Både pasient- og klinisk erfaring tilsier at legemiddelbehandling kan være en ulempe i psykoterapeutisk behandling, for eksempel i form av følelsesmessig avflatning og kognitiv påvirkning.
Pasientens rett til informasjon og medvirkning er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 (lovdata.no). Nærmere informasjon finnes i Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer, kapittel 3.
Sørensen et al. (2019) intervjuet 15 pasienter med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse om sine erfaringer med behandling. Det var flere av disse som hadde erfaring med legemiddelbehandling, hovedsakelig antidepressiva. Noen rapporterte at det gjorde at de følte seg verre enn før (apatiske med tap av vitalitet og kreativitet), mens andre beskrev legemiddelbehandlingen som nødvendig for å føle at de kunne mestre hverdagen uten å gå til grunne, i alle fall på kort sikt.
I noen tilfeller kan det likevel være nyttig, for eksempel ved akutt krise, for å stabilisere tilstanden og øke pasientens muligheter til å nyttiggjøre seg psykoterapi. Klinisk erfaring tilsier at legemiddelvurdering i akutte kriser er utfordrende og krever en plan for vurdering av effekt og avslutning av legemiddelbehandlingen.
Forskningen på feltet støtter opp om erfaringene. I følge NICE (2009) bør ikke legemiddelbehandling til pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse gis for å behandle selve personlighetsforstyrrelsen, og heller ikke for individuelle symptomer eller atferd assosiert med lidelsen, for eksempel gjentatt selvskading, emosjonell ustabilitet, risikoatferd eller forbigående psykosesymptomer. Tilsvarende anbefaling gis for pasienter med antisosial personlighetsforstyrrelse, da med atferd beskrevet som aggresjon, sinne og impulsivitet (NICE, 2013).
En systematisk oversikt fra Cochrane har også vist at legemiddelbehandling sammenlignet med placebo ikke har vist sikker effekt på selve personlighetsforstyrrelsen ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, verken på alvorlighetsgrad, selvskading, selvmordsrisiko eller psykososial fungering (Stoffers-Winterling et al. 2022). Ribeiro et al. (2024) fant også at legemiddelbehandling hadde begrenset effekt på samtidige psykiske symptomer og lidelser hos pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Et mulig unntak var at stemningsstabiliserende legemiddel kunne ha en viss effekt ved samtidig rusmiddelavhengighet.
Effekt av legemiddelbehandling på andre typer personlighetsforstyrrelser er mindre dokumentert og mer usikkert, men klinisk erfaring tilsier begrenset effekt også for disse.
Forskningsgrunnlag
Tilgjengelige anbefalinger fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE) og Cochrane medfører at det ikke ses nødvendig med et eget søk etter systematiske oversiktsartikler. Retningslinjer fra NICE gjennomgås med jevne mellomrom for vurdering av behov for endring i anbefalingene, og Cochraneoppsummeringene er publisert i 2022 og 2024.
Sørensen et al. (2019) er hentet fra et systematisk søk etter erfaringer med behandling av personlighetsforstyrrelser.