Forskningsgrunnlaget er basert på retningslinjen «Dental interventions to prevent caries in children» fra 2014, og SBU rapport «Att förebygga karies, en systematisk litteraturoversikt».
Retningslinjen bygger på to systematiske oversikter som vurderte effekten av bruk av F-skyll basert på 40 studier og 20 000 pasienter. I tillegg, en systematisk oversikt så på effekten av F-skyll for pasienter med tannregulering. Det var ingen rapporter om mulige bivirkninger ved bruk av F-skyll.
En meta-analyse av 34 studier i en Cochrane oversikt over RCT som så på effekten av overvåket F-skyll for dental karies (n=14 600), viste at DMFS samlet forebygget andel (PF) var 26 % (95 %CI 23 % til 30 %). Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom DMFS PF-estimater og karies ved baseline, andre F-eksponeringskilder, skyllefrekvensen eller fluor-konsentrasjonen som ble brukt (Marinho 2003). Oversikten inkluderte studier med forskjellige fluorforbindelser, forskjellige fluorkonsentrasjoner, samt forskjellig applikasjonslengde og frekvens.
En Cochrane oversikt (tre studier, 51 pasienter totalt) fant noe evidens for at daglig skyll med NaF reduserte emaljelesjoner rundt fast kjeveortopedisk apparatur.
En annen oversikt sammenliknet bruk av fluorskyll i studier som var gruppert i forhold til bruk av andre fluorkilder. I åtte studier uten annen bakgrunnseksponering av fluor, medførte bruk av fluorskyll en signifikant redusert kariesutvikling med gjennomsnittlig 29 % (vektet gjennomsnittlig forskjell i PF 14–53 %). I studier som var gjennomført i områder med fluor i drikkevann eller utbredt bruk av fluortannkrem, var det sprikende resultater om effekten av fluorskyll sammenliknet med placebo. Samlet gjennomsnittlig PF var 6 % (0–30 %), en ikke statistisk signifikant forskjell.
SBU-rapporten som vurderte effekten av fluorskyll for pasienter med høy kariesrisiko/høy kariesaktivitet var basert på to studier fra åttitallet, med den konklusjonen at det ikke var tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for kariesforebyggende effekt av fluorskyll for risikopasienter (SBU 2002). Etter at SBU-rapporten var publisert, ble en RCT fra Sverige med 622 ungdommer, fulgt fra 13–16 år med lav eller moderat kariesrisiko publisert. Studien så på effekt av overvåket fluorskyll (0,2 % NaF) med forskjellig hyppighet (6–20 ganger i løpet av et skoleår, totalt 18–60 ganger i løpet av de tre årene studien pågikk) på karies i approksimale flater. Resultatene viste reduksjon i kariestilvekst i studiepopulasjonen sammenlignet med kontrollgruppe (prevented fraction på 30–59 % karies i approksimale flater ved ulik hyppighet for overvåket fluorskyll og daglig bruk av fluortannkrem sammenliknet med ingen skyll) (Moberg Sköld et al., 2005).
Forskningsgrunnlaget viser at fluorskyll har tydelig kariesforebyggende effekt i permanente tenner i fravær av daglig bruk av fluortannkrem, men resultatene er inkonsistente for effekten ved daglig bruk av fluortannkrem. For pasienter med initiale karieslesjoner er dokumentasjon av effekt av fluorskyll begrenset.
En systematisk oversikt (Walsh et al., 2010) vurderte seks studier som rapporterte DMFS og tre studier som rapporterte DMFT for barn som brukte tannkrem med høyt innhold av fluorid. Tannkrem med 2400–2800ppm fluorid hadde bedre kariesforebyggende effekt sammenliknet med tannkrem med 1000–1500ppm fluorid. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluorid-innhold enn 2800ppm var inkludert.
Dokumentasjon av søk – Kariesforebygging småbarn og individtilpasset forebygging (PDF)
Dokumentasjon av søk etter retningslinjer (PDF)