Her gis en oversikt over noen nettsider som kan være nyttige for medisinsk og helsefaglige forskningsprosjekter med relevante ressurser og veiledningsmateriell. Oversikten er ikke uttømmende.
De nasjonale forskningsetiske komiteene
De nasjonale forskningsetiske komiteene (forskningsetikk.no) skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. På deres nettsider finner du blant annet de nasjonale forskningsetiske retningslinjene og veiledere, blant annet innen medisin og helsefag.
Normen
Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen) er en bransjenorm, utarbeidet og forvaltet av organisasjoner og virksomheter i helsesektoren.
I Normen er det utarbeidet en veileder om personvern og informasjonssikkerhet i forsknings- og kvalitetsprosjekter. Målgruppen for veilederen er prosjektledere i forsknings- og kvalitetsprosjekter i helsesektoren. Den vil også kunne være nyttig for prosjektledere i forskningsprosjekter utenfor helsesektoren, og for prosjektmedarbeidere, forskningsstøttefunksjoner, personvernressurser og ledere ved institusjoner som driver forskning og kvalitetssikring. Veilederen forklarer hvilke steg som bør tas i planleggingen av et prosjekt, og gir praktiske råd og anbefalinger.
NorCRIN
Norwegian Clinical Research Infrastructure Network (NorCRIN) (helse-vest.no) er et nasjonalt forskningsstøttenettverk mellom landets seks universitetssykehus. NorCRINs oppdrag er blant annet å bidra til å øke kvantitet og kvalitet av kliniske studier.
Helsedata.no
På helsedata.no kan du finne datakilder og søke om tilgang til helseopplysninger til forskning, helseanalyse, kvalitetsarbeid i helsetjenestene, redaksjonelt arbeid, utvikling av legemidler eller andre helserelaterte prosjekter.
Helsedata.no er først og fremst rettet mot forskere, men helsetjenesten og næringslivet vil også kunne ha nytte av helsedata.no.
Helsedirektoratets temasider om persontilpasset medisin og kunstig intelligens
Helsedirektoratet har egne temasider om blant annet persontilpasset medisin og kunstig intelligens. De er rettet mot helse- og omsorgstjenestene primært, men inneholder informasjon som også er relevant for forskning, samt at her finner du utredninger og annet veiledningsmateriell fra Helsedirektoratet.
Persontilpasset medisin
Persontilpasset medisin (presisjonsmedisin) betyr at forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging er bedre tilpasset biologiske særtrekk hos pasienten. I persontilpasset medisin kan kunnskap om den enkeltes genom, biologiske markører etc. brukes som et grunnlag for helsehjelp, og det er behov for å bygge et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av feltet gjennom forskning, ofte på mindre pasientgrupper.
Forskning innenfor persontilpasset medisin innebærer ofte bruk av genetiske opplysninger, eller analyser av data fra ulike kilder og ulike storskala laboratoriemetoder og tilhørende bioinformatiske metoder eller kunstig intelligens. Innenfor persontilpasset medisin vil det kunne være behov for større kontakt mellom forskning og helsehjelp. I et slikt pasientforløp vil det kunne veksles mellom etablert behandling og forskning, for eksempel ved at pasienter gjennom deler av pasientforløpet deltar i kliniske behandlingsstudier og utprøvende behandling. Ofte vil pasientgruppene som inngår i forskningen være mindre, og mye forskning innen persontilpasset medisin skjer på sjeldne sykdommer.
Innen forskning i persontilpasset medisin vil ofte forskerne måtte ivareta krav etter flere regelverk samtidig, både helseforskningsloven, helsepersonellovens krav til forsvarlighet og dokumentasjonsplikt. I tillegg kan bruken av genetiske opplysninger medføre at kravene i bioteknologiloven også gjelder. I utprøving av nye legemidler og genterapier/avansert behandlinger (ATMP), vil ytterligere krav i særskilt regelverk også gjelde. Se omtale i kapitlene om helselovgivningen, bioteknologiloven og kliniske behandlingsstudier.
Helsedirektoratet har en egen temaside om persontilpasset medisin, og en tverretatlig veiledningstjeneste for spørsmål knyttet til regelverket som gjelder for persontilpasset medisin.
Kunstig intelligens
Ulike typer kunstig intelligens vil være verktøy som er relevant å bruke i medisinsk og helsefaglig forskning. Utvikling av kunstig intelligens kan i enkelte tilfeller falle innenfor helseforskningslovens virkeområde som medisinsk og helsefaglig forskning.
Innen utvikling av kunstig intelligens vil det være avgjørende om selve treningen av algoritmen og utviklingsprosessen kan gi ny kunnskap om helse og sykdom, og om det er hovedformålet. Det er ikke alltid like enkelt å vurdere om treningen av algoritmen, altså selve utviklingen, vil skaffe til veie ny kunnskap om sykdom og helse. Se rundskriv om utvikling og bruk av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten.
Se også temasiden om kunstig intelligens og tverretatlig veiledningstjeneste for spørsmå knyttet til regelverket for kunstig intelligens.