Bruker- og pårørendemedvirkning
Behandlingen baseres på pasientens egne valg og prioriteringer og bør bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet (lovdata.no). Det betyr at brukere har rett til å medvirke og ha innflytelse i sin egen behandling i helsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesten har på sin side plikt til å involvere brukere. informasjonen er tilpasset mottakeren. For mer informasjon om brukermedvirkning, se Brukermedvirkning.
Det er en forutsetning for god brukermedvirkning at informasjonen er tilpasset mottakeren. For mer informasjon, se pasientens og brukerens rett til informasjon.
Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte og ønsker i de fleste situasjoner å være en ressurs i behandlingen. De kjenner pasienten godt og kan ha erfaring med hva som kan hjelpe. I tidlig fase av psykoseutvikling bør pårørende kontaktes med mål om et samarbeid om behandlingen. For mer informasjon om involvering av pårørende i utredning, behandling og oppfølging, se Pårørendeveileder. For mer informasjon om hvordan medvirkning av pårørende kan organiseres og gjennomføres i rus- og psykisk helsefeltet, se Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet.
Barn er utsatt når familien rammes av alvorlig sykdom. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på barnets hverdag, utvikling og helse. For mer informasjon om hvordan helse‑ og omsorgstjenesten kan oppdage, ivareta og følge opp barn når foreldre eller søsken er syke, se Informasjon og støtte til barn som pårørende. Se også Involvering av nettverk.
Forebygging og tidlig oppdagelse
Tidlig oppdagelse og tilpasset behandling kan forbedre livskvaliteten og redusere risiko for alvorlige helseutfordringer og langvarige psykososiale vansker. Varigheten av ubehandlet psykose bør være så kort som mulig slik at behandlingen kan komme i gang tidlig. Dette øker mulighetene for tilfriskning. Det er viktig å tilrettelegge for at personer som utvikler psykose, kommer raskt til utredning og behandling (Harris et al., 2005).
Å komme tidlig i gang med behandling av psykose og redusere varigheten av ubehandlet psykose ser ut til å gi bedre prognose og redusere selvmordsfaren. Det synes sikkert at en kan oppnå sekundærforebygging gjennom at adekvat behandling tilbys tidlig i sykdomsutviklingen (Melle et al., 2006; Melle et al., 2010).
Behandling av psykose og samtidig rusmiddelbruk
Ved psykose og samtidig rusmiddelbruk anbefales, i tillegg til behandling for rusmiddelproblemer, den samme bredden av kunnskapsbasert psykososial behandling og legemiddelbehandling som ved psykose alene.
For mer informasjon om ROP-lidelser, se Utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser (PDF).
For mer informasjon om oppfølging, se ACT-, FACT- og FACT ung-team.
Somatisk helse
Den somatiske helsetilstanden bør undersøkes jevnlig hos pasienter med psykoselidelser. Dette er spesielt viktig for pasienter som bruker antipsykotiske legemidler. Se kapittel om behandling med legemidler ved psykoselidelser.
Forventet levealder for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer er 15–20 år kortere sammenlignet med befolkningen for øvrig. Overdødeligheten hos pasienter med psykoselidelser skyldes i hovedsak hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. Forskning viser at personer med psykiske lidelser har høyere risiko for å få fysiske helseproblemer (Lykouras & Douzenis, 2008). Personer med alvorlige psykiske lidelser har en overhyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Forekomsten av disse tilstandene kan også påvirkes av levevaner som mindre sunt kosthold, røyking og lite fysisk aktiviet.
Anbefalinger i pasientforløp for psykisk helse og rus bør følges, se Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
For mer informasjon om somatisk undersøkelse og kartlegging, se HJERTEFRISK algoritme (PDF, oslo-universitetssykehus.no). I tillegg kan det finnes lokale metodebøker, veiledere og prosedyrer. Portalen metodebok.no er utviklet for å samle slike.
Traumer
Basert på forskningen som viser en sammenheng mellom traumer og psykoser, bør spørsmål om traumer inngå i vurderingen av pasienten (Klæth & Hagen, 2009).
Traumatiske hendelser i fortid eller nåtid ser ut til å spille en rolle når det gjelder utvikling og opprettholdelse av psykosesymptomer. Hos personer som er mer sårbare for å få psykose, kan et opplevd traume representere en betydelig risiko for å utvikle en psykoselidelse i etterkant (Klæth & Hagen, 2009).
Oversiktsartikler viser blant annet at fysisk mishandling, mobbing og/eller seksuelt misbruk i barndommen er relatert til en økt psykoserisiko i voksen alder (Bechdolf et al., 2010; Larkin & Read, 2008; Read et al., 2008; Shevlin et al., 2008). Personer med psykoselidelser har også økt forekomst av tilleggsproblemer knyttet til opplevde traumer (Bae et al., 2010; Lecomte et al., 2008; Schenkel et al., 2005; Spence et al., 2006).
Referanser
Bae, H., Kim, D., Kim, J. H., Jeong, S. A., & Hoon, D. O. (2010). Childhood abuse and verbal intelligence among adults diagnosed with first-episode schizophrenia. Psychosis, 2(2), 154-162.
Bechdolf, A., Thompson, A., Nelson, B., Cotton, S., Simmons, M. B., Amminger, G. P., & Yung, A. R. (2010). Experience of trauma and conversion to psychosis in an ultra-high-risk (prodromal) group. Acta Psychiatrica Scandinavica 121(5), 377-384.
Harris, M. G., Henry, L. P., Harrigan, S. M., Purcell, R., Schwartz, O. S., Farrelly, S. E., Prosser, A. L., Jackson, H. J., & McGorry, P. D. (2005). The relationship between duration of untreated psychosis and outcome: an eight-year prospective study. Schizophrenia Research, 79(1), 85-93. https://doi.org/10.1016/j.schres.2005.05.024
Klæth, J. R., & Hagen, R. (2009). Sammenhengen mellom barndomstraumer og senere utvikling av psykotiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 46(11), 1049-1055.
Larkin, W., & Read, J. (2008). Childhood trauma and psychosis: evidence, pathways, and implications. Journal of Postgraduate Medicine, 54(4), 287-293. https://doi.org/10.4103/0022-3859.41437
Lecomte, T., Spidel, A., Leclerc, C., MacEwan, G. W., Greaves, C., & Bentall, R. P. (2008). Predictors and profiles of treatment non-adherence and engagement in services problems in early psychosis. Schizophrenia Research 102(1-3), 295-302.
Lykouras, L., & Douzenis, A. (2008). Do psychiatric departments in general hospitals have an impact on the physical health of mental patients? Curr Opin Psychiatry, 21(4), 398-402. https://doi.org/10.1097/YCO.0b013e32830079d0
Melle, I., Johannesen, J. O., Friis, S., Haahr, U., Joa, I., Larsen, T. K., Opjordsmoen, S., Rund, B. R., Simonsen, E., Vaglum, P., & McGlashan, T. (2006). Early detection of the first episode of schizophrenia and suicidal behavior. American Journal of Psychiatry, 163(5), 800-804. https://doi.org/10.1176/ajp.2006.163.5.800
Melle, I., Johannessen, J. O., Friis, S., Haahr, U., Joa, I., Larsen, T. K., Opjordsmoen, S., Rund, B. R., Simonsen, E., Vaglum, P., & McGlashan, T. (2010). Course and predictors of suicidality over the first two years of treatment in first-episode schizophrenia spectrum psychosis. Arch Suicide Res, 14(2), 158-170. https://doi.org/10.1080/13811111003704787
Read, J., Fink, P. J., Rudegeair, T., Felitti, V., & Whitfield, C. L. (2008). Child maltreatment and psychosis: a return to a genuinely integrated bio-psycho-social model. Clinical Schizophrenia & Related Psychoses, 2(3), 235-254.
Schenkel, L. S., Spaulding, W. D., DiLillo, D., & Silverstein, S. M. (2005). Histories of childhood maltreatment in schizophrenia: relationships with premorbid functioning, symptomatology, and cognitive deficits. Schizophrenia Research, 76(2-3), 273-286. https://doi.org/10.1016/j.schres.2005.03.003
Shevlin, M., Houston, J. E., Dorahy, M. J., & Adamson, G. (2008). Cumulative traumas and psychosis: an analysis of the national comorbidity survey and the British Psychiatric Morbidity Survey. Schizophrenia Bulletin, 34(1), 193-199.
Spence, W., Mulholland, C., Lynch, G., McHugh, S., Dempster, M., & Shannon, C. (2006). Rates of childhood trauma in a sample of patients with schizophrenia as compared with a sample of patients with non-psychotic psychiatric diagnoses. Journal of Trauma & Dissociation, 7(3), 7-22.