Kommunen skal vurdere tillitsskapende tiltak ovenfor tjenestemottakere som takker nei til nødvendig helsehjelp

Ekstern høring:

I situasjoner der pasienten takker nei til tjenester som helsepersonell vurderer det er behov for, bør kommunen sørge for arenaer for systematisk etisk refleksjon (ks.no) og tverrfaglige drøftinger. Personen selv, eventuelt nærmeste pårørende, fastlegen og andre involverte inviteres inn i samtalene.

Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten undersøker årsakene til at personen takker nei til hjelp fra det offentlige. Aktuelle tema å kartlegge er for eksempel:

Har pasienten fått tilstrekkelig informasjon, og er denne forstått?
Pasientens begrunnelse for å avvise bistanden?
Reagerer pasienten negativt på noen eller noe i forbindelse med tjenesteytingen?
Hva er viktig for pasienten? Og blir det tatt hensyn til?
Har pasienten ønsker om annen type bistand enn det som tilbys?
Er det mulig å komme i dialog med pasienten og reflektere over livssituasjonen?
Forstår pasienten konsekvensene av å avvise bistanden?

Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten kartlegger konsekvenser og risiko ved å ikke yte tjenester til pasienten. Aktuelle spørsmål kan være:

Hva er konsekvenser av manglende bistand?
Hvilke tiltak kan begrense konsekvensene?
Hva er sannsynligheten for at pasienten fortsetter å avvise bistanden i fremtiden?
Hvordan påvirker manglende bistand pårørende?
Hvilke tiltak kan begrense konsekvensene for pårørende?

Virksomhetsleder har ansvar for at tjenesten og de involverte drøfter løsninger basert på funn fra kartlegginger og vurderinger av risiko og samtykkekompetanse. Aktuelle spørsmål kan være:

Hvor alvorlig er situasjonen? Hvor stor er faren for helsesvikt eller straffbare handlinger?
Hvor stort er behovet for helsehjelp?
Hva er de sosiale konsekvensene av at pasienten avviser hjelp?
Hva er de involverte omforent om, og hva er uenighetene?
Hvordan gi bistand på en måte som pasienten kan akseptere?
Hvordan samhandle med personen om formål og utforming av bistanden?
Hvem har pasienten tillit til?
Hva kan være tillitsskapende tiltak?
Skal tildelte tjenester gjennom kommunens vedtak avsluttes?

Hvem som skal følge opp tiltak, samt når og hvordan, må dokumenteres.

Utgangspunktet for alle kommunale helse- og omsorgstjenester er frivillighet. Når en person har behov for tjenester fra kommunen, og over tid takker nei til hjelp, kan personens rett til selvbestemmelse komme i konflikt med kommunens plikt til forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

For helse- og omsorgstjenesten gjelder regler om samtykke til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Se rundskrivet til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 om samtykke til helsehjelp.

Forsvarlig helsehjelp innebærer å innhente bistand og kunnskap der man selv ikke har kompetansen, jf. helsepersonelloven § 4.Forsvarlighet

Kommunens plikt til å sørge for nødvendig helse- og omsorgstjenester som er tilrettelagt den enkeltes behov, samt sikre samarbeide mellom de ulike tjenester for å få helhetlig og sammenhengende støtte er lovfestet i Helse og omsorgstjenesteloven § 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester

Kommunen har ansvar for å fremme helse og forebygge forverring hos pasienter med langvarig utmattelse gjennom informasjon, veiledning og tilpassede tiltak. Helse og omsorgstjenesteloven § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid

Rettigheter for pårørende

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) - Lovdata Gir pårørende rett til informasjon og medvirkning når pasienten ikke kan samtykke, og definerer hvem som regnes som nærmeste pårørende. Der omtales også rett til individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester, der pårørende ofte involveres

Kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av rett til opplæring, veiledning, avlastning og omsorgsstønad til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Lovdata § 3-6

Spesialisthelsetjenesten skal ha barneansvarlig personell i institusjoner, med nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av denne gruppen barn, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a

Helsepersonell har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, jmf. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - Kapittel 2. Krav til helsepersonells yrkesutøvelse - Lovdata§ 10a

Helsedirektoratet (2026). Kommunen skal vurdere tillitsskapende tiltak ovenfor tjenestemottakere som takker nei til nødvendig helsehjelp [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 04. februar 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/utmattelse-langvarig-utmattelse-inkl.me-cfs-horingsutkast/behov-for-helsehjelp-i-hjemmet-eller-pa-institusjon/kommunen-skal-vurdere-tillitsskapende-tiltak-ovenfor-tjenestemottakere-som-takker-nei-til-nodvendig-helsehjelp

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no