Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

7.4. Bildediagnostikk av lymfeknuter og fjernmetastaser

Bildediagnostikk av lymfeknuter og fjernmetastaser

Stadium

Modalitet

Evidensnivå

N

CT og/eller MR (Arya, Rane, & Deshmukh, 2014; Dammann et al., 2005; Leslie, Fyfe, Guest, Goddard, & Kabala, 1999; Sigal et al., 1996)

D

  • MR: Sensitivitet 81 %, spesifisitet 63 %
  • CT: Sensitivitet 81 %, spesifisitet 76 %
  • Ul med FNAC: Sensitivitet 80 %, spesifisitet 98 %
  • PET/CT: Sensitivitet 79 %, spesifisitet 86 % (for cN0-pasienter sensitivitet 50 %, spesifisitet 87 %)
    • Alle modaliteter er bedre enn klinisk undersøkelse alene. CT er marginalt bedre enn MR på infrahyoid hals, MR marginalt bedre enn CT på periviscerale lymfeknuter (10,11, evidensnivå D).
  • cN0:
    • CT: Sensitivitet 52 %, spesifisitet 93 %
    • MR: Sensitivitet 65 %, spesifisitet 81 %
    • PET: Sensitivitet 66 %, spesifisitet 87 %
    • Ul: Sensitivitet 66 %, spesifisitet 78 %

(Liao, Lo, Hsu, Wang, & Lai, 2012) Konkluderer med at metodene er likeverdige på cN0

Alle foreliggende metanalyser er generelle, og ikke gjort på særlige lokalisasjoner av primærtumor.

M

CT eller MR eller Ul med FNAC (de Bondt et al., 2007; Kyzas, Evangelou, Denaxa-Kyza, & Ioannidis, 2008; Liao et al., 2012; Wu et al., 2012)

A

  • I utredning av pasienter med hode-/halskreft bør CT toraks inngå
    • Insidens av synkron lungekreft er 4 % (Haughey, Gates, Arfken, & Harvey, 1992)
    • Insidens av synkron lungekreft og lungemetastaser er 15–33 % i T3/T4, eller ved metastasering til regio 4 (de Bree, Deurloo, Snow, & Leemans, 2000; Warner & Cox, 2003)
    • Sensitivitet påvisning av primær eller sekundær malign sykdom i toraks for CT er 100 %, for røntgen toraks 33 % (Arunachalam, Putnam, Jennings, Messersmith, & Robson, 2002)
    • CT abdomen er ikke indisert rutinemessig (Ow & Myers, 2011)
    • PET endret M-stadium hos 8,6 % (Lonneux et al., 2010) i en multisenterstudie (hvorav halvparten i lunge). NCCN guidelines anbefaler PET/CT i stadium 3 og 4 hvis behandling antas endret ved påvisning av fjernmetastaser

 

 

 

 

 

A

 

 

A

Anbefalinger:

  • Standard primærutredning av tumorutbredelse og lymfeknutemetastaser er CT med kontrastmiddel intravenøst etter gjeldende protokoll (se appendix). Vanligvis skal undersøkelsen dekke området fra skallebasis til aortabuen.
  • CT toraks med tanke på fjernmetastaser og risiko for synkron tumor pulm.
  • MR gjøres ut fra individuell vurdering og særlig der en nærmere avklaring kan føre til endret behandlingsopplegg. MR er viktig ved skallebasisnære svulster, spesielt ved epifarynkskreft.
  • PET/CT gjøres som responsevaluering 12–14 uker etter avsluttet kjemoradioterapi, og vurderes ved ukjent primærtumor for å avklare N-status og i metastaseutredning.
  • Konvensjonell røntgen er lite aktuelt ved utredning av malign sykdom i hode/hals-området eller med tanke på metastaser. Unntaket er gjennomlysning med videodukumentasjon av funksjonsforstyrrelser i øsofagus og farynks.
  • Angiografi er aktuelt for fremstilling av vaskularitet i suspekte lesjoner og gjøres alltid preoperativt ved juvenile nasofaryngeale angiofibromer.
  • For generell utredning av lymfeknutestatus hører ultralyd med FNAC av suspekte lesjoner med.

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020