Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern for voksne

Indikatoren angir antall pasienter med registrerte tvangsmiddelvedtak for pasienter over 16 år i institusjon for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne.

Resultater

I 2. tertial 2021 var andelen pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak 7,6 prosent, dette er en reduksjon sammenlignet med 2. tertial 2020 da andelen var 8,3 prosent. Det var 953 pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak i 2. tertial 2021, dette er 42 pasienter færre enn 2. tertial 2020.

For alle de regionale helseforetakene har andelen pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak vært stabil eller hatt en reduksjon. Det har samtidig vært en økning i totalt antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2. tertial 2020 sammenlignet med samme periode i 2020. 

Innrapportert informasjon om tvangsmiddelvedtak inneholder en stor mengde dubletter. Dette gjør det vanskelig å telle antall vedtak på en sammenlignbar måte på tvers av rapporteringsenheter og perioder. På bakgrunn av dette er måltall som gjelder antall tvangsmiddelvedtak tatt ut av publikasjonen. Dette har ikke konsekvenser for måltall som gjelder pasienter.

Det er mangler i tvangsdata for 1. tertial 2021 fra enheter som bruker DIPS Arena. Det vises derfor ikke tall for denne perioden på et nasjonalt nivå, for Helse Vest RHF og for Helse Sør-Øst RHF.

Supplerende notat til kvalitetsindikatoren som måler tvangsmiddelbruk

Forbehold ved tolkning

Sammenligning på tvers av behandlingssteder bør gjøres med varsomhet. Det kan være stor variasjon i pasientpopulasjoner fra behandlingssted til behandlingssted.

Institusjoner som ikke er godkjent for tvunget psykisk helsevern med døgnopphold kan likevel i akutte situasjoner benytte tvangsmidler, jf. Psykisk helsevernsforskrift §24. Disse institusjonene er derfor inkludert i beregningene.

Tvangsinnlegger og bruk av tvangsmidler er i hovedsak knyttet til akutt- og sikkerhetspsykiatri. Oppgavefordelingen i og mellom regionene vil derfor ha betydning for omfanget av tvangsbruk ved det enkelte helseforetak eller behandlingssted. For vurdering av forskjeller i bruk av tvang bør derfor også befolkningskorrigerte rater for tvangsbruk vurderes. Dvs. tvangsinnleggelser eller tvangsmiddelvedtak for befolkningen i et område i forhold til antall innbyggere i det samme området. Slike rater korrigere for forskjeller som skyldes oppgavefordeling. For vurdering av utvikling over tid, vil ratene også korrigere for endringer drevet av befolkningsvekst.

Helsedirektoratet gjør beregninger av rater for de ulike tvangsformene. Dette publiseres årlig som en del av Samdata-prosjektet:

Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold

Tvangsmidler og skjerming

Behandling uten eget samtykke

 

Det kan være enkelte behandlingssteder som mangler. Dette kan skje f.eks. dersom rapporterende enhet har endret organisasjonsnummer, rapportert fra hovedenhet eller er en ny enhet. Vi jobber med å inkludere alle rapporterende enheter.

Om indikatoren

Denne indikatoren tar for seg tvangsmiddelbruk for pasienter i institusjon for døgnopphold i psykisk helsevern for voksne. Resultatet for denne indikatoren viser antall og antall pasienter i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne med minst ett tvangsmiddelvedtak i behandlingsperioden.

Det er ikke definert et konkret måltall for kvalitetsindikatoren. Det er et overordnet helsepolitisk mål å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i det psykiske helsevernet, og å redusere eventuell geografisk variasjon i bruk av tvang.

Tvangsmiddelvedtak ligger til grunn for bruk av tvangsmidler i psykisk helsevern for voksne. Bruk av tvangsmidler er et svært inngripende virkemiddel som kun kan brukes i akutte situasjoner i det psykiske helsevernet. Det er viktig å overvåke bruken av tvang.

Det fremgår i psykisk helsevernlov § 4-8 at tvangsmidler bare skal brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre vedkommende i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes, når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.

Tvangsmidler som kan anvendes er:

  • Mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer samt skadeforebyggende spesialklær.
  • Kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede.
  • Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.
  • Kortvarig fastholding.

Først publisert: 29.11.2018 Sist faglig oppdatert: 02.12.2021

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no