Når pasienter oppsøker helsehjelp og forteller om gjentakende utfordringer med egen identitet, regulering av følelser og relasjoner til andre, bør helsepersonell vurdere om dette kan være uttrykk for en personlighetsforstyrrelse

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Ekstern høring:

Høringsfrist 10. september 2025. Mer informasjon på høringssiden.

Vurdering av om pasienten kan ha en personlighetsforstyrrelse, bør baseres på utfordringer i personlighetsfungeringen som kommer til uttrykk i tenkning, følelser eller adferd.

Vurderingen bør inkludere i hvilken grad pasienten har utfordringer med egen identitet, regulering av følelser og relasjoner til andre ut over vanlige aldersadekvate variasjoner:

vansker med å forstå seg selv og relasjoner til andre
reaksjonsmønstre som skaper konflikter eller uhensiktsmessig tilbaketrekning
følelsesmessig hemning eller utagering for eksempel med selvskading, vold mot andre, rusmiddelbruk, spisevansker eller selvmordsforsøk
vansker med å bestemme seg for, og for å følge opp kortsiktige og langsiktige, realistiske mål

I tråd med gjeldende regelverk innhentes informasjon fra foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år. Etter samtykke fra voksne pasienter involveres pårørende eller andre nærstående for å utvide forståelsen av pasientens situasjon.

Hvis personlighetsutfordringene sannsynliggjør en behandlingstrengende personlighetsforstyrrelse, bør pasienten tilbys henvisning for videre utredning og diagnostikk.

Pasienter med mulig personlighetsforstyrrelse som ikke ønsker henvisning til videre utredning, bør ved senere behov gis mulighet for ny henvisning.

I møte med pasienter som har personlighetsutfordringer, er måten de blir møtt på et sentralt grunnlag for videre samarbeid (NICE, 2009). For eksempel gjennom å:

gi konkret informasjon om samtalens hensikt og rammer
være utforskende og bruke aktiv lytting
prøve å forstå situasjonen ut fra pasientens oppfatning, alder og modenhet
stille åpne spørsmål og unngå å bagatellisere pasientens uttalelser
gjenta det en har oppfattet at pasienten har sagt og spørre om en har oppfattet pasienten riktig
vente med egne tolkninger eller forslag til løsninger

Foreldre eller andre med foreldreansvar for pasienter under 18 år involveres i tråd med gjeldende regelverk. Hvis barnevernet har overtatt omsorgen, involveres de som har den daglige omsorgen, jf. barnevernsloven § 4-2 eller 5-1 (lovdata.no). Se nærmere beskrivelser i Nasjonalt pasientforløp psykisk lidelse barn og unge. For voksne pasienter involveres pårørende eller andre nærstående som pasienten ønsker med i samarbeidet, se Pårørendeveilederen.

En norsk ekspertgruppe har foreslått en liste over symptomer og tegn som kan være til hjelp ved vurdering av om det er aktuelt med utredning av ungdom (Personlighetsfungering og psykososial svekkelse hos ungdom - Institutt for klinisk medisin (uio.no)). Listen kan også være relevant for voksne.

Mulig henvisning til utredning baseres på en totalvurdering av alvorlighetsgraden og sammensetningen av en eller flere av disse punktene:

Tilbakevendende suicidalhandlinger eller selvskading
Markert emosjonell ustabilitet
Forekomst av mange psykiske lidelser samtidig (angst, depresjon, rusmiddelproblemer)
Manglende bedring ved etablerte behandlinger for psykiske lidelser
Funksjonsproblemer (egenomsorg, skole, venner og familie)
Tomhetsfølelse
Fremmedfølelse, føle seg annerledes eller utenfor
Vedvarende problemer med selvbilde og identitet
Hyppige sinneproblemer

Ved behov for henvisning til psykisk helsevern, se Nasjonale pasientforløp psykiske lidelser voksne eller psykisk lidelser barn og unge. I tillegg inngår informasjon om symptomer og tegn som sannsynliggjør en personlighetsforstyrrelse.

Retningslinjen bruker begrepet helsepersonell uspesifisert. Hvilken instans det henvises videre til er avhengig av hvor helsepersonellet som identifiserer mulig personlighetsforstyrrelse arbeider. For eksempel vil en helsesykepleier henvise til fastlege, og en fastlege vil henvise til psykisk helsevern.

Personlighetsforstyrrelse oppstår vanligvis i ungdomsalder. Identitetsusikkerhet og konflikt i nære relasjoner forekommer hos de fleste ungdommer i mildere former og er hyppigst omkring 14 års alder.

Ungdommer som utvikler personlighetsforstyrrelse skiller seg imidlertid klart fra sine jevnaldrende med betydelig høyere symptomtrykk (Zanarini et al., 2017). Diagnostikk og tilpasset behandling i ungdomsår er sentralt for å redusere risiko for videre helseproblemer (Chanen et al., 2020; Dibaj al., 2024). Ved tidlig innsats kan effektiv hjelp være mindre omfattende enn ved behandling senere i forløpet (Chanen et al., 2022).

Erfaringer fra pasienter og klinikere tilsier at måten pasientene blir møtt på i utredning og behandling har betydning for etablering av tillit. Dette er avgjørende for videre samarbeid om behandlingen. Spørsmål om relasjonsproblemer og utfordringer med å forholde seg til eller regulere egne følelser er vurdert akseptable av unge pasienter (Carreiras et al., 2023).

Forskningsgrunnlag

I drøfting med spesialbibliotekar ved Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) ble det vurdert at problemstillinger knyttet til oppdagelse av personlighetsforstyrrelse var lite egnet for systematisk litteratursøk. Vurderingen begrunnes med at søkestrategien måtte være svært omfattende, noe som ville medføre problemer med å identifisere hvilke studier som var relevante for personlighetsforstyrrelse.

Forskningsgrunnlaget er derfor innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på feltet. I tillegg baseres anbefalingen på klinisk erfaring og bruker- og pårørendeerfaring.

Carreiras, D., Cunha, M., Sharp, C., & Castilho, P. (2023). The Clinical Interview for Borderline Personality Disorder for Adolescents (CI-BOR-A): Development, acceptability and expert panel evaluation. Personal Ment Health, 17(4), 377-386.

Chanen, A. M., Betts, J. K., Jackson, H., Cotton, S. M., Gleeson, J., Davey, C. G., Thompson, K., Perera, S., ... McCutcheon, L. (2022). Effect of 3 Forms of Early Intervention for Young People With Borderline Personality Disorder: The MOBY Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry, 79(2), 109-119.

Chanen, A. M., Nicol, K., Betts, J. K., & Thompson, K. N. (2020). Diagnosis and Treatment of Borderline Personality Disorder in Young People. Curr Psychiatry Rep, 22(5), 25.

Dibaj, I. S., Tormoen, A. J., Klungsoyr, O., Morken, K. T. E., Haga, E., Dymbe, K. J., & Mehlum, L. (2024). Early remission of deliberate self-harm predicts emotion regulation capacity in adulthood: 12.4 years follow-up of a randomized controlled trial of adolescents with repeated self-harm and borderline features. European Child and Adolescent Psychiatry,

National Institute for Health and Care Excellence (NICE) (2009).  Borderline personality disorder: recognition and management  Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg78

Zanarini, M. C., Temes, C. M., Magni, L. R., Fitzmaurice, G. M., Aguirre, B. A., & Goodman, M. (2017). Prevalence rates of borderline symptoms reported by adolescent inpatients with BPD, psychiatrically healthy adolescents and adult inpatients with BPD. Personal Ment Health, 11(3), 150-156.

Helsedirektoratet (2025). Når pasienter oppsøker helsehjelp og forteller om gjentakende utfordringer med egen identitet, regulering av følelser og relasjoner til andre, bør helsepersonell vurdere om dette kan være uttrykk for en personlighetsforstyrrelse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 23. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/personlighetsforstyrrelser-oppdagelse-utredning-og-behandling-horingsutkast/oppdagelse-utredning-og-behandling/nar-pasienter-oppsoker-helsehjelp-og-forteller-om-gjentakende-utfordringer-med-egen-identitet-regulering-av-folelser-og-relasjoner-til-andre-bor-helsepersonell-vurdere-om-dette-kan-vaere-uttrykk-for-en-personlighetsforstyrrelse

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Når pasienter oppsøker helsehjelp og forteller om gjentakende utfordringer med egen identitet, regulering av følelser og relasjoner til andre, bør helsepersonell vurdere om dette kan være uttrykk for en personlighetsforstyrrelse

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Forskningsgrunnlag

Referanser