19. Metode og prosess

Bakgrunn

Mange onkologiske faggrupper la i en årrekke ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2009) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og andre relevante myndigheter. De nasjonale handlingsprogrammene representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinje for diagnostikk, behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft ble utarbeidet første gang i 2010 av en arbeidsgruppe med representanter for alle de regionale helseforetakene, og i samarbeid med Helsedirektoratet.  Oppdateringen desember 2023 er den tiende revisjonen. Helsedirektoratet takker arbeidsgruppene for stor innsats i utarbeidelsen av handlingsprogrammet. (Se nedenfor for oversikt over deltagere)

Formål med anbefalingene

Nasjonale handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft (Nasjonale handlingsprogram) skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis, og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).

Nasjonale anbefalinger og råd setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger og råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.

I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.

Målgrupper

Målgrupper for de nasjonale handlingsprogrammene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi. De vil også være av interesse for allmennleger, pasienter, pårørende og andre aktører på kreftfeltet.

Omfang og avgrensning

• Dette nasjonale handlingsprogrammet omtaler kun kreft i tykktarm og endetarm av typen adenokarsinomer. Disse utgår fra slimproduserende celler i slimhinnen i tarmen. Disse utgjør mer enn 98% av alle kreftsvulster i tykktarm og endetarm.
• Andre sjeldne typer er ikke omtalt. Disse omfatter:
  • lymfomer som utgår fra lymfevev i tarmveggen
  • GIST (Gastrointestinal stromal tumor) som utgår fra bindevev i tarmveggen
  • NET og NEC som utgår fra nevroendokrine celler i tarmveggen
  • melanomer som utgår fra pigmentceller i tarmveggen
    Utredning, behandling og oppfølging av disse krefttypene er beskrevet i andre nasjonale handlingsprogrammer.
• I denne oppdateringen er disse kapitlene som er revidert og oppdatert:
  • Behandling av tykktarmskreft uten metastaser (9)
  • Kirurgisk behandling av endetarmskreft uten fjernmetastaser (10)
  • Onkologisk behandling av endetarmskreft (11)
  • Behandling av resektable og potensielt resektable metastaser (13)
  • Behandling av ikke-kurable metastaser (14)
  • Patologi (17)
  • Metode og prosess (19)
• Det har ikke vært brukerrepresentanter med i arbeidsgruppene. Norilco og Kreftforeningen legger ned et betydelig arbeide for brukergruppene for denne kreftsykdommen.

Handlingsprogram og Nye metoder

De regionale helseforetakene har ansvar for Nye metoder, et felles system for å beslutte hvilke metoder som kan tilbys i spesialisthelsetjenesten. Nye metoder er et prioriteringsverktøy. Beslutningene i Nye metoder gjelder nasjonalt, les mer her: Bakgrunn: Hvorfor har vi Nye metoder? (nyemetoder.no)

Handlingsprogram og andre normerende produkter kan ikke anbefale legemidler eller andre metoder som ikke har finansering i den offentlige helsetjenesten. Handlingsprogrammene oppdateres i overenstemmelse med beslutninger i Nye metoder.

Kunnskapsbasert metode

Kunnskapsbasert praksis innebærer at både forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert klinisk kunnskap og pasientenes/ brukernes ønsker og behov vurderes samlet. I utarbeidelsen og revidering av nasjonale handlingsprogram har det ikke vært en tradisjon for brukermedvirkning.

Innholdet i en retningslinje skal baseres på et oppdatert, gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap, og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Dette nasjonale handlingsprogrammet inneholder svært mange anbefalinger. Det er ikke praktisk mulig, innenfor gitte ressursrammer, å samle all relevant forskningsbasert kunnskap for hver anbefaling. Den forskningsbaserte kunnskapen er hovedsakelig basert på forskning identifisert i anerkjente internasjonale retningslinjer og nyere studier. Det er heller ikke praktisk mulig å gjennomgående bruke GRADE eller SIGN-metodikken for gradering av kunnskapsgrunnlaget.

Handlingsprogram og andre normerende produkter skal også forholde seg til prioriteringskriteriene og ressursbruk. Med ressurser menes direkte kostnader, men også personell og tidsbruk.

Grad av normering

Grad av normering angis i teksten i hver enkelt anbefaling/råd:

• Når Helsedirektoratet skriver «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig å ikke gjøre som anbefalt.
• Når det står «bør» eller «anbefaler», er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde i de aller fleste tilfeller.
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter.

Relaterte normerende publikasjoner

• Tykk- og endetarmskreft – pakkeforløp
• Diagnoseveiledere
• Pårørendeveileder
• Seneffekter etter kreftbehandling
• Fastlegens rolle ved kreft

Arbeidsform og deltakere

Handlingsprogrammet revideres av arbeidsgrupper oppnevnt av Helsedirektoratet. Representantene i gruppen er utnevnt av de regionale helseforetakene. Etter Helsedirektoratets bearbeidelse og gjennomgang av utkast til handlingsprogram, blir handlingsprogrammet publisert på Helsedirektoratets nettside.

Arbeidet ledes av Knut Magne Augestad, professor i kirurgi. Arbeidsgruppen oppdaterer de ulike kapitlene jevnlig, se kapittelet «Hva er nytt?» for en oversikt.

Kontaktperson i Helsedirektoratet
Hege Wang
seniorrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten

Fagansvarlig på kreftområdet
Sissi Espetvedt
spesialrådgiver, avdeling fagutvikling i spesialisthelsetjenesten
sissi.leyell.espetvedt@helsedir.no

Habilitet

Representantene i arbeids-/oppdateringsgruppen har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert. Skjemaene er arkivert i Helsedirektoratets arkiv, og innsyn kan gis ved forespørsel.