14. Metode og prosess

Bakgrunn

Mange onkologiske faggrupper la i en årrekke ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2009) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og andre relevante myndigheter. De nasjonale handlingsprogrammene representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger.

Helsedirektoratet rettet i januar 2009 en henvendelse til Norsk Selskap for Hematologi og ba om forslag til representanter til en arbeidsgruppe. Alle nødvendige faggrupper var representert og gruppen besto av fagfolk fra alle helseregioner. Første utgave av Nasjonalt handlingsprogram med retningslinje for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne blodsykdommer ble utgitt i samarbeid med Helsedirektoratet i 2012. Dette er den tiende oppdateringen av handlingsprogrammet. Se tabell nederst for deltagere. Helsedirektoratet takker arbeidsgruppene for stor innsats i oppdateringen av handlingsprogrammet.

Formål med anbefalingene

Nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft (Nasjonale handlingsprogram) skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis, og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24.

Nasjonale anbefalinger og råd setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g. Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Målgrupper

Målgrupper for de nasjonale handlingsprogrammene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi. De vil også være av interesse for allmennleger, pasienter, pårørende og andre aktører på kreftfeltet.

Omfang og avgrensning

Dette handlingsprogrammet omtaler diagnostikk og behandling for følgende sykdomsgrupper:

• Akutt myelogen leukemi
• Akutt lymfoblastisk leukemi/lymfoblastisk lymfom
• Myelodysplastisk syndrom
• Kronisk myelogen leukemi
• Myeloproliferative sykdommer
• Myelomatose
• Amyloidose
• Kronisk lymfatisk leukemi
• Morbus Waldenstrøm og andre indolente lymfomer.
• Følgende kreftformer er ikke omhandlet i dette handlingsprogrammet:
• Lymfekreft, som i Norge for det meste behandles av spesialister i kreftsykdommer (onkologi)
  Se: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer
• Blodkreft hos barn
  Se Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn
• Det har ikke vært brukerrepresentanter med i arbeidsgruppene.

Handlingsprogram og Nye metoder

De regionale helseforetakene har ansvar for Nye metoder, et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Nye metoder er et prioriteringsverktøy. Beslutningene i Nye metoder gjelder nasjonalt, les mer her: Bakgrunn: Hvorfor har vi Nye metoder?

Handlingsprogram og andre normerende produkter kan ikke anbefale legemidler eller andre metoder som ikke har finansering i den offentlige helsetjenesten. Handlingsprogrammene oppdateres i overenstemmelse med beslutninger i Nye metoder.

Kunnskapsbasert metode

Kunnskapsbasert praksis innebærer at både forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert klinisk kunnskap og pasientenes/ brukernes ønsker og behov vurderes samlet. I utarbeidelsen og revidering av nasjonale handlingsprogram har det ikke vært en tradisjon for brukermedvirkning.

Innholdet i en retningslinje skal baseres på et oppdatert, gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap, og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Dette nasjonale handlingsprogrammet inneholder svært mange anbefalinger. Det er ikke praktisk mulig, innenfor gitte ressursrammer, å samle all relevant forskningsbasert kunnskap for hver anbefaling. Den forskningsbaserte kunnskapen er hovedsakelig basert på forskning identifisert i anerkjente internasjonale retningslinjer og nyere studier. Det er heller ikke praktisk mulig å gjennomgående bruke GRADE eller SIGN-metodikken for gradering av kunnskapsgrunnlaget.

Handlingsprogram og andre normerende produkter skal også forholde seg til prioriteringskriteriene og ressursbruk. Med ressurser menes direkte kostnader, men også personell og tidsbruk.

Grad av normering

Grad av normering angis i teksten i hver enkelt anbefaling/råd:

• Når Helsedirektoratet skriver «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig å ikke gjøre som anbefalt.
• Når det står «bør» eller «anbefaler», er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde i de aller fleste tilfeller.
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter.

Relaterte normerende produkter

• Pakkeforløp Myelomatose
• Diagnoseveileder Myelomatose
• Pårørendeveileder
• Seneffekter etter kreftbehandling
• Fastlegens rolle ved kreft 

Arbeidsform og deltagere

Handlingsprogrammet oppdateres av en gruppe oppnevnt av Helsedirektoratet. Representantene i gruppen er utnevnt av de regionale helseforetakene. Etter Helsedirektoratets bearbeidelse og gjennomgang av utkast til handlingsprogram, blir handlingsprogrammet publisert på Helsedirektoratets temaside om kreft

Handlingsprogrammet ble publisert desember 2023 i revidert utgave.

Leder for utarbeiding av handlingsprogrammet overlege Tor Henrik Andersen Tvedt, OUS.

Tabell over hovedforfattere og medforfattere - oppdateringsgruppe 2023:

Leder for handlings­program­gruppen: Tor Henrik Andersen Tvedt, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Habilitet

Hovedforfattere for de reviderte kapitlene har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert. Skjemaene er arkivert i Helsedirektoratets arkiv, og innsyn kan gis ved forespørsel.

Kontaktpersoner i Helsedirektoratet

Kontaktperson i Helsedirektoratet er seniorrådgiver Hege Wang, avdeling spesialisthelsetjenester.

Fagansvarlig på kreftområdet er spesialrådgiver Sissi Espetvedt. sissi.leyell.espetvedt@helsedir.no