Bestemmelsen fastslår lovens personelle og stedlige virkeområde, dvs. hvem som omfattes av loven og hvor loven gjelder. Lovens saklige virkeområde, dvs. hvilke handlinger som omfattes, fremkommer av formålsbestemmelsen sammenholdt med definisjonsbestemmelsen i § 1-3.

Første ledd fastslår utgangspunktet om at lovens bestemmelser skal gjelde for enhver som oppholder seg i Norge. I andre setning er det imidlertid gitt hjemmel for å gjøre unntak fra lovens kapittel 2 Rett til helse og omsorgstjenester og transport, for personer som ikke er norske statsborgere eller ikke har fast opphold i Norge.

Regler om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i Norge er gitt i forskrift om tjenester til personer uten fast opphold.

Forskriften regulerer hvem som har fulle rettigheter til helsehjelp og hvem som ikke har det. Det følger av forskriften at alle personer som oppholder seg i Norge blant annet har rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten, rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente, samt smittevernhjelp etter smittevernloven § 6-1. Gravide har rett til svangerskaps- og barselomsorg og abort. Barn under 18 år har i utgangspunktet fulle rettigheter til helse- og omsorgstjenester.

Det nærmere innholdet i forskriften er beskrevet i rundskrivet om personer uten fast opphold i riket – rett til helse- og omsorgstjenester og dekning av utgifter.

Følgende forskrifter er gitt med hjemmel i § 1-2:

• Forskrift om tjenester til personer uten fast opphold 
• Prioriteringsforskriften 
• Rammeforskriften (petroleumsvirksomheten)