Bakgrunn
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957) ble utgitt i 2013. Etter en gjennomgang av normerende produkter innen rus og psykisk helse i Helsedirektoratet, ble det konkludert med at retningslinjen var utdatert. Flere kapitler inneholdt feil som følge av endringer i lovverket. I tillegg var det utarbeidet nye normerende produkter som gjorde at deler av innholdet i psykoseretningslinjen ikke lenger var faglig oppdatert. På bakgrunn av dette ble psykoseretningslinjen trukket tilbake i januar 2025.
Samtidig som psykoseretningslinjen ble trukket tilbake ble anbefalinger for legemiddelbehandling ved psykoselidelser publisert. Disse anbefalingene var i utgangspunktet en revidering av anbefalingene om legemiddelbehandling i psykoseretningslinjen fra 2013.
Etter at psykoseretningslinjen ble trukket tilbake har det kommet reaksjoner fra fagmiljøene. Tilbakemeldingene handlet blant annet om at det er uheldig å kun ha anbefalinger om legemiddelbehandling og ikke om psykososiale behandlingsmetoder. Helsedirektoratet besluttet derfor å republisere anbefalinger fra den avpubliserte psykoseretningslinjen som omhandler andre behandlingsmetoder enn legemiddelbehandling.
Formål
Formålet med republiseringen er å bidra til god behandling og mindre variasjon i helsetjenesten. Anbefalingene skal oppleves som god kunnskapsstøtte.
Målgruppe
Målgruppen for anbefalingene er primært helsepersonell som jobber med pasienter med psykoselidelser og relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Anbefalingene gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, pasienter/brukere og pårørende.
Omfang og avgrensninger
Utgangspunktet for republiseringen av anbefalinger om psykososiale behandlingsmetoder, er i hovedsak kapittel 8 i nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (IS-1957).
Alle anbefalingene gis på gruppenivå og ikke på enkeltindividnivå. Behandlingen skal være individuelt tilpasset. Samvalg, fokus på pasientens preferanser og medvirkning er forankret i pasient- og brukerrettighetsloven og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
De republiserte anbefalingene dekker ikke hele bredden av det som er relevant i utredning, behandling og oppfølging ved psykoselidelser.
Behandling uten pasientens samtykke er ikke et tema i retningslinjen. Retningslinjen legger til grunn at det foreligger et gyldig rettslig grunnlag for behandlingen (samtykke eller lovhjemmel). Se nærmere om de rettslige grunnlagene på lovdata.no og rundskriv om psykisk helsevernloven med kommentarer.
Retningslinjen er i hovedsak rettet mot voksenbefolkningen. Spesifikke undergrupper av pasienter er ikke omtalt da den individuelle tilnærmingen ivaretar den enkelte pasientens situasjon og behov.
Definisjoner
- Psykoedukasjon: kunnskapsformidling
- Recovery: individuell bedringsprosess der man jobber for å oppnå mestring, livskvalitet og deltakelse i samfunnet, med utgangspunkt i egne mål og ressurser
- Kognitiv terapi: en strukturert psykologisk behandlingsmetode som går ut på at ubevisste tanker, følelser og handlinger henger sammen, og at endring av uhensiktsmessige tankemønstre og atferd fører til bedring
- Psykodynamisk terapi: en psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan ubevisste følelser, indre konflikter og tidligere erfaringer påvirker tanker, relasjoner og atferd
- Kognitive funksjoner: mentale ferdigheter som styrer hvordan man tenker, forstår, husker og handler, blant annet oppmerksomhet, konsentrasjon, hukommelse, språk, informasjonsbearbeiding, problemløsning og planlegging.
- Miljøterapi: en behandlingsform der hverdagsmiljøet brukes systematisk og målrettet som terapeutisk virkemiddel, blant annet med planlagt tilrettelegging av psykososiale og fysiske forhold slik at pasienten får støtte til læring, mestring og personlig utvikling. Miljøterapi defineres ofte som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet.
- IPS (Individual Placement and Support): en arbeidsrettet metode som hjelper personer med psykiske eller rusrelaterte utfordringer raskt ut i jobb, med individuell oppfølging integrert i behandlingen
- Varighet av ubehandlet psykose: tiden fra oppstart av psykotiske symptomer frem til oppstart av adekvat behandling
Grad av normering
Grad av normering angis av teksten. Når Helsedirektoratet skriver «skal», er enten innholdet regulert i lov eller forskrift, eller anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. Når det står bør» eller «anbefaler», er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste. Når det står «kan» eller «foreslår», er det en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig.
Kunnskapsgrunnlaget
Anbefalingene er en videreføring av de tidligere anbefalingene om psykososiale behandlingsmetoder i Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser, som ble gitt ut i 2013, men trukket tilbake i 2025. Det er lagt til grunn at anbefalingene i hovedsak fortsatt er faglig relevante og anvendelige.
Høringsinnspillene viste bred støtte til republisering av psykososiale behandlingsmetoder. Samtidig var det også tydelige innspill på at det er behov for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for flere av de republiserte anbefalingene.
Det er ikke utført nye systematiske litteratursøk i forbindelse med dette arbeidet. Publiseringen er basert på kunnskapsgrunnlaget i den avpubliserte retningslinjen. Dette medfører at prosessen ikke oppfyller krav til systematisk oppdatering av kunnskapsgrunnlaget. Tilnærmingen er likevel vurdert som forsvarlig og nødvendig for å sikre videreføring av sentrale anbefalinger i den avpubliserte retningslinjen. Det legges til grunn at kunnskapsgrunnlaget skal vurderes og gjennomgås på nytt i tråd med gjeldende metodikk i en senere revisjonsprosess.
Som del av arbeidet er det sett på enkelte relevante retningslinjer fra andre land. Disse er i varierende grad funnet å støtte opp under gjeldende anbefalinger og underbygger at de fortsatt har faglig relevans.
Republiseringen er tilpasset digitalt format, og teksten er kortet ned. Det er ikke gjort endringer i faglig innhold i anbefalingene. Arbeidet har i hovedsak bestått av språklige og redaksjonelle tilpasninger, herunder presiseringer og forenklinger for å bedre lesbarhet og brukervennlighet.
Anbefalingene må ses i lys av at de representerer en videreføring av tidligere publiserte anbefalinger, uten oppdatering av kunnskapsgrunnlaget.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet har ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp.Disse skal bidra til å nå målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). De inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.
Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Dersom helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør kunne redegjøre for slike vurderinger ved tilsyn eller klagesaker.
Tilstøtende normerende produkter
Normerende produkter er nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglig råd og pasientforløp som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Anbefalingene ses i sammenheng med andre tilgrensende retningslinjer, veiledere, nasjonale pasientforløp og rundskriv:
- Nasjonale faglige råd for brukermedvirkning og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet
- Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser (PDF)
- Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, voksne
- Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge
- Nasjonal veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
- Rundskriv om psykisk helsevernloven med kommentarer
Helsedirektoratets roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) (lovdata.no) stiller krav til utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.
Utkast til anbefalingene har vært på offentlig høring i tre måneder iht. Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) (lovdata.no). Høringen var åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter. Det kom inn 38 høringssvar innen fristen. Alle høringssvarene er gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering.
Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i de nasjonale faglige anbefalingene.
Arbeidsform
Fagpersoner fra tidligere arbeid med psykoseretningslinjen og representanter fra Helsedirektoratets brukerråd for rus og psykisk helse har gitt innspill til forkorting av løpende tekst fra den avpubliserte retningslinjen. Redaksjonelt arbeid er gjort av Helsedirektoratet.
Da retningslinjen i denne omgang republiseres uten oppdatering av kunnskapsgrunnlaget, avviker arbeidsformen fra ordinær prosess for utvikling og revisjon av nasjonale faglige retningslinjer, der systematisk oppdatert kunnskapsoppsummering inngår som et sentralt element. På bakgrunn av tilgjengelige ressurser er denne fremgangsmåten vurdert som hensiktsmessig for å sikre videreføring av gjeldende anbefalinger.