Bestemmelsen regulerer barns rett til både helsetjenester og omsorgstjenester. I § 4 første punktum bestemmes det at alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge, har tilnærmet full rett til helse- og omsorgstjenester fra kommunehelsetjenesten og helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder uavhengig av oppholdsgrunnlag og oppholdets lengde. Barn har i tillegg fulle rettigheter til omsorgstjenester fra kommunen, i motsetning til voksne, jf. forskriften § 6.

Artikkel 24 i FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) fastslår at «barn har rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering», og at partene skal «sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg.»

Prinsippet om barnets beste er blant annet nedfelt i Grunnloven § 104 (lovdata.no) og FNs barnekonvensjon artikkel 3 (lovdata.no). Etter Grunnloven § 104 annet ledd, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn. Menneskerettsutvalget har i sin «Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven» (stortinget.no, PDF), uttalt følgende om barns rettigheter på s. 189 i dokument 16 (2011–2012): «I praksis vil en grunnlovsbestemmelse om barns rettigheter ofte måtte forstås slik at rettsanvenderen skal falle ned på det tolkningsalternativ som gir den beste løsning for barnet. Bestemmelsen vil også kunne benyttes som skranke for lovgiver, for eksempel slik at lovgiver ved utforming av lover ikke kan velge å se bort fra barns behov for gode oppvektsvilkår og beskyttelse mot overgrep.» Mer informasjon om barnets beste som grunnleggende hensyn, finnes på Barneombudets nettside.

Barn under 18 år uten lovlig og fast opphold har likevel ikke rett til å stå på liste hos fastlege. Kommunen må imidlertid tilby legetjenester i tråd med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 3-2 (lovdata.no). Kommunen vurderer selv hvordan de vil organisere tjenestene til barn som ikke har fulle rettigheter til helse- og omsorgstjenester.

Barn uten lovlig og fast opphold har ikke rett til fastsatt frist fra spesialisthelsetjenesten etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-2 a andre ledd tredje punktum, eller rett til behandling hos privat tjenesteyter ved fristbrudd etter 2-2 b. Slik pasient- og brukerrettighetsloven er bygget opp, må retten til fristfastsettelse og rett til behandling hos privat tjenesteyter ved fristbrudd, ses på som særskilte mekanismer for å sikre oppfyllelse av retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Forskriften § 4 begrenser barnets rett, når hensynet til barnet selv tilsier at helsehjelpen likevel ikke skal ytes. Dette må baseres på en medisinskfaglig vurdering. I departementets høringsnotat til endringene i prioriteringsforskriften (regjeringen.no, PDF) i 2011, viser departementet som eksempel, til situasjoner hvor helsepersonellet har sikker kunnskap om at barnet snart skal forlate landet og det vil være uforsvarlig å starte en behandling som ikke kan sluttføres.

I § 4 siste punktum bestemmes at barn også har de rettighetene som følger av pasient- og brukerettighetsloven §§ 2-3 til 2-5 (lovdata.no). Bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a om helsehjelp i utlandet gjelder imidlertid ikke. Barn under 18 år har som følge av dette rett til:

• fornyet vurdering
• valg av behandlingssted
• individuell plan

Alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge har også rett til de tjenestene som er regulert i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no). I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (helsedirektoratet.no), finnes mer informasjon om disse tjenestene, som også skal tilbys barn som ikke har lovlig og fast opphold i Norge.

Med bakgrunn i prinsippet om barnets beste og at barn har rett til den høyest oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud, er det Helsedirektoratets vurdering at når barn uten lovlig og fast opphold mottar helse- og omsorgstjenester, skal utgiftene til disse dekkes på samme måte som for barn med lovlig opphold og fulle rettigheter, se rundskrivets kapittel 4.