Gravide bør få spørsmål om røyking, bruk av snus og andre nikotinholdige produkter og ved bruk få tilbud om oppfølging for å slutte
Helsepersonell bør spørre gravide om tobakksvaner ved første konsultasjon og gi informasjon om at røyking og bruk av snus i svangerskapet gir helserisiko for både fosteret og mor. Jordmor og/eller fastlege bør tilby oppfølging og hjelp til å slutte eller redusere bruken.
Gravide bør unngå nikotin i alle former. Hvis avhengigheten er sterk og det er vanskelig å slutte, må nytten av nikotinlegemidler veies opp mot risikoen ved å fortsette å røyke eller snuse.
All bruk av nikotinlegemidler bør diskuteres med fastlege, se Gravide og ammende: Legemidler til røykeavvenning.
Gjennom dialog bør helsepersonell informere om hvilke fordeler det er for barnet og den gravides egen helse ved å slutte. Det viktigste for å lykkes med å bryte nikotinavhengighet, er den gravides egen motivasjon. Helsen og utviklingen til barnet har betydning når gravide bestemmer seg for å slutte.
Spørsmål om tobakk
- Hva liker du med å røyke?
- Hva liker du ikke med å røyke?
- Hva er ulempene?
- Hva er ulempene ved å slutte å røyke?
- Hva ville være fordelene ved å slutte å røyke?
Gevinster ved en røykfri graviditet og et røykfritt oppvekstmiljø for barnet
- øker sjansen for et normalt svangerskap
- gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter
- minsker faren for preterm fødsel
- minsker faren for spontanabort, og død i ukene rundt selve fødselen
- minsker faren for krybbedød
- minsker faren for at barnet får luftveissykdommer og astma
- gir bedre kondisjon, mer energi og overskudd
- minsker faren for alvorlig sykdom, se fanen "Begrunnelse"
Motiverende intervju
- Motiverende intervju (samtale) er en samtalemetode som har vist gode resultater i tobakksavvenning.
- I nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning er det veiledning til de som er motiverte for å slutte (helsedirektoratet.no)
Røyking i svangerskapet øker risikoen for redusert fostervekst, tidlig vannavgang, for tidlig fødsel, krybbedød, luftveisinfeksjoner og astma hos barnet i de første leveårene. Bruk av tobakk kan også føre til forliggende morkake og morkakeløsning, spontanabort og økt risiko for blodpropp [28]. Andelen gravide som røykte daglig ved starten av svangerskapet falt fra 23 til knapt 3 prosent i løpet av 20 år.
Det er holdepunkter for at snusing i svangerskapet gir økt sannsynlighet for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Kvinner som slutter å snuse tidlig i svangerskapet, har mindre fare for for tidlig fødsel [29]. Det er indikasjoner på at snusing kan føre til preeklampsi, leppe-/kjeve-/ganespalte, og økt risiko for pustestopp i nyfødtperioden.
Snusing blant unge kvinner har økt, samtidig som røyking er redusert. I alderen 25-34 år snuser 12 prosent av kvinnene daglig i 2017 (ssb.no). Det mangler dokumentasjon på omfanget av snusbruk i svangerskap.
28. The Health Consequences of Smoking--50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. Rockville, MD: U.S. Department of Health and Human Services, Public Health Service, Office of the Surgeon General. 2014.
29. Helserisiko ved bruk av snus. Rapport. Folkehelseinstituttet, ISBN: 978-82-8082-644-2. 2014. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf.
Sist faglig oppdatert: 27. august 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2005). Gravide bør få spørsmål om røyking, bruk av snus og andre nikotinholdige produkter og ved bruk få tilbud om oppfølging for å slutte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 27. august 2019, lest 16. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsomsorgen/levevaner-hos-gravide-tidlig-samtale-og-radgiving/gravide-bor-fa-sporsmal-om-royking-bruk-av-snus-og-andre-nikotinholdige-produkter-og-ved-bruk-fa-tilbud-om-oppfolging-for-a-slutte