Kontrollkommisjonens hovedoppgave er å ivareta den enkelte pasients rettsikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonene skal drive kontroll med vedtak om tvungent psykisk helsevern, behandle klager og føre kontroll med pasientenes velferd. Kontrollkommisjonen skal være et kritisk korrektiv til institusjonen.
Kontrollkommisjonens saksbehandling er regulert i psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften (heretter: forskriften) og skal bidra til å ivareta pasientenes behov for rettssikkerhet ved særlig inngripende vedtak. De særskilte saksbehandlingsreglene suppleres av reglene i forvaltningsloven, jf. psykisk helsevernloven § 1-6.
Dette rundskrivet skal bidra til mer ensartet, korrekt og forutsigbar saksbehandling i kontrollkommisjonene.
Rundskrivet bør brukes i sammenheng med rundskrivene Psykisk helsevernloven med kommentarer og Psykisk helsevernforskriften med kommentarer.
Se også Kontrollkommisjonen i psykisk helsevern.
Menneskerettighetene i kontrollkommisjonsarbeidet
Psykisk helsevernloven anses å være i overenstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, se forarbeidene i Ot.prp. nr. 11 (1998-1999) kapittel 4, Ot.prp. nr. 65 (2005-2006) kapittel 3, Prop. 78 L (2015-2016) kapittel 8.4 og Prop. 31 L (2024-2025) kapittel 3.2. I tillegg til å påvirke utformingen av bestemmelsene i psykisk helsevernloven, gir menneskerettighetene føringer ved fortolkningen av de ulike bestemmelsene.
Følgende menneskerettigheter er av særlig interesse for tvang i psykisk helsevern:
- Ingen skal berøves friheten uten i lovbestemte tilfeller, og på den måten som er foreskrevet i nasjonal lovgivning. Frihetsberøvede har rett til rask overprøving av domstol, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5 og Grunnloven § 94
- Legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven § 113
- Retten til privatliv, jf. EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102
- Forbudet mot tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. EMK artikkel 3 og Grunnloven § 93
- Diskrimineringsforbudet, det vil si forbud mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, jf. Grunnloven § 98, EMK artikkel 14 og FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
- Retten til høyest mulig fysisk og psykisk levestandard, jf. Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 12
- Beskyttelse av den «personlig frihet og sikkerhet» til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. CRPD artikkel 14 nr. 1 bokstav b, der det fremgår at "nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse."
Menneskerettsloven gjør de sentrale menneskerettskonvensjonene til norsk lov med forrang fremfor annen lov ved motstrid.
CRPD ble gjort til norsk lov med forrang 1. januar 2026. Det ble ikke ansett nødvendig å gjøre endringer i psykisk helsevernloven, se Prop 162 L (2024-2025).
Høyesterett har uttalt om CRPD: "Så langt jeg kan bedømme det, er det ikke grunnlag for generelt å konkludere med at konvensjonen forbyr tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, når dette skjer i henhold til de kriterier som følger av psykisk helsevernloven." (HR-2016-01286-A). Lagmannsrettspraksis etter at CRPD ble gjort til norsk lov, konkluderer med det samme.
Menneskerettighetene er i stadig utvikling, og psykisk helsevernloven må regelmessig vurderes opp mot utviklingen.
Bruk av tvungent psykisk helsevern varierer mellom helseforetakene, og en av årsakene kan være ulik praktisering av loven, både mellom institusjoner og kontrollkommisjoner. Se statistikk på Helsedirektoratets nettside og Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern. Slik variasjon er uakseptabel dersom den ikke er faglig nødvendig og i henhold til regelverk og god faglig praksis. Helsedirektoratet har utarbeidet Faglige råd for forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne, som skal bidra til riktig bruk av tvang.
Beslutninger om tvang innebærer en risiko for feil og konsekvensene av feil er alvorlige for den enkelte pasient. I tillegg til opplevd krenkelse for den som påføres tvangen, medfører feil bruk av tvang brudd på helseinstitusjoners plikt til å ivareta pasientsikkerheten. Kontrollkommisjonene skal derfor forholde seg aktivt og kritisk til tvangsbruk i institusjoner innenfor sitt ansvarsområde. Ledelsen for enheter som etter den enkelte kontrollkommisjons vurdering har en omfattende bruk av tvang, bør varsles om dette og ev. innkalles til møte med kommisjonen for å diskutere situasjonen og aktuelle tiltak. Ved alvorlige forhold, som gjentatt ulovlig praksis som ikke blir rettet opp, skal statsforvalteren varsles.
Sivilombudets forebyggingsenhet overvåker Norges overholdelse av FNs torturkonvensjon. Gjennom besøk besøk hos institusjoner i det psykiske helsevernet til å avdekke svikt i praktiseringen av tvungent psykisk helsevern. Enhetens funn gir grunn til å fremheve kontrollkommisjonens ansvar for at tvangsvedtak er tilstrekkelig begrunnet, at pasienter og pårørende får melding om og kopi av vedtak og at de gjøres kjent med sin rett til å klage til kontrollkommisjonen.
Kontrollkommisjonene har en viktig jobb med å bidra til en korrekt og enhetlig nasjonal forståelse og praktisering av psykisk helsevernloven. Det er da viktig at kommisjonene holder seg oppdatert på regelverket, inkludert den menneskerettslige utviklingen.