Fastlegens rolle i forbygging av lymfekreft
Det forekommer opphoping av lymfekreft i enkelte familier, men det er ikke funnet noen sikker arvelig disposisjon. Der er noen faktorer som kan gi økt risiko for lymfekreft. Disse er:
- Immunsupprimerende behandling
- Infeksjoner med virus (Epstein Barr virus Hepatitt C og HIV) og sjeldne bakterier (Helicobacter pylori)
- Kjemikalier som løsemidler, fargestoffer, og sprøytemidler.
- Noen sjeldne medfødte sykdommer.
- Leddgikt (revmatoid artritt) og andre autoimmune sykdommer.
Fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning
Indolente (tidligere lavgradige) maligne non-Hodgkin lymfomer er ofte utbredt til mange lymfeknutestasjoner og/eller benmarg, og vokser gjerne langsomt. Aggressive (tidligere høygradige) non-Hodgkin lymfomer utvikler seg ofte raskt. Hodgkin lymfom kan variere både i utbredelse og aggressivitet.
I diagnoseveilederen for fastleger finnes en oversikt over funn og symptomer som skal gi mistanke om lymfekreft.
Fastlegens rolle for pasienter med lymfekreft som mottar tumorrettet behandling
Fastlegens rolle i denne fasen vil variere alt etter pasientens kliniske situasjon, livssituasjon og avstand til sykehus. Fastlegen bør være tilgjengelig for å bistå i oppfølging av behandlingen der det er hensiktsmessig for pasienten, og må kommunisere med sykehuset når fastlegen har intervenert i behandlingen.
Tidspunkt for kontrollen hos fastlegen angis i epikrisen. Pasienten får ansvar for å bestille kontrolltimen. Epikrisen skal gi informasjon om mulige bivirkninger og komplikasjoner som fastlegen bør være oppmerksom på. Spesielt er dette viktig under cytostatikabehandling.
Ved første konsultasjon etter oppstart, anbefales det en gjennomgang av epikrise med pasienten for å sikre at innholdet er forstått. Det bør legges en plan for kontroller og hematologisk overvåkning hos fastlegen. Det er viktig å følge med om pasienten har alarmsymptomene for komplikasjoner ved kurer, f.eks. feber og infeksjonstegn. Hvis avstanden til behandlende sykehus er stor, vil godt samarbeid kunne forhindre bomturer til sykehus ved f.eks for lave blodverdier til at ny kur kan gjennomføres.
Ta alltid kontakt med behandlende avdeling før kur utsettes eller behandlingsplan fravikes.
Fastlegen kan være en støtte og behandle angst, depresjon og andre psykiske plager. Fastlegen kan også bidra til å ivareta berørte familiemedlemmer, og samarbeide med øvrig kommunehelsetjeneste og sykehus der dette er aktuelt. Legen som stiller indikasjon for sykemelding, resepter og videre henvisninger og undersøkelser, gjør dette arbeidet. For pasienter som behandles langvarig (>8 uker) på sykehus/poliklinisk og hos fastlege parallelt, ivaretas sykemelding av fastlege når dette er hensiktsmessig for pasienten. I forbindelse med behandling på sykehus, f.eks. innleggelser og operasjoner, skriver sykehuslegen sykemelding – om nødvendig helt fram til første kontroll hos fastlege.
Vurdering av førerkort gjøres i samråd med spesialist og etter retningslinjer gitt i førerkortforskriften. Vær spesielt oppmerksom på hjernemetastaser og bruk av smertestillende og beroligende medikamenter/sovemedisin.
Infeksjonsovervåking og påvisning av neutropen feber er viktig. Leukocyttallet er typisk lavt 7–14 dager etter kur (nadirfasen). Pasienter med feber kombinert med neutrofile under 0,5 skal innlegges på sykehus og behandles som sepsis.
Fastlegens rolle for pasienter som er i oppfølging etter lymfekreft
Ved oppfølging og kontroll i primærhelsetjenesten av pasienter med lymfom som er behandlet for Hodgkin lymfom og aggressive non-Hodgkin lymfomer er det viktig å følge med på behandlingsrelaterte bivirkninger.
For de fleste lpasienter vil det ikke være aktuelt med kontroll hos fastlegen. Sykehusavdelingen vil følge opp til pasienten er ferdig behandlet og avklart. Fastlege følger opp etter avsluttet behandling og det er viktig å være oppmerksom på senvirkninger som kan komme mange år etter endt behandling (Seneffekter etter kreftbehandling). Etter 5 år det er viktig å være spesielt oppmerksom på pasienter som har fått strålebehandling mot bryst- eller halsregionen, som følges spesielt opp med tanke på strålebivirkninger, spesielt hjerte- og karsykdom, sekundær kreft (brystkreftscreening for unge kvinner) og hypothyreose. Se kapittel om «Kontroll, oppfølging og rehabilitering». Fastlegen kan vurdere behov for henvisning til spesialisthelse¬tjenesten ved mistanke om alvorlige seneffekter.
Revaksinasjon
Etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS), bør pasientene gjennomgå full revaksinering for stivkrampe, difteri og poli. Pneumokokkvaksine settes også etter 1 år, og deretter hvert 5. år, avhengig av målbart serumantistofftiter. Levende og perorale vaksiner bør unngås i 2 år etter HMAS (omtales i kapittel «Retningslinjer for vaksinasjon», avsnitt om Autolog og allogen stamcelletranslantasjon og kapittel «Kontroll etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte»). Vaksiner mot influensa og/eller Covid kan gis etter skjønn og de generelle anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. Vaksinering etter HMAS (og i forbindelse med splenektomi) dekkes gjennom blåreseptordningen.
Fastlegens rolle for pasienter som har avsluttet oppfølging for lymfekreft på sykehus
Pasientene kontrolleres i allmennpraksis etter retninglinjer gitt i kapittel om kontroll, oppfølging og rehabilitering. Indolent non-Hodgkin lymfom kan gi seine residiv, mens Hodgkin lymfom og aggressivt non-Hodgkin lymfom sjelden residiverer etter 5 år. Spesiell langvarig oppføling med årlige kontroller gjelder for pasienter som har fått stråleterapi mot hals og/eller mediastinum og for pasienter etter transplantasjoner og CAR-T behandling.
Klinisk undersøkelse bør omfatte:blodtrykksmåling, palpasjon av lymfeknutestasjoner, palpere lever og milt samt lytte på hjerte og lunge. Halskar bør auskulteres dersom disse var med i strålefelt. Strålefelt inspiseres, og tegn til lokale residiv vurderes.
Blodprøvetakning: Hb, Leuk med diff, Trc, SR, LDH, inngår som standard, Bilirubin, kreatinin, urinstiks, ALAT, ALP, ASAT vurderes på indikasjon. TSH og FT4 og kolesterol tas årlig hos pasienter etter strålebehandling mot hals (risko for hypothyresose) eller hals og/eller mediastinum (risiko for hjerte-kar sykdom).
Fastlegens rolle for overlevere etter lymfekreft
Oppfølging fra fastlege tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov.
Fastlegen bør følge opp eventuelle senskader/seneffekter etter HMAS kirurgi, CAR-T,strålebehandling og medikamentell behandling som nevropati, lymfødem, endokrin sykdom fertilitetsproblemer eller fatigue. Det kan være viktig å bistå i rehabilitering og oppmuntre til egentrening. Fastlegen kan bidra i en eventuell sykemelding/friskmeldingsprosess.
For mer informasjon, se generell informasjon om fastlegens rolle ved kreft.
Fastlegens arbeid med palliasjon og omsorg ved livets slutt;
I denne fasen mottar mange pasienter behandling på sykehus, dels for symptomlindring, dels som livsforlengende behandling. Parallelt følges pasientene av fastlege og øvrig kommunehelsetjeneste. For fastlegen er det i denne fasen viktig å kjenne til alarmsymptomer knyttet til alvorlige komplikasjoner ved lymfekreft, som hovedsakelig skyldes komplikasjoner pga. sykdommens lokalisering (for eksempel malign medullakompresjon med tversnittsymtomer, kompresjon av luft-veier eller mage-tarm kanalen) eller bivirkninger av medikamentell behandling.
Palliasjon og omsorg ved livets slutt for kreftpasienter må for øvrig tilpasses den enkeltes kliniske situasjon og behov.
For mer informasjon, Se Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram