Hovedfunn
Totalt har 16 863 pasienter svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 30.
På nasjonalt nivå er det samlet sett gode resultater for alle de fem indikatorene som måles i denne undersøkelsen. Indikatorverdiene ligger jevnt over i den øvre delen av svarskalaen fra 0-100, hvor 100 er høyeste verdi. Resultatene på de fem indikatorene på nasjonalt nivå er:
- Telefonkontakt: 78
- Videosamtale: 82*
- Erfaringer med legene på legevaktlokalet: 79
- Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet: 80
- Organisering og ventetid: 59
*For indikatoren Videosamtale, som fikk en indikatorverdi på 82, var det kun rundt 5 % (n=860) av de som oppga at de hadde telefonkontakt med legevakten, som fikk tilbud om hjelp ved bruk av videosamtale. Av de som fikk dette tilbudet, samtykket 771 til å benytte seg av videosamtale.
Variasjon i resultater mellom legevakter
Det er noe variasjon i resultatene (indikatorskår) mellom legevaktene, men på overordnet nivå er det små geografiske forskjeller. Resultatene viser at:
Sammenligning mellom små, middels store og store legevakter:
- Små legevakter skårer høyere enn middels store og store legevakter på indikatorene Erfaringer med legene på legevaktlokalet, Erfaringer med sykepleierne på legevaktlokalet og Organisering og ventetid.
- Store legevakter har gjennomgående lavest skår på Organisering og ventetid.
- For Telefonkontakt og Videosamtale er skårene jevnt over høye i alle tre størrelsesgrupper.
Variasjon mellom alle enkeltlegevaktene:
- På indikatorene Telefonkontakt, Videosamtale, Erfaringer med legene og Erfaringer med sykepleierne er skårene generelt høye, og ingen legevakter skiller seg negativt ut.
- Indikatoren Organisering og ventetid viser størst variasjon mellom de enkelte legevaktene.
Variasjon i resultater etter kjennetegn ved svarerne
Selv om resultatene på overordnet nivå generelt er relativt gode, er det viktig å trekke frem variasjonen i datamaterialet og hva som kjennetegner de som ikke er like fornøyde med legevaktkontakten. Det er en tendens til at:
- Økende alder gir høyere skårer på indikatorene. De yngste i utvalget (16-19 år) skårer lavere for alle indikatorene sammenlignet med pasienter over 30 år.
- Høyere utdanning gir høyere skårer på indikatorene. Pasienter med grunnskole som høyeste utdanning skårer lavere for fire av indikatorene enn pasienter med høyskole/universitet som høyeste utdanning.
- Enslige skårer lavere enn gifte, samboere, skilte/separerte og enker/enkemenn for fire av indikatorene.
- Pasienter med annet europeisk (ikke-nordisk) og ikke-europeisk språk som morsmål skårer lavere for fire av indikatorene sammenlignet med pasienter med norsk som morsmål.
- Pasienter med flere kontakter hos fastlege og/eller legevakt i perioden to år før legevaktkontakten skårer lavere på 2-3 av indikatorene sammenlignet med pasienter med færre kontakter.
- Pasienter registrert med diagnose innen psykisk helse eller sosiale problemer på den aktuelle legevaktkontakten skårer lavere på alle indikatorene enn pasienter registrert med en somatisk sykdom.
- Pasienter med kontakt innen psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i perioden to år før legevaktkontakten skårer lavere på alle indikatorene sammenlignet med pasienter uten kontakt.
EQ-5D-5L er et standardisert spørreskjema for måling av egenvurdert helserelaterte livskvalitet basert på fem dimensjoner av helse: spørsmål om: mobilitet, personlig stell, vanlige aktiviteter, smerter/ubehag og angst/depresjon.
For hver av dimensjonene kan pasienten gi en skår fra 1–5, der 1 er best mulig helse og 5 er dårligst mulig helse.
Slik regner vi ut indikatorene
Faktoranalyse er en statistisk metode for å identifisere underliggende grupper av spørsmål. kalt indikatorer. De er mer robuste mål enn enkeltspørsmål.
Ved å bruke indikatorer i resultatfremstillingen får man et mer pålitelig og robust bilde av brukernes erfaringer, enn om vi bare ser på enkeltspørsmål. Indikatorskåren oppgis på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Som eksempel, en skår på 75 betyr at deltakerne i gjennomsnitt har svart i den nest beste av de fem svarkategoriene.
Resultater på andre spørsmål i undersøkelsen
Undersøkelsen inneholder spørsmål om situasjonen og forhold da legevakten ble kontaktet, for eksempel:
Om pasienten opplevde situasjonen var akutt eller ikke, samt om fastlegen ble kontaktet først, eller ikke
- 54 % oppgir at de fikk et akutt helseproblem eller skade da legevakten ble kontaktet.
- 62 % av de som fikk et akutt helseproblem/en skade eller en forverring svarer at de fikk en rask forverring av helsen (i løpet av 0-24 timer).
- 15 % av pasientene opplevde situasjonen som meget alvorlig og at de måtte ha hjelp med én gang, mens 49 % opplevde situasjonen som alvorlig og at de måtte ha hjelp innen få timer.
- 25 % svarer at de opplevde situasjonen som mindre alvorlig og at de kunne vente til neste dag.
- 11 % oppgir at de prøvde å kontakte fastlegen før legevakten ble kontaktet.
- 89 % oppgir at de ikke kontaktet fastlegen, hvorav 48 % svarer at de ikke prøvde å ta kontakt med fastlegen før legevakten ble kontaktet og 29 % oppgir at fastlegen ikke var tilgjengelig på tidspunktet legevakten ble kontaktet.
Om en hadde telefonkontakt med legevakten:
- 84 % av pasientene oppgir å ha hatt telefonkontakt med legevakten.
- 86 % av pasientene som hadde telefonkontakt opplevde at det ikke i det hele tatt eller i liten grad, tok lang tid før han/hun kom i kontakt med legevakten på telefon.
Spørsmålene knyttet til oppmøte på legevaktlokalet:
- 82 % av pasientene oppgir at de møtte opp på legevaktlokalet.
- 82 % av disse hadde bestilt time først.
- 52 % oppga at de hadde med seg enten pårørende, ledsager eller noen andre på legevakten.
Reisetid for de som møtte opp på legevaktlokalet:
- 71 % brukte under ½ time til legevaktlokalet.
- 81 % kom med bil til legevakten.
- 80 % svarer at reisetiden i stor grad eller i svært stor grad var akseptabel.
Ventetid på legevaktlokalet:
- 74 % svarer at de ventet inntil 30 minutter før undersøkelse eller behandling.
- 2 % oppgir at de ventet mer enn tre timer.
Videre oppfølging etter kontakt med legevakten:
- 58 % oppgir at det var behov for videre oppfølging, hvorav 41 % fikk oppfølging av fastlegen.
- 37 % ble lagt inn på sykehus eller annen helseinstitusjon.
Behov for tolk:
- Kun én prosent (195 pasienter) av respondentene svarte at de hadde behov for tolk.
- Av disse 195 fikk rundt halvparten tilbud om tolk.
- Av de som fikk tilbud om tolk, viser resultatene at flertallet i stor grad eller i svært stor grad syntes tolketjenesten fungerte tilfredsstillende.
Bakgrunn
I Norge har kommunene ansvar for å tilby en legevakttjeneste som ivaretar befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. Stortingsmelding 23 (2024-2025) om akuttmedisinske tjenester løftet frem viktigheten av en tilgjengelig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. I forbindelse med meldingen ble det fremmet en rekke tiltak. Ett av tiltakene var å gjennomføre en brukererfaringsundersøkelse blant pasienter som hadde vært i kontakt med kommunale legevakter i løpet av 2025. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjennomførte Helsedirektoratet (Hdir) en brukererfaringsundersøkelse blant legevaktpasienter i 2025. Formålet med undersøkelsen er å få kunnskap om hvordan tilbudet oppleves ved ulike legevakter, og danne grunnlag for systematisk kvalitetsarbeid i legevakttjenesten. Undersøkelsen har blitt gjennomført med støtte fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Legevaktundersøkelsen inngår i tiårsplanen for nasjonale pasient-, bruker- og pårørendeundersøkelser som Hdir utarbeidet på oppdrag fra HOD i 2024, og som HOD ga sin tilslutning til.