Informasjonen og veiledningen skal ha som mål å hjelpe og støtte den gravide i valgsituasjonen, og gi den gravide et godt grunnlag for å kunne ta en selvstendig beslutning om hun ønsker å avslutte eller fullføre svangerskapet. Den gravide har rett til slik veiledning dersom hun ønsker dette. Informasjon og veiledning skal gis på en objektiv og nøytral måte, med respekt for at beslutningen om abort er kvinnens. Se også veiledning og kommentarer til pasient- og brukerrettighetsloven i rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer.

Første ledd klargjør at den gravide har rett på informasjon og veiledning med sikte på at den gravide skal få et best mulig vurderingsgrunnlag for å kunne ta en beslutning Det er ikke krav om at den gravide har satt frem krav om abort. Informasjonen kan omfatte aktuelle tjenester, økonomiske ytelser som den gravide vil ha rett til, og eventuelle andre aktuelle sosiale hjelpetiltak.

Retten til informasjon og veiledning skal gjelde alle gravide som vurderer abort, uavhengig av hvor langt i svangerskapet hun er kommet, uavhengig av om hun velger å fullføre svangerskapet eller ta abort og uavhengig av hvilket grunnlag det er aktuelt for den gravide å søke om abort på.

Kvinnen kan også få opplyst at hun kan finne informasjon om abort på helsenorge.no.

Den enkelte helsearbeiders individuelle vurderinger skal ikke ha innvirkning på hvorvidt den gravide skal få informasjon og veiledning. Helsepersonellets reservasjonsrett gjelder kun for personell som utfører eller assisterer ved selve abortinngrepet, ikke for plikten til å gi informasjon og veiledning.

I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no) skal informasjonen være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Det skal brukes tolk ved behov, se nærmere i tolkeloven (lovdata.no).

Nemndene skal ikke ha ansvar for å gi den gravide råd og veiledning i valgsituasjonen.

Etter andre ledd har den gravide rett på informasjon om selve aborten, hvordan denne foregår og om medisinske virkninger og mulige komplikasjoner. 

Tredje ledd gir alle som har gjennomgått en abort etter loven, rett til inntil to oppfølgingssamtaler i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. 

Både kommuner og de regionale helseforetakene har plikt til å sørge for et tilbud om oppfølgingssamtaler for kvinner som ønsker dette etter abort. Samtalen kan gjøres hos fastlege, sykepleier, jordmor, lege eller sosionom.

Konsultasjonene skal være gratis (konsultasjoner uten egenandel hvis samtalen skjer hos fastlege eller ved poliklinisk konsultasjon, ved helsestasjon er tilbudet uansett gratis). I slike samtaler vil det ofte være behov for mer tid enn ved vanlige konsultasjoner på 20 minutter. I hvilken grad det vil være behov for ytterligere oppfølging må vurderes konkret av det enkelte helsepersonellet.

Bestemmelsen innebærer ikke en plikt for sykehus eller fastlege til automatisk å kalle inn alle gravide som har gjennomgått abort til slike samtaler. Mange som har gjennomgått en abort ønsker ikke oppfølgingssamtaler i helsetjenesten. Alle som har gjennomgått en abort skal imidlertid få informasjon om at de kan få slike samtaler dersom de ønsker det.

Det bør gis informasjon om instanser som kan gi oppfølging utover det sykehuset tilbyr. Det gjelder blant annet fastlege, helsestasjon og helsestasjon for ungdom, sosialkontor og familievernkontor, samt organisasjoner som Amathea.