2. Helsedirektoratets merknader til folketrygdloven kapittel 21

Helsedirektoratets kommentarer

Folketrygdloven § 21-11 a viser til at arbeids- og velferdsforvaltningsloven i noen tilfeller gjelder for Helsedirektoratet/Helfo. Se særskilt omtale av denne bestemmelsen i dette rundskrivet.

Reglene i folketrygdloven § 21-2 til § 21-17 går foran forvaltningsloven hvis det er motstrid mellom forvaltningsloven og folketrygdloven.

Helsedirektoratets kommentarer

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) fastsetter aktuelle forskrifter etter folketrygdlovens kapittel 5 om stønad til helsetjenester. Utførelsen av forvaltningsoppgavene etter folketrygdloven kapitel 5 er delegert fra Helsedirektoratet til Helfo.

Helsedirektoratets kommentarer

Opplysningsplikten må ses i sammenheng med forvaltningsloven § 17, som slår fast at «forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes».

Opplysningsplikten er særlig aktuell ved stønad til helsetjenester i utlandet etter folketrygdloven §§ 5-24 og 5-24 a og bidragssaker etter folketrygdloven § 5-22 som ikke inngår i direkteoppgjørsordninger.

Bestemmelsen må sees i sammenheng med folketrygdloven § 21-7. Helfo må gi en rimelig svarfrist i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av forventet tid til postgang. Helfo bør purre opp opplysningene én gang fra medlemmet før de vurderer å avslå et krav med hjemmel i folketrygdloven § 21-7.

Helsedirektoratets kommentarer

Helsedirektoratets kommentarer

For mange av folketrygdens ytelser må stønadsmottakeren oppfylle visse medisinske kriterier. Ulike forhold kan føre til at Helfo er i tvil om den medisinske dokumentasjonen i saken. Hvis Helfo finner det nødvendig, har stønadsmottakeren en plikt til å la seg undersøke eller intervjue. I den forbindelse kan det være behov for en erklæring fra en lege eller en annen sakkyndig. Dette er særlig aktuelt i stønadssaker som ikke er en del av direkteoppgjørsordningen.

I utgangspunktet er det Helfo som bestemmer hvilken lege eller annen sakkyndig som skal utføre undersøkelsen / avgi erklæringen, men hvis det er forenlig med kontrollhensyn, skal det tas hensyn til stønadsmottakerens ønske.

Helsedirektoratets kommentarer

Helfo har bare anledning til å innhente de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt, vil kunne være oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder, eller for å kontrollere utbetalinger etter en direkteoppgjørsordning.

Helseaktører som har direkte oppgjør, inngår en personlig avtale om det økonomiske oppgjøret med Helfo. En behandler som har inngått avtale om direkte oppgjør, må kunne godtgjøre kravet om refusjon. Helfo kan innhente dokumentasjon på at behandlingen har funnet sted.

Innhenting av opplysninger i forbindelse med en kontroll gjøres først etter at Helfo er ferdig med utplukket og står overfor potensielle kontrollkandidater. Det vil da ofte være nødvendig å innhente opplysninger for å kunne verifisere informasjon fra andre kilder.

Helfo skal foreta en konkret nødvendighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. Det vesentlige er hva Helfo trenger opplysninger om, og ikke hva det er mulig å innhente. Helfo må vurdere behandlingen av personopplysninger opp mot formålet som de søker å oppnå. Det må være en forholdsmessighet mellom tyngden av inngrepet og formålet med innhentingen: Jo mer inngripende informasjonen Helfo ønsker å innhente er, jo høyere er terskelen for hva som kan innhentes. Helfo har ikke adgang til å behandle personopplysninger som ikke er forholdsmessige.

Når Helfo skal avgjøre om det er nødvendig å innhente opplysninger, må hensynet til kontroll og effektivitet veies mot hensynet til personvern. Dette er særlig viktig når de innhentede opplysningene er helseopplysninger som omhandler en tredjeperson.

I hvilken grad det er nødvendig å innhente informasjon, må ses i sammenheng med forvaltningsloven § 17 og folketrygdloven § 21-3.  Det fremgår av § 17 i forvaltningsloven at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette innebærer at det i utgangspunktet er Helfo som har ansvaret for at saken er tilstrekkelig opplyst. Samtidig pålegger folketrygdloven § 21-3 også privatpersoner å gi Helfo de opplysningene som er nødvendige.

Når det gjelder helseaktøren, utfører Helfo sitt ansvar for å opplyse saken ved å innhente opplysninger med hjemmel i folketrygdloven § 21-4. Helfo er ansvarlig for saksforberedelsen og må sørge for å ha et tilstrekkelig helhetsbilde av fakta i saken. Helfo har plikt til å undersøke forhold og opplysninger til så vel gunst som til skade for parten. De må også kontrollere opplysninger som legges frem av parter eller andre. Bestemmelsen krever ikke at Helfo selv skal innhente alle opplysninger, men de har et selvstendig ansvar for å vurdere kvaliteten og troverdigheten av opplysningene de mottar. 

Plikt til å informere medlemmet ved innhenting av opplysninger

I de tilfellene Helfo innhenter informasjon om en helseaktørs pasient, skal pasienten som hovedregel varsles jf. personvernforordningen artikkel 14 nr. 1- 4.

Unntak fra den behandlingsansvarliges informasjonsplikt fremgår av personvernforordningen artikkel 14 nr.5 bokstav a)-d) og artikkel 23, jf. personopplysningsloven § 16. 

Helfo kan unnlate å informere pasienten når det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebygging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølging av straffbare forhold, jf. personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav b).

Dette innebærer at unntak i medhold av denne bestemmelsen er strenge.

Unntaksbestemmelsene innebærer at Helfo kan unnta å informere de registrerte i enkelte tilfeller. I denne vurderingen må Helfo se hen til formålet med innhentingen, tipsets karakter og hvordan de planlegger å behandle personopplysningene.

Helfo skal innen en rimelig frist etter at personopplysningene er samlet inn, varsle den registrerte, jf. GDPR art. 14 nummer 3 bokstav a. Varslet må gis senest innen en måned.

Nærmere om hvem opplysningene kan innhentes fra

I folketrygdloven § 21-4 første ledd står en fullstendig oversikt over hvem Helfo kan innhente opplysninger fra.

Det er ikke adgang til å innhente opplysninger fra en instans hvis opplysningen eies av en tredjepart. Med dette menes for eksempel at hvis Helfo anser det nødvendig med opplysninger fra barnevernet, skal dette ikke innhentes hos NAV, men fra barnevernet direkte.

Opplysninger fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver

Helfo kan innhente opplysninger fra stønadsmottakerens tidligere eller nåværende arbeidsgiver. Hvis Helfo skal innhente opplysninger ved kontroll av privatperson, dreier det seg hovedsakelig om opplysninger relatert til stønadsmottakerens arbeidsforhold.

Ved kontroll av en helseaktør kan det være andre forhold Helfo ønsker å innhente opplysninger om. Det kan være aktuelt å innhente opplysninger fra en arbeidsgiver. For fastlønnede leger og fysioterapeuter vil det kunne være aktuelt å innhente opplysninger fra den kommunen de er ansatt i. Enkelte behandlere vil også ha andre arbeidsgivere, som for eksempel en klinikksjef eller lignende.

Opplysninger fra utdanningsinstitusjon

Helfo kan innhente opplysninger fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Dette kan for eksempel være aktuelt for å

• avgjøre om vedkommende har refusjonsrett
• kontrollere utdanningskandidater med rett til å praktisere for trygdens regning

Opplysninger fra offentlig virksomhet

Instansene som er omfattet av opplysningsplikten, er de samme som er underlagt offentleglova. Se offentleglova § 2 for liste over hvilke instanser loven gjelder for.

Instanser som Helfo kan ha behov å innhente opplysninger fra, vil typisk kunne være

• kommuner
• fylkeskommuner
• Skatteetaten
• NAV kontroll
• statsforvaltere
• Statens Helsetilsyn
• regionale helseforetak
• helseforetak

Det kan særlig være aktuelt å innhente informasjon fra kommunene i forbindelse med avtaleforhold for selvstendig næringsdrivende behandlere, som for eksempel fastleger og fysioterapeuter. Dette kan være aktuelt både ved avtaleinngåelse og ved kontroll. I forbindelse med kontroll kan typiske eksempler på informasjon Helfo ønsker å innhente, være ferielister og oversikt over innmeldte vikarer.

Opplysninger fra pensjonsinnretninger

Pensjonsinnretninger kan være organisert som kommunale, statlige eller private ordninger. Begrepet «pensjonsinnretning» omfatter derfor både offentlige og private ordninger.

Opplysninger fra forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner

Helfo kan innhente opplysninger fra forsikringsselskaper. Ved lovendring i 2009 ble ordet «bank» i opplistingen erstattet med finansinstitusjon, slik at hjemmelen til å innhente opplysninger ble utvidet. Med finansinstitusjon menes et selskap, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 og ligningsloven § 6-4.

Ved innhentingen av opplysninger fra en finansinstitusjon må Helfo spesifisere hvilke opplysninger det er behov for. Innhentingen skal ikke være en rutinemessig del av saksbehandlingen. Eksempel på dette kan være ved kontroll av saker knyttet til behandling i utlandet.

Opplysninger fra regnskapsførere

Regnskapsførere ble tilføyd i oppregningen etter lovendring 19. april 2013. Før lovendringen måtte opplysningene innhentes med hjemmel i lovens § 21-4 a, som blant annet forutsetter mistanke om trygdemisbruk. I forarbeidene er det pekt på at det ofte vil være behov for å kunne verifisere inntekstopplysninger. For arbeidstakere vil slike kontrollopplysninger normalt kunne innhentes fra arbeidsgiver, mens kontrollopplysningene for selvstendig næringsdrivende nå kan innhentes direkte fra regnskapsfører, jf. folketrygdloven § 21-4.

Opplysninger om andre enn stønadsmottakeren

Hvis det er nødvendig for å kontrollere stønadskravet, kan Helfo innhente dokumentasjon om tredjepersoner. Eksempel på dette kan være en stønadsmottaker som har en avledet rettighet. For å avgjøre om stønadskravet er korrekt, må Helfo da innhente opplysninger om den som retten er avledet fra.

Helsedirektoratets kommentarer

Ved innhenting av nødvendige opplysninger ved bevissikring skal den det gjelder, gjøres oppmerksom på at det ikke er en plikt til å gi opplysninger til Helfo.

Helsedirektoratets kommentarer

Bestemmelsen gir en utvidet hjemmel til å innhente opplysninger fra andre enn de som følger av oversikten i lovens § 21-4.

Utvidet hjemmel til å innhente informasjon ved rimelig grunn til mistanke

Hvis Helfo har behov for informasjon som ikke kan innhentes med hjemmel i folketrygdloven § 21-4, kan Helfo vurdere om det foreligger grunnlag for å innhente opplysninger som er nødvendige for å avdekke eller begrense urettmessige utbetalinger etter lovens § 21-4 a.

For at folketrygdloven § 21-4 a skal kunne legges til grunn, må det foreligge «rimelig grunn til mistanke» om at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden. I forarbeidene til folketrygdloven § 21-4 a, Ot.prp.nr. 76 (2007-2008) fremgår det at vilkåret om «rimelig grunn til mistanke» ikke stiller krav om sikkerhet for at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger. Det må imidlertid være forhold i saken som indikerer dette, og som taler for at Helfo ser nærmere på saken. Helfo må vurdere innhenting opp mot hva som er nødvendig i den enkelte sak, og innhentingen må stå i forhold til mistanken om urettmessige utbetalinger fra trygden.

Innhenting etter lovens § 21-4 a er et inngripende virkemiddel. Endringer i praktisering av denne bestemmelsen skal forelegges Helsedirektoratet for vurdering.

Innhenting fra tredjeperson

Helfo må foreta en konkret nødvendighetsvurdering av behovet for å hente inn informasjon fra tredjeperson. Følgende forhold skal inngå i vurderingen:

• Hvilke opplysninger ønskes innhentet og hva er omfanget av dem?
• Er opplysningene egnet til å bidra til en avklaring av saksforholdet (relevanskravet)?
• Hvilken nytte antas opplysningene å gi?
• Hvilke alternative muligheter for å innhente opplysningene finnes, for eksempel hos parten selv, gjennom offentlige registre eller andre offentlige myndigheter?
• Hvorfor er innhenting av opplysninger hos den utpekte tredjepart å anse som den best egnede måten å få relevante opplysninger på?
• Hvilken byrde antas dette å medføre for tredjepersonen (forholdsmessighetsvurderingen)?

Innhenting av opplysninger fra tredjeperson skal gjøres ved skriftlig henvendelse. I innhentingsbrevet skal det ikke opplyses om mer enn hva som er nødvendig for at riktig informasjon utleveres til Helfo.

 Innhentingsbrevet må i alle tilfeller opplyse om

• formålet med innhentingen
• hjemmelsgrunnlaget
• klageadgangen, jf. folketrygdloven § 21-4 c tredje og femte ledd

Hvis det er aktuelt å innhente informasjon fra helseaktørens pasienter, skal det tas hensyn til tillitsforholdet mellom pasient og helseaktøren. Eksempler på informasjon som kan innhentes fra en pasient, er

• om pasienten var til konsultasjon hos helseaktøren i den perioden som behandleren krever refusjon for
• lengden av behandlingen
• henvisende instans for behandlingen
• hvorvidt behandlingen fant sted med fysisk oppmøte

Unnlater parten, etter gjentatte forespørsler, å etterkomme pålegg om å utlevere, må Helfo legge de opprinnelige opplysningene til grunn når de tar stilling til saken.

Helsedirektoratets kommentarer

Helfo har bare hjemmel til å utføre stedlig kontroll i de tilfellene det er hjemlet i særlovgivningen.

Gjennom avtalene som er inngått med fristbruddleverandørene, og med hjemmel i forskrift om private virksomheters spesialisthelsetjenester (FBV-forskriften), kan Helfo gjennomføre stedlig besøk.

I forbindelse med bevissikring kan politiet be om assistanse fra forvaltningen. Se nasjonal instruks om samarbeid med forvaltningsorganer i straffesak: https://www.riksadvokaten.no/document/instruks-om-straffesakssamarbeid-med-forvaltningsorganer/.

Helsedirektoratets kommentarer

Etter en konkret nødvendighetsvurdering kan Helfo kreve spesifiserte og redigerte utdrag av pasientjournaler.

Med spesifisert utdrag av pasientjournal menes et utdrag som gjelder en bestemt periode eller et bestemt tema, og at alt som ikke er relevant ved behandlingen av kravet eller det kontrollen retter seg mot, slettes. Når Helfo innhenter et spesifisert eller redigert utdrag av en pasientjournal, skal Helfo angi helt konkret hvilken periode av journalen som er relevant, og hvilke opplysninger som er nødvendige for å behandle et krav om en ytelse eller for å kontrollere ytelsen.

Utgangspunktet for nødvendighetsvurderingen er hvilke opplysninger som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for rett til ytelsen er oppfylt eller ikke. Saksbehandleren i Helfo skal vurdere hva som er nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon til enhver tid ut fra sakstype og forholdene i saken.

I vurderingen skal det legges vekt på den dokumentasjonen Helfo har, og om den gir tilstrekkelig informasjon til å fatte en avgjørelse.

Behovet og nødvendigheten for å innhente journalutdrag skal begrunnes skriftlig, slik at det er mulig å etterprøve vurderingen.

Ved innhenting av utdrag fra pasientjournal bør behandleren gjøres oppmerksom på at sensitive opplysninger i journalutdraget som ikke er relevant når det gjelder vilkårene for rett til den aktuelle ytelsen, skal sladdes før utskriften sendes til Helfo. Dette gjelder for eksempel opplysninger om andre helsemessige forhold hos stønadsmottageren, opplysninger om andre personer og opplysninger om økonomiske forhold.

I nødvendighetsvurderingen må også hva som er forventet utbytte av å innhente disse opplysningene, vurderes opp mot hensynet til personvernet. Dette vil være aktuelt både ved innhenting i forbindelse med et stønadsvedtak og i kontrollsaker etter § 21-11a.

Ved innhenting av opplysninger i kontrollsaker skal det ikke innhentes opplysninger fra pasientjournaler fra andre behandlere enn de som er under kontroll.

Helsedirektoratets kommentarer

Bestemmelsen om muligheten til å innhente fullstendig og uredigert pasientjournal kom inn i loven i 2009. Endringene ble gjort for å gi trygdens organer klarere hjemler i arbeidet med å forhindre trygdemisbruk, jf. forarbeidene i Ot.prp. 76 (2007–2008).

Bestemmelsen er bare aktuell i forbindelse med etterkontroll av en utbetalt ytelse.

Innhenting av pasientjournal utgjør et betydelig inngrep i pasienters personvern, og Helfo skal derfor vurdere nødvendigheten av innhentingen ut fra forholdsmessighet og proporsjonalitet.

Helsedirektoratets kommentarer

Helfo skal som hovedregel oppgi formålet med innhenting av opplysninger.

Folketrygdloven § 21-4 c tredje ledd tredje punktum gir unntak fra plikten til å opplyse om formålet med innhentingen i de tilfellene dette kan motvirke kontrollhensynet. Unntaket gjelder ved innhenting av fullstendig og uredigert pasientjournal etter bestemmelsens andre ledd. I disse tilfellene kan formålet oppgis etter at opplysningene er utlevert. Unntaket er en kan-regel, og det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om varsel kan gis.

Helsedirektoratets kommentarer

Bestemmelsen regulere forhold både vedrørende det å gi og det å holde tilbake opplysninger, jf. første ledd a til c.

Ved søknader om individuell stønad etter folketrygdloven § 5-14 vil det å forsettlig unnlate å etterkomme opplysningsplikten kunne medføre avslag etter § 21-7. I andre tilfeller kan søknader om individuell stønad etter folketrygdloven § 5-14 mangle dokumentasjon fra den søkende legen. Helfo vil da ta kontakt med legen for å etterspørre dokumentasjon der det er nødvendig for å opplyse saken for å avgjøre om vilkårene for stønad er oppfylt. Manglende innsending av opplysninger vil i all hovedsak innebære at Helfo ikke har fått dokumentert at vilkårene er oppfylt, og disse søknadene avslås etter folketrygdloven § 5-14.

Ved søknader om individuell stønad etter folketrygdloven §§ 5-24 og 5-24 a, samt EU-forordning 883/04, vil det å forsettlig unnlate å etterkomme opplysningsplikten kunne medføre avslag etter § 21-7. I andre tilfeller innebærer manglende opplysninger at Helfo ikke har fått dokumentert at vilkårene er oppfylt, og søknaden avslås etter særlovgivningen, henholdsvis folketrygdloven §§ 5-24, 5-24 a og EU-forordningen 883/04.

Det vil også kunne være aktuelt å avslå en søknad med hjemmel i folketrygdloven § 21-7 for enkelte av bidragsformålene som faller inn under folketrygdloven § 5-22.

Ordlyden i folketrygdloven § 21-7 indikerer at det bare kan gis avslag etter denne bestemmelsen i de tilfellene den som har rett til trygderefusjon, gir uriktige eller holder tilbake opplysninger.

Helsedirektoratets kommentarer

Folketrygdloven § 21-11 a er hjemmelen for Helsedirektoratets ansvar for forvaltningen av folketrygdloven kapittel 5. De øvrige delene av folketrygdloven forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.  For nærmere beskrivelse av Helsedirektoratets myndighets- og ansvarsområde se instruks for Helsedirektoratet.

Av bestemmelsen ordlyd fremgår det at forvaltningen består i å sikre rett ytelse og å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Bestemmelsen sier imidlertid ikke noe om hvordan de ulike sidene av forvaltningen skal utføres.

Regelen om å sikre rett ytelse til den enkelte innebære et ansvar for at Helsedirektoratet skal gjøre en vurdering i hver enkelt sak. Dette er imidlertid ikke i veien for at det kan brukes automatiske saksbehandlingsløsninger. Forutsetningene er at vurderingene gjøres likt i automatisk og manuell saksbehandling.

Ansvaret for å følge opp tjenester, ytelser og utbetalinger innebærer at Helsedirektoratet er pålagt å sørge for god veiledning og informasjon til alle rettighetshavere.

Folketrygdloven § 21-11 a er også Helsedirektoratets kontrollhjemmel. Kontroll av ytelser gjelder fra det tidspunkt krav om utbetaling er mottatt, altså både før vedtak fattes og etter at utbetalingen har skjedd. Hjemmelen sier ikke hvordan kontroll skal utføres. Virkeområdet for kontrollreglene, og dermed dette rundskrivet, er all kontroll Helfo foretar, herunder

• kontroll før utbetaling
• analyser av dataene
• besluttede tiltak som eventuelt skal settes i verk

Dette innebærer blant annet at Helfo må foreta analyser av de dataene som finnes i systemene, for så å plukke ut grupper som utpeker seg med høy risiko for alt fra feilutbetalinger til trygdemisbruk.

Helsedirektoratets kommentarer

Helsedirektoratet har hjemmel til å treffe vedtak om ytelser etter kapittel 5, jf. folketrygdloven § 21-11 a andre ledd. Folketrygdloven § 21-11 a er også hjemmel for at Helsedirektoratet forvalter internasjonale avtaler på den delen av trygdeområdet som gjelder helserefusjoner.

Folketrygdloven § 21-11 a gir også Helsedirektoratet adgang til å delegere vedtakskompetansen knyttet til folketrygdloven kapittel 5 til underliggende organer. Med vedtakskompetanse menes i utgangspunktet den kompetansen som er nødvendig for å sikre en forsvarlig og hensiktsmessig saksbehandling, herunder kompetanse til å utforme generelle faglige retningslinjer. Helsedirektoratet har delegert vedtakskompetansen til Helfo. Helsedirektoratet vil imidlertid ikke kunne delegere det overordnede forvaltningsansvaret for saksområdet.

Helsedirektoratets kommentarer

Folketrygdloven § 21-11 a tredje ledd angir hvilke særskilte taushetspliktregler som gjelder ved behandling av saker etter folketrygdloven kapittel 5.

Pasienten er beskyttet av en strengere taushetsplikt etter NAV-loven § 7, jf. folketrygdloven § 21-11 a tredje ledd. Når det gjelder innhentede opplysninger om helseaktørers personlige forhold, for eksempel opplysninger fra finansinstitusjon og regnskapsfører, er det forvaltningslovens alminnelige regler om taushetsplikt som kommer til anvendelse.

Helsedirektoratets kommentarer

Folketrygdloven § 21-11 a pålegger arbeids- og velferdsetaten å gi opplysninger om et medlem er minstepensjonist. Bakgrunnen for at dette er at minstepensjonister ikke skal betale egenandeler etter blåreseptforskriften § 8 første ledd.

Helsedirektoratets kommentarer

Helfo skal arbeide målrettet for å avdekke feilaktige utbetalinger. For å få til dette i tilstrekkelig grad må Helfo ha en helhetlig oversikt over de tjenestene og ytelsene som gis, og over utbetalingene til helseaktører og privatpersoner. Denne oversikten er i de digitale løsningene Helfo benytter, og som Helsedirektoratet har behandlingsansvar og tjeneste- og systemeieransvar for.

Helsedirektoratets kommentarer

Bestemmelsen omhandler fremgangsmåten ved klager på vedtak etter folketrygdloven kapittel 5 til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) og ved anke til Trygderetten. 

Et pålegg om å utlevere opplysninger er ikke et enkeltvedtak, men en avgjørelse underveis i saken. Avgjørelsen kan ikke påklages etter de alminnelige klagebestemmelsene. Vedkommende som er pålagt å gi opplysningene, har klageadgang etter den særlige klageregelen i forvaltningsloven § 14.

Bestemmelsen gir ikke klagerett for andre, som for eksempel personer som omhandles i det materialet Helfo krever å få utlevert i forbindelse med en kontrollsak. Dette innebærer for eksempel at en pasient ikke har klagerett på prosessledende avgjørelser i en sak der pasientens behandlere er part, jf. Rt.2011 s.1433.

Forskrift om unntak fra anke til Trygderetten omtaler hvilke vedtak som ikke kan ankes til Trygderetten.