7.1. Utredning av spiseforstyrrelser i primærhelsetjenesten
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle pasienter med mistanke om spiseforstyrrelse bør utredes ved en god anamnese med både psykiske og somatiske sider ved en eventuell spiseforstyrrelse.
Utredning i primærhelsetjenesten skjer hos fastlege.
For barn og ungdom bør utredningen utføres i nært samarbeid med omsorgspersonene fra familien.
Utredningen omfatter en generell somatisk undersøkelse inklusiv høyde og vekt, og orienterende laboratorieprøver i forhold til presentert problematikk og tilstandens alvorlighetsgrad.
For mer informasjon, se under fanen Praktisk.
Utredningen bør omfatte både somatiske og psykiatriske symptomer. Høyde og vekt skal måles som en del av den somatiske utredningen.
Pasienter med spiseforstyrrelser har symptomer på sin spiseforstyrrelse, både psykiske og somatiske. I tillegg vil de kunne ha komorbide lidelser, og komplikasjoner til sin spiseforstyrrelse, noe den som utreder må ha i mente. Fagpersoner på spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser kan bistå med råd for drøfte problemstillinger og å sikre en hensiktsmessig utredning.
Anamnese
Det viktigste verktøyet ved utredning er en god anamnese, med fokus på generell psykiatrisk symptomatologi, men også på spesifikke symptomer ved de ulike spiseforstyrrelsesdiagnosene. Videre omfatter en god anamnese kartlegging av familiære sykdommer, spesielt psykiatriske lidelser, og sosiale forhold.
- Vektutvikling
- Spisevaner/endret spisemønster
- Vektreduserende atferd (oppkast, avføringstabletter, vanndrivende)
- Overspisingsepisoder
- Hos barn/unge: pubertetsutvikling, høydevekst
- Fysisk aktivitet /lystbetont eller tvang
- Annen psykiatrisk symptomatologi
- Psykiske lidelser i familien
- Forhold innad i familien
- Fungering i skole og/eller jobb
- Sosial fungering
Utredningen omfatter også en generell somatisk undersøkelse inklusiv høyde og vekt, og orienterende laboratorieprøver i forhold til presentert problematikk og tilstandens alvorlighetsgrad.
De følgende standard laboratorieprøvene er viktige ved utredning hos fastlege:
Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12.
Ut over dette rekvireres laboratorietester på klinisk indikasjon.
Det er viktig at alle pasienter med mistanke om spiseforstyrrelse utredes ved en god anamnese med både psykiske og somatiske sider ved en eventuell spiseforstyrrelse. Pasienter med spiseforstyrrelser har både psykiske og somatiske symptomer på sin lidelse, og det er derfor viktig at begge aspekt fanges opp i en utredning.
Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus i arbeidsgruppen. Det er ikke søkt etter systematiske oversikter for å belyse hva slags utredning som bør gjennomføres i primærhelsetjenesten, da det ble vurdert som mindre relevant.
Som informasjon brukte arbeidsgruppen ulike forskningsartikler eller andre relevante dokumenter eller bøker som arbeidsgruppen vurderte som relevante.
7. JH Rosenvinge, S Frostad, OM & Andreassen. Spiseforstyrrelser. (kap. 19, pp 561-589). I: U. Malt, Andreassen, O. K., Melle,& D. Aarsland (red.). Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal, ISBN/EAN: 9788205397392. 2012.
8. G Pettersen, KB Thune-Larsen, R Wynn, JH Rosenvinge. Eating disorders: challenges in the later phases of the recovery process. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2013. 27. 92-98.
9. EC Ogg, HR Millar, EE Pusztai, AS Thom. General practice consultation patterns preceding diagnosis of eating disorders. International Journal of Eating Disorders. 1997. 22. 89-93.
10. A Nygaard. Pasienter med spiseforstyrrelser – hva bør allmennpraktikeren være oppmerksom på? Masteroppgave, Universitetet i Oslo. 2009.
11. PJ Hay. Eating disorders: Anorexia nervosa, bulimia nervosa and related syndromes - An overview of assessment and management. Austr Prescriber. 1998. 21. 100-103.
12. TF Halvorsen, EO Rosvold, BJ Rydså, T Skarbø, OR Haavet. Kommunikasjon om spiseforstyrrelses-symptomer på allmennlegekontoret. Tidsskr Nor Legeforen. 2014. 134. 21. 2052-2056.
13. S Bjørnelv. Spiseforstyrrelser i allmennpraksis. Tidsskr Nor Legeforen. 2004. 124. 18. 2372-2375.
Sist faglig oppdatert: 25. april 2017