Åndenød
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Behandlingen må så langt mulig være årsaksrettet; mot grunntilstanden. Når det viser seg umulig, gis symptomatisk behandling.
Det vil uansett være et mål å lindre angst, uro og åndenød mest mulig. Barn med åndenød skal ikke være alene!
Åndenød defineres som en subjektiv opplevelse av ikke å få nok luft. Åndenød kan skyldes et obstruktivt eller restriktivt hinder i luftveier/lunger eller økt krav til pustearbeid.
Et obstruktivt hinder kan for eksempel skyldes et luftveishinder i de store luftveiene eller astma i de små. Ved et restriktivt hinder er lungenes belgfunksjon rammet, for eksempel ved pneumotoraks, pleuravæske, empyem eller andre forhold som hindrer lungene å utfolde seg fritt. Ved økt pustearbeid klarer ikke lungene med normalt arbeid å opprettholde tilfredsstillende surstoffopptak eller utlufting av CO2. Det er tilfelle ved hypoksi, lungebetennelse, blodpropp til lungene, hjertesvikt o.a. Ved økt pustearbeid ved hyperventilasjonssyndrom er årsaken psykogen.
Åndenød kan utvikle seg til så alvorlig som truende kvelning. Dette oppleves svært skremmende, både for barnet og foreldrene. Mulighetene for å gi årsaksrettet behandling kan være oppbrukte. Noen ganger betyr det at barnet er i ferd med å dø.
Medisinsk behandling
- Ekstra oksygentilførsel kan virke lindrende ved hypoksi.
- Av og til kan teknisk pustestøtte hjelpe, enten kontinuerlig eller bifasisk, med CPAP eller BIPAP. Dette er utstyr som gir et overtrykk i luftveiene, ved hjelp av en maske som legges over munn og nese, ev. bare nesen.
- Mer sjeldent gis pustestøtte via trakeostomi ("hull i halsen") eller via en endotrakealtube (plastslange via munn eller nese ned i luftrøret).
- Går åndenøden over i manifest respirasjonssvikt, kan det være aktuelt med respiratorhjelp. Respirator brukes der pustestøtten skal gis midlertidig, dvs. det er utsikter til bedring. Ved enkelte sykdomstilstander kan det være aktuelt å ha langtids ventilasjonsstøtte, enten kontinuerlig eller for deler av døgnet. Respiratorhjelp skal ikke oppstartes i terminal fase.
- Ved åndenød grunnet svak muskulatur og nedsatt evne til å få opp sekret, kan fysioterapi anvendes med forsiktighet.
Symptomatisk lindring
- Gi barnet tilstedeværelse og ro.
- Sørg for god sitte- eller liggestilling og frisk luft i rommet.
- Gi berøring, ev. taktil massasje.
Legemidler
- Morfin demper ubehaget ved åndenød.
- Benzodiazepiner, spesielt midazolam, buccalt (på innsiden av kinnet), intranasalt (i nesa), eventuelt rektalt (i endetarmen) eller intravenøst (inn i en blodåre), eventuelt fra en smertepumpe, er ofte virksomt, eventuelt kombinert med morfin.
- Både morfin og midazolam må titreres opp til effektiv dose. Det er store individuelle forskjeller på dosebehov.
- Etter først å ha testet virkningen av disse legemidlene som enkeltdoser, kan det være praktisk å fortsette med smertepumpe.
- Dersom hjertesvikt og eventuelt også lungeødem bidrar til åndenød, vil tillegg av furosemid ofte være virksomt.
- Medikamentskrin lindrende behandling barn, Helse Bergen (helse-bergen.no).
- Legemidler ved åndenød Clinical guidelines NZ (starship.org.nz).
Helsedirektoratet (2016). Åndenød [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 04. mai 2017, lest 19. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/andenod