Tannlege eller tannpleier kan vurdere å anbefale følgende tiltak som behandling av initialkaries
Tannlege eller tannpleier bør avgjøre tiltak på individuelle indikasjoner i samråd med pasient eller foresatte.
Det er ingen risiko for akutt toksisitet hvis barn 7–12 år svelger hele dosen fluorskyll 0,2 %. Likevel anbefales det at foresatte har tilsyn med barnet slik at riktig dose brukes og at barnet spytter ut etter skylling.
Følgende opplysninger er hentet fra Felleskatalogen/legemiddelhåndboka: «Natriumfluorid Toksisitet: Barn: < 5 mg/kg fluorid (11 mg/kg natriumfluorid) forventes ingen eller lette symptomer». Hvis et barn skyller med 10 ml 0,2 % NaF og svelger alt får barnet i seg 9,2 mg fluorid, som er langt under det som skal til for å bli forgiftet.
Akutt toksisitet kan oppstå hvis små barn får i seg store mengder fluorid. Oppbevar fluoridpreparater et sted som er utilgjengelig for små barn.
Daglig bruk av høykonsentrert fluorskyll (0,2 % NaF) gir en lav til moderat tilleggseffekt ved daglig tannpuss med fluortannkrem. Dokumentasjonen er begrenset. På dette grunnlag er det foreslått å benytte 0,2 % fluorskyll daglig som ledd i fluoridbehandlingen. Effekten er sannsynligvis størst hvis fluorskyll ikke anvendes i forbindelse med tannbørsting.
Det er dokumentert at høykonsentrert fluortannkrem som inneholder 2400–2800 ppm fluorid gir bedre kariesforebyggende effekt enn vanlig tannkrem som inneholder 1000–1500 ppm fluorid. Det kan forventes at tannkrem med 5000 ppm fluorid (som er på markedet i Norge) også har bedre kariesforebyggende effekt enn vanlig tannkrem, selv om det ikke ble funnet systematiske oversikter som dokumenterer dette.
Det vurderes å ikke være risiko for akutt toksisitet for barn mellom 7 og 12 år som benytter fluorskyll med 0,2 % NaF under tilsyn av foresatte.
Fordeler:
Ulemper:
Det vurderes at fordelene i mange tilfeller kan oppveie ulempene.
Moderat/lav.
Det vurderes å ikke være noen viktig usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Den relative viktigheten for to utfall er vurdert på en skal fra 1–9:
Tiltaket med fluoridskyll kan medføre besparelse for en del pasienter og en liten besparelse for den offentlige tannhelsetjenesten. En undersøkelse (Widström et al 2016) viser at 30 % av tannleger og tannpleiere anbefaler fluoridskyll til alle i dagens praksis, og at 70% anbefaler fluoridskyll etter individuell vurdering.
Høykonsentrert fluoridtannkrem brukes i dag og antas å ikke medføre endring i kostnader.
Forskningsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Dental interventions to prevent caries in children» fra 2014, og SBU rapport «Att förebygga karies, en systematisk litteraturoversikt».
Retningslinjen bygger på to systematiske oversikter som vurderte effekten av bruk av F-skyll basert på 40 studier og 20 000 pasienter. I tillegg, en systematisk oversikt så på effekten av F-skyll for pasienter med tannregulering. Det var ingen rapporter om mulige bivirkninger ved bruk av F-skyll.
En meta-analyse av 34 studier i en Cochrane oversikt over RCT som så på effekten av overvåket F-skyll for dental karies (n=14 600), viste at DMFS samlet forebygget andel (PF) var 26 % (95 %CI 23 % til 30 %). Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom DMFS PF-estimater og karies ved baseline, andre F-eksponeringskilder, skyllefrekvensen eller fluor-konsentrasjonen som ble brukt (Marinho 2003). Oversikten inkluderte studier med forskjellige fluorforbindelser, forskjellige fluorkonsentrasjoner, samt forskjellig applikasjonslengde og frekvens.
En Cochrane oversikt (tre studier, 51 pasienter totalt) fant noe evidens for at daglig skyll med NaF reduserte emaljelesjoner rundt fast kjeveortopedisk apparatur.
En annen oversikt sammenliknet bruk av fluorskyll i studier som var gruppert i forhold til bruk av andre fluorkilder. I åtte studier uten annen bakgrunnseksponering av fluor, medførte bruk av fluorskyll en signifikant redusert kariesutvikling med gjennomsnittlig 29 % (vektet gjennomsnittlig forskjell i PF 14–53 %). I studier som var gjennomført i områder med fluor i drikkevann eller utbredt bruk av fluortannkrem, var det sprikende resultater om effekten av fluorskyll sammenliknet med placebo. Samlet gjennomsnittlig PF var 6 % (0–30 %), en ikke statistisk signifikant forskjell.
SBU-rapporten som vurderte effekten av fluorskyll for pasienter med høy kariesrisiko/høy kariesaktivitet var basert på to studier fra åttitallet, med den konklusjonen at det ikke var tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for kariesforebyggende effekt av fluorskyll for risikopasienter (SBU 2002). Etter at SBU-rapporten var publisert, ble en RCT fra Sverige med 622 ungdommer, fulgt fra 13–16 år med lav eller moderat kariesrisiko publisert. Studien så på effekt av overvåket fluorskyll (0,2 % NaF) med forskjellig hyppighet (6–20 ganger i løpet av et skoleår, totalt 18–60 ganger i løpet av de tre årene studien pågikk) på karies i approksimale flater. Resultatene viste reduksjon i kariestilvekst i studiepopulasjonen sammenlignet med kontrollgruppe (prevented fraction på 30–59 % karies i approksimale flater ved ulik hyppighet for overvåket fluorskyll og daglig bruk av fluortannkrem sammenliknet med ingen skyll) (Moberg Sköld et al., 2005).
Forskningsgrunnlaget viser at fluorskyll har tydelig kariesforebyggende effekt i permanente tenner i fravær av daglig bruk av fluortannkrem, men resultatene er inkonsistente for effekten ved daglig bruk av fluortannkrem. For pasienter med initiale karieslesjoner er dokumentasjon av effekt av fluorskyll begrenset.
En systematisk oversikt (Walsh et al., 2010) vurderte seks studier som rapporterte DMFS og tre studier som rapporterte DMFT for barn som brukte tannkrem med høyt innhold av fluorid. Tannkrem med 2400–2800ppm fluorid hadde bedre kariesforebyggende effekt sammenliknet med tannkrem med 1000–1500ppm fluorid. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluorid-innhold enn 2800ppm var inkludert.
Dokumentasjon av søk – Kariesforebygging småbarn og individtilpasset forebygging (PDF)
14. T. Walsh, H. V. Worthington, A. M. Glenny, P. Appelbe, V. C. Marinho, X. Shi. Fluoride toothpastes of different concentrations for preventing dental caries in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2010. 1. Cd007868. 10.1002/14651858.CD007868.pub2.
73. U. Moberg Skold, D. Birkhed, E. Borg, L. G. Petersson. Approximal caries development in adolescents with low to moderate caries risk after different 3-year school-based supervised fluoride mouth rinsing programmes. Caries research. 2005. 39. 6. 529-35. 10.1159/000088191.
86. V. C. Marinho, J. P. Higgins, S. Logan, A. Sheiham. Fluoride mouthrinses for preventing dental caries in children and adolescents. The Cochrane database of systematic reviews. 2003. 3. Cd002284. 10.1002/14651858.cd002284.
168. Scottish Intercollegiate Guideliness Network (SIGN) Dental interventions to prevent caries in children. 2014. http://www.sign.ac.uk.
182. Att förebygga karies. En systematisk litteraturoversikt. Statens beredning for medisinsk utvardering . 2002.
Siste faglige endring: 31. mars 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Barn og unge over 6 år kan benytte fluorskyll eller høykonsentrert fluortannkrem som behandling av initialkaries [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 31. mars 2022, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tannhelsetjenester-til-barn-og-unge-020-ar/non-operativ-behandling-av-emaljekaries-hos-barn-og-unge/eldre-barn-og-unge-kan-benytte-fluorskyll-eller-hoykonsentrert-fluortannkrem-som-behandling-av-initialkaries