3.5 Vurdering av egnethet - faktorer som kan ha betydning for omsorgsevne
Den psykososiale vurderingen vil i hovedsak være en vurdering av om paret eller kvinnen er i stand til å gjennomgå behandlingen og senere gi barnet en trygg oppvekst. Det skal legges vekt på søkernes omsorgsevne og hensynet til barnets beste, se bioteknologiloven § 2-6 første ledd. For de fleste som søker om assistert befruktning, vil det ikke være tvil om at omsorgsevnen er god nok til å ivareta et fremtidig barn. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig å avklare omsorgsevnen nærmere før beslutningen treffes.
Legen skal foreta en helhetlig vurdering av hvorvidt kvinnen/paret er egnet som foreldre. Vurderingen skal ta hensyn til faktorer som kan ha betydning for søkers omsorgsevne og barnets mulighet til å vokse opp under gode forhold.
Omsorgsevne avhenger av en rekke personlige egenskaper, men også av omgivelser, nettverk og livssituasjon.
Utgangspunktet ved vurdering av egnethet og omsorgsevne er at det kun skal gis tilbud om assistert befruktning når det er sannsynlig at barnet kommer til å vokse opp under gode og trygge forhold.
Ved å identifisere ulike sårbarhetsfaktorer kan behandlende lege vurdere om disse til sammen eller hver for seg utgjør en risiko for at et barn ikke kommer til å få en god oppvekst.
Legen må selv, sett i lys av egne kvalifikasjoner og kompetanse, vurdere når det er nødvendig å innhente spesialkompetanse til hjelp i den konkrete vurderingen. Slik kompetanse kan for eksempel være psykolog, psykiater eller sosionom.
Alle forhold som kan ha betydning for omsorgsevne, eller innebære sårbarhet med tanke på å kunne ivareta et barn gjennom hele oppveksten, må vurderes. Se kapittel 5 for nærmere veiledning om vurdering av sårbarhetsfaktorer.
Aktuelle tema for den psykososiale vurderingen er helsetilstand, levekår inkludert sosiale nettverk, utdanning, arbeidsforhold og vandel. Vurderingen bør omfatte alle faktorer som kan ha innvirkning på paret eller kvinnens omsorgsevne eller som reduserer sjansen for at barnet vil være sikret stabile oppvekstforhold.
Den psykososiale vurderingen bør i størst mulig grad være lik for par og enslige kvinner, men vurderingstema kan vektlegges ulikt ut i fra den enkeltes situasjon. Se kapittel 3.5.1 for nærmere veiledning om vurdering av enslige.
Eksempler på hva som bør kartlegges
- Fysisk eller psykisk sykdom som kan ha betydning for omsorgsevnen?
- Alder og modenhet ("mental tilstand av betydning for omsorgsevne")
- Avhengighetsproblematikk
- Nettverk / familie
- Stabilitet mht. boforhold, økonomi, samliv og tilknytning til arbeidslivet. Spesielle forhold som kan påvirke omsorgsevne/-kapasitet?
- Barn fra før?
Det er viktig å kartlegge familiesituasjonen av flere grunner. Verdien av å ha søsken kan spille inn i helhetsvurderingen. At søker har barn fra før kan også ha betydning for det kommende barnets situasjon og foreldrenes totale omsorgsbyrde. Se nærmere omtale av særlige sårbarhetsfaktorer i kapittel 5.
Praktisk – hva kan/bør man vurdere og også samtale med søkerne om
- Hvordan kvinnen/paret reflekterer rundt valget om å få barn,
- Innsikt i og forståelse for omsorgsbehovet
- Følelsesmessig modenhet
- Stabilitet i samliv/ekteskap (for par)
Se Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) pkt. 2.8.5 om vurderingen av egnethet. Det fremgår her at når samfunnet gjennom assistert befruktning medvirker til at barn blir unnfanget, er det naturlig at det også har et ansvar for at det foretas en vurdering av parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste. Dette er etter departementets oppfatning momenter som skal vektlegges i legens individuelle og helhetlige vurdering av paret. Norge er etter FN's barnekonvensjon forpliktet til å sørge for at barn får trygge oppvekstvilkår, og departementet mener derfor at det er viktig å synliggjøre hensynet til barnet i lovteksten.
Det fremgår videre at vurderingen ikke er tenkt å være den samme som ved adopsjon og at Hensikten med vurderingen vil i første rekke være å identifisere par som ikke bør starte opp behandlingen, eller som ikke vil være egnet som foreldre. Det fremgår også at Disse parene har ofte ønsket seg barn lenge, og departementet vil understreke at et slikt ønske om barn langt på vei kan være en sikkerhet for at barnet får en trygg oppvekst.
Det følger av helsepersonelloven § 4 at helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Se Helsedirektoratets rundskriv med kommentarer til helsepersonelloven som utdyper dette nærmere.
Helsedirektoratet (2021). 3.5 Vurdering av egnethet - faktorer som kan ha betydning for omsorgsevne [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 01. juli 2021, lest 30. juli 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/vurdering-av-egnethet-ved-assistert-befruktning/generelle-foringer-ved-behandling-og-vurdering-av-soknad-om-assistert-befruktning/3.5-vurdering-av-egnethet-faktorer-som-kan-ha-betydning-for-omsorgsevne