Bestemmelsen er endret fra 1. juli 2026 og er en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett. Retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger gjelder kun der dette er uttrykkelig fastsatt i lov. Ny bestemmelse i helsepersonelloven § 29 fastsetter at pasienten kan motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger etter helsepersonelloven §§ 25, 26, 27 og 28 a, b, c og h. Se utfyllende informasjon i merknad til § 29 i rundskriv til helsepersonelloven. 

Pasientens rett til å motsette seg at opplysninger gjøres tilgjengelig (reservasjonsretten) skal ivareta pasientens personvern og selvbestemmelsesrett over opplysninger om seg selv. Retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger korresponderer med helsepersonellets taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21. Retten til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger er også regulert i pasientjournalloven § 17.

Etter første ledd har pasienten rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger i pasientjournalen i samsvar med helsepersonelloven § 29 og pasientjournalloven § 17.  Helsepersonelloven § 29 fastsetter at pasienten kan motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger etter helsepersonelloven §§ 25, 26, 27 og 28 a, b, c og h.

Når det gjelder pasientens rett til å motsette seg tilgjengeliggjøring av opplysninger mellom helsepersonell etter helsepersonelloven § 25 og § 26 gjelder dette selv om opplysningene er nødvendige for å yte helsehjelp. Pasientens rett til å motsette seg forutsetter at pasienten er kjent med at opplysninger kan gis til annet helsepersonell som skal yte helsehjelp, og at pasienten kan motsette seg dette. Pasienten må blant annet informeres om at han/hun kan be om at særlig sensitive opplysninger sperres for innsyn fra annet helsepersonell og at opplysninger ikke utleveres til andre virksomheter uten samtykke.

Pasienter som velger å motsette seg tilgjengeliggjøring må få informasjon om at dette kan gå ut over kvaliteten og effektiviteten i tjenesten. Det er viktig at helsepersonellet informerer om eventuelle negative konsekvenser av å begrense informasjonsdeling, og at det vil kunne ha betydning for den helsehjelpen helsepersonellet kan yte. For eksempel kan dette innebære en risiko for at pasienten blir overbehandlet ved at pasienten for eksempel må igjennom et lengre behandlingsforløp enn nødvendig eller at det vil gå ut over pasientsikkerheten og i ytterste konsekvens plikten til å yte forsvarlig helsehjelp.

Retten til å motsette seg at opplysninger gis videre innebærer både en rett til å sperre enkelte opplysninger, og til å sperre hele eller deler av journalen mot at enkeltstående helsepersonell gis innsyn. Pasienten kan motsette seg at opplysninger gis videre både i en konkret situasjon eller ved at vedkommende på forhånd «sperrer» hele eller deler av journalen for innsyn for enkeltstående helsepersonell eller grupper av helsepersonell. Pasientens adgang til å sperre omfatter også opplysninger som nedtegnes i journal fremover i tid. Dersom pasienten på et gitt tidspunkt sperrer journalen mot at for eksempel enkeltstående helsepersonell gis innsyn, vil sperringen også omfatte opplysninger som nedtegnes etter dette tidspunktet. Sperringen vil gjelde inntil pasienten gir beskjed om at den skal opphøre.

Dersom pasienten motsetter seg at opplysningene gjøres tilgjengelig for ekstern veileder etter helsepersonelloven § 28 første ledd bokstav c, kan hensynet til pasientsikkerhet, kravet til faglig forsvarlighet og grunnlaget for tiltaket forøvrig tilsi at helsepersonellet som er underlagt tilsyn ikke kan gi pasienten helsehjelp.

Andre ledd fastsetter at opplysninger kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Helsepersonellet har i utgangspunktet ikke plikt til å innhente et eksplisitt samtykke før opplysninger overføres eller tilgjengeliggjøres, men pasientens eller brukerens antatte samtykke vil være sentralt, og ved tvil bør pasienten eller brukeren forespørres. Det kan for eksempel dreie seg om opplysninger om tidligere psykiske lidelser, visse smittsomme sykdommer eller andre spesielt følsomme opplysninger.

I forbindelse med helsehjelp skal tilgjengeliggjøringen tjene den helsehjelp pasienten gis, og antatte samtykke skal vurderes i lys av om pasienten er tjent med dette. I tilfeller hvor pasient eller bruker ikke er i stand til å gi noe bevisst samtykke, vil det ofte kunne være grunnlag for å forutsette at pasienten eller brukeren ville ha gitt slikt samtykke dersom vedkommende var i stand til det.

Tredje ledd fastsetter at tungtveiende grunner likevel kan gjøre at overføring eller tilgjengeliggjøring kan skje selv om pasienten eller brukeren motsetter seg dette. I praksis vil "tungtveiende grunner" være situasjoner hvor overføring av opplysninger anses nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade. Dette må i så fall besluttes av det helsepersonell som har ansvaret for helsehjelpen, da disse er nærmest til å vurdere om det foreligger tilstrekkelig vektige grunner til at opplysningene kan videreformidles. 

Det er gitt utfyllende bestemmelser om overføring av journalopplysninger i pasientjournalforskriften. Se også rundskriv til helsepersonelloven § 29 for mer informasjon.