Læringsmål for infeksjonssykdommer
Velg tema
Ha god kunnskap om symptomer og beherske diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med alle typer infeksjoner, både infeksjoner oppstått i samfunnet, i sykehus og i utlandet.
Eksempler: Luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, bløtdelsinfeksjoner, endokarditt, osteomyelitt, og CNS-infeksjoner.
Ha god kunnskap om interaksjonsmekanismer mellom mikrober og vert.
Ha god kunnskap om differensialdiagnostiske vurderinger ved inflammatoriske tilstander.
Beherske diagnostikk, prøvetaking og terapeutiske vurderinger hos pasienter med feber av ukjent årsak.
Ha oppdatert kunnskap om fremmedlegemeinfeksjoner, infeksjoner hos immunkompromitterte pasienter og hos pasienter under intensivbehandling. Selvstendig kunne behandle slike pasienter og gi råd om håndtering av pasienter som behandles av andre spesialister.
Beherske diagnostikk og behandling av infeksjoner hos pasienter under intensivmedisinsk behandling.
Selvstendig kunne vurdere den kliniske betydningen av mikrobiologiske funn hos intensivpasienter og ha god kunnskap om nosokomiale resistensforhold.
Selvstendig og, ved behov, i samråd med andre spesialister kunne vurdere og behandle sepsis med multiorgansvikt.
Selvstendig kunne vurdere, diagnostisere og iverksette behandling ved infeksjonskomplikasjoner til kirurgiske inngrep.
Beherske diagnostikk og behandling av HIV-infeksjoner. Ha god kunnskap om resistensanalyser, bivirkninger og interaksjonsutfordringer.
Selvstendig kunne diagnostisere og behandle opportunistiske infeksjoner ved HIV-infeksjon med immunsvikt, inkludert AIDS.
Ha god kunnskap om andre HIV-relaterte opportunistiske sykdommer.
Selvstendig kunne gjennomføre smitteoppsporing og rådgi i HIV-relaterte smittespørsmål.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for og gjennomføre pre- og post-eksposisjonsprofylakse (PrEP og PEP).
Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter med de vanligste former for medfødt/primær immunsvikt. Selvstendig kunne vurdere når det er behov for henvisning til avdeling med spesialkompetanse i håndtering av immunsviktpasienter.
Ha god kunnskap om faktorer som kan føre til ervervet/sekundær immunsvikt og tilstandens kliniske manifestasjoner.
Ha god kunnskap om hvordan ulike legemidler, inklusive immunmodulerende legemidler, påvirker immunresponser og hvilke infeksjonsmedisinske sykdommer disse disponerer for.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle pasienter med de vanligste opportunistiske infeksjonssykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med akutt viral hepatitt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, vurdere, behandle og følge opp pasienter med kronisk viral hepatitt.
Ha god kunnskap om epidemiologi, klinisk bilde og smitteoppsporing ved seksuelt overførbare sykdommer.
Ha kunnskap om diagnostiske metoder, prøvetaking og tolkning av prøvesvar ved seksuelt overførbare sykdommer.
Ha kunnskap om pasientveiledning og behandling av de mest vanlige seksuelt overførbare sykdommene, herunder:
- klamydia
- mykoplasma
- gonoré
- syfilis
Ha god kunnskap om og beherske infeksjonsepidemiologi, klinisk vurdering, diagnostikk, behandling og isolasjonshåndtering av infeksjoner hos hjemvendte reisende, helseturister, flyktninger og innvandrere.
Forslag til alternative relevante læringsaktiviteter:
- 12 måneders periode ved en godkjent institusjon i tropene
- Diplom i tropemedisin fra internasjonal anerkjent senter
- Erfaring fra parasittologisk laboratorium kan telle for 50% av tiden
- Tropemedisinkurs
- Inntil 12 måneder med humanitært arbeid i den tredje verden under veiledning av spesialist
Ha god kunnskap om diagnostikk, behandling og smitteverntiltak ved særlig farlige infeksjonssykdommer, herunder viral hemorrhagisk feber, anthrax og SARS. Selvstendig kunne rådgi andre instanser, inkludert håndtering av pressen.
Ha kunnskap om infeksjonsepidemiologi, forebygging av smittsomme sykdommer under reise, inkludert vaksinasjonsrådgivning og annen reiseprofylakse.
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med aktiv tuberkulose.
Ha god kunnskap om behandling av pasienter med resistent tuberkulose.
Selvstendig kunne utrede, følge opp og behandle pasienter med latent tuberkulose.
Selvstendig kunne utrede, behandle og følge opp pasienter med andre mykobakterielle infeksjoner enn tuberkulose.
Ha god kunnskap om nasjonale mikrobiologiske overvåkningsdatabaser og nasjonal antibiotikaveileder som grunnlag for infeksjonsmedisinske vurderinger og rådgivning.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og beherske valg av antimikrobiell profylakse.
Ha god kunnskap om antimikrobielle legemidlers virkningsmekanismer, famakokinetikk og eliminasjon.
Ha god kunnskap om og beherske indikasjoner, kontraindikasjoner og interaksjonsutfordringer ved bruk av antimikrobielle legemidler.
Ha god kunnskap om og beherske medikamentvalg og dosejusteringer ved nyresvikt, leversvikt og ved andre metabolske avvik.
Ha god kunnskap om uheldige sider ved antibiotikabruk på samfunns-, institusjons- og individnivå. Selvstendig kunne gi faglig råd om antibiotikabruk ved egen institusjon (antibiotika stewardship – «forvaltning»).
Ha kunnskap om metoder for epidemiologiske studier og epidemiologisk kartlegging, inkludert svakheter og begrensninger ved disse metodene. Ha gode nok statistikk-kunnskaper til selvstendig å kunne tolke epidemiologiske metoder og data.
Ha god kunnskap om infeksjonssykdommers globale utbredelse og pågående utbrudd.
Ha god kunnskap om melderutiner for smittsomme sykdommer og selvstendig kunne diagnostisere og melde slike tilfeller.
Ha kunnskap om særlig farlige smittsomme sykdommer som kan benyttes innen bioterrorisme, herunder anthrax, botulisme, pest, kopper og viral hemorrhagisk feber. Ha kunnskap om klinikk, smittemåter, behandling og isolasjon og vite hvor ekspertise kan hentes inn.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risiko for smittespredning av smittsomme sykdommer inkludert multiresistente mikrober.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne oppdage sykdomstilfeller forårsaket av resistente mikrober. Beherske utredning og varsling ved slik mistanke.
Ha god kunnskap om isolasjonsrutiner og hvilke tiltak som kan settes i verk for å hindre smittespredning. Selvstendig kunne iverksette adekvate sykehushygieniske tiltak.
Ha god kunnskap om og beherske rutiner for sanering av bærerskap av resistente mikrober.
Ha god kunnskap om sykdomsfremkallende bakterier, sopp, virus og prioner.
Ha god kunnskap om hvilke mikrober som kan føre til infeksjoner hos immunsvekkede pasienter.
Beherske adekvat prøvetaking og valg av transportmedium. Ha god kunnskap om betydningen av transporttid, prøvemottak, korrekt registrering, samt prinsipper for valg av analyser i laboratoriet basert på opplysninger i rekvisisjon.
Ha god kunnskap om klinisk mikrobiologiske identifikasjonsmetoder samt resistensbestemmelse. Under supervisjon kunne utføre diagnostikk av sykdomsfremkallende bakterier og virus.
Selvstendig kunne utføre mikrobiologisk hurtigdiagnostikk.
Selvstendig kunne tolke den kliniske relevansen av mikrobiologiske funn og utlede relevant antimikrobiell behandling og eventuelle nødvendige sykehushygieniske tiltak.
Ha god kunnskap om formidling av foreløpige og endelige mikrobiologiske svar.
Ha god kunnskap om vaksiners virkemåte, bivirkninger, indikasjoner, kontraindikasjoner, vaksinasjon ved immunsvekkelse og reisevaksinasjon.
Ha kunnskap om barnevaksinasjonsprogrammet, det nasjonale vaksinasjonsregisteret, melding av bivirkninger, og strategier for å sikre nødvendig vaksinasjonsdekning for ulike befolkningsgrupper.