykehus, i primærhelsetjenesten og hos pasienter.
Ha god kunnskap om fordeler og ulemper ved pasientnær analysering.
Ha god kunnskap om hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av hematologiske sykdommer.
Selvstendig kunne vurdere hematologiske cytogrammer.
Selvstendig kunne vurdere blodutstryk, herunder normal morfologi, de viktigste patologiske funn og deres kliniske betydning.
Ha kunnskap om diagnostikk av hemoglobinopatier.
Ha god kunnskap om biokjemisk utredning av anemi.
Ha god kunnskap om hemostase- og koagulasjonsforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere laboratorieundersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av blødningstilstander og trombofiliutredning, samt monitorering av antikoagulasjonsbehandling.
Ha god kunnskap om sentrale enzymer, proteiner og vevsskademarkører brukt i medisinsk biokjemisk diagnostikk og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av leverfunksjon og leversykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av nyrefunksjon og nyresykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lidelser i gastrointestinaltraktus. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av hjertesykdommer. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om de viktigste plasmaproteiner til bruk for å diagnostisere aktiv prosess og kunnskap om hvordan akuttfasereaksjonen påvirker ulike plasmaproteiner.
Selvstendig kunne vurdere biokjemiske analyser for diagnostikk av intratekal immunglobulinsyntese og nedsatt blod-hjernebarriere, herunder isoelektrisk fokusering av spinalvæske.
Selvstendig kunne vurdere spektrofotometrisk undersøkelse av spinalvæske ved mistanke om subaraknoidalblødning.
Ha kjennskap til spinalvæskeundersøkelser ved diagnostikk av sykdommer i CNS.
Eksempelvis infeksjoner og nevrodegenerative sykdommer.
Ha kunnskap om kjemisk og morfologisk urinundersøkelse og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha kunnskap om lipidforstyrrelser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner. Ha god kunnskap om medisinsk biokjemisk diagnostikk av lipidforstyrrelser. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om elektrolyttbalansen ved normale og patologiske tilstander. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha god kunnskap om blodgasser og syre-base balansen ved normale og patologiske tilstander. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Ha kunnskap om de vanligste tumormarkørene. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og foreslå ytterligere undersøkelser til hjelp i differensialdiagnostikk av de vanligste kreftsykdommer der tumormarkører brukes.
Ha kunnskap om hvilke tumormarkører som er anbefalt brukt ved screening, diagnostikk og oppfølging av kreftsykdom i sykehus og i primærhelsetjenesten.
Ha god kunnskap om monoklonale gammopatier. Selvstendig kunne integrere kliniske opplysninger med laboratorieresultater og kjenne til ytterligere differensialdiagnostiske undersøkelser.
Selvstendig kunne beskrive proteinelektroforese og immuntyping i serum og ha god kunnskap om tilsvarende undersøkelser i urin.
Ha kjennskap til fett- og vannløselige vitaminer, indikasjoner for å måle de ulike vitaminene og hvor analysene utføres.
Ha kunnskap om kobalamin og folat og indikasjoner for å måle disse. Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.
Eksempel på relevante analyser er metylmalonsyre og homocystein.
Ha god kunnskap om vitamin D og indikasjoner for å måle vitamin D. Selvstendig kunne tolke resultater i sammenheng med relevante supplerende analyser.
Eksempler på relevante supplerende analyser kan være fosfat, kalsium og paratyreoideahormon.
Ha kjennskap til ulike sporelementer, indikasjoner for å måle dem og hvor analysene utføres.
Ha god kunnskap om vanlige endokrinologiske sykdommer og relevante analyser. Selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha god kunnskap om endokrine akser og negativ tilbakekobling. Selvstendig kunne anvende kunnskapen til å tolke resultater av hormonanalyser ved diagnostikk av sykdommer i hypofysen, thyreoidea, binyrene og gonadene.
Ha kjennskap til stimulerings- og hemningstester for endokrine akser og selvstendig kunne forstå tolkningen av disse.
For eksempel dexametason-hemningstest og adrenokortikotropt hormon (ACTH) -stimuleringstest.
Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av diabetes mellitus.
Ha god kunnskap om diagnostikk og oppfølging av osteoporose.
Ha god kunnskap om renin-, angiotensin-, aldosteron-systemet og utredning av endokrine årsaker til hypertensjon.
For eksempel primær hyperaldosteronisme og feokromocytom.
Ha kunnskap om de vanligste immunsviktstilstander som påvises ved analyser som utføres i medisinsk biokjemiske laboratorier.
For eksempel kvantifisering av immunglobuliner.
Ha kunnskap innen fagfeltet allergologi, herunder indikasjon og tolkning av de mest brukte allergianalyser.
Ha kjennskap til de vanligste legemiddelanalyser og rusmiddelanalyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha kunnskap om vanlige legemiddelanalyser som brukes ved monitorering av behandling.
Eksempler på legemiddelanalyser er antikoagulantia, antiepileptika, antibiotika, tyroksin og digoksin.
Ha kunnskap om vanlige rusmiddelanalyser.Ha kjennskap til immunkjemiske og kromatografiske målemetoder til bruk ved rusmiddelanalyser.
Eksempler på vanlige rusmiddelanalyser etanol, opiater, amfetaminer, benzodiazepiner og cannabinoider.
Ha kjennskap til genetiske polymorfismer relatert til omsetningen av legemidler.
Ha kjennskap til medfødte stoffskiftesykdommer og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete situasjoner.
Ha kjennskap til når man skal mistenke en medfødt stoffskiftesykdom og hvor man skal sende prøver/henvende seg ved en slik mistanke.
Ha kjennskap til vanlige biokjemiske analyser som kan være avvikende ved medfødte stoffskiftesykdommer.
Eksempler på vanlige biokjemiske analyser: syre-base status, laktat, ammoniakk, CK, glukose, ketoner, metylmalonsyre og homocystein.
Selvstendig kunne utarbeide forslag til forskningsprotokoll og søknader til relevante instanser.
Eksempler på relevante instanser er Regional Etisk Komite og Datatilsynet. Se også FKM-læringsmål i forskningsforståelse.
Beherske basale og ha kjennskap til avanserte statistiske analyser.
Selvstendig kunne forfatte tekst til laboratorie-håndbok basert på sammenfatning av vitenskapelig litteratur, eller kunne bidra som medforfatter på vitenskapelige artikler.
Ha god kunnskap om medisinsk biokjemiske analyser og selvstendig kunne anvende kunnskapen i konkrete kliniske situasjoner. Selvstendig kunne ivareta kommunikasjonen mellom klinisk avdeling og laboratorium.
Dette oppnås ved 6 måneders tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter fra del 2 eller 3 i spesialistutdanningen:
- anestesiologi
- barnesykdommer
- fødselshjelp og kvinnesykdommer
- kirurgiske spesialiteter
- indremedisinske spesialiteter
- nevrologi
- onkologi
- revmatologi eller
- allmennmedisin
Ha god kunnskap om rekvirering og tolkning av medisinsk biokjemiske analyser i klinisk virksomhet.
Ha god kunnskap om samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet.
Eksempler på samhandling mellom medisinsk biokjemi og klinisk virksomhet: analysepakker, rekvireringspraksis, svartidsbehov og svarrapportering.