5.6. Utredningsforløp

Henvisningsrutiner

Pasienter med mistanke om høygradig primær hjernesvulst henvises til «Pakkeforløp for hjernekreft». Ved mistanke om, eller påvist annen hjernesvulst enn høygradig, vil det avhengig av klinikk oftest være naturlig med elektiv henvisning til nærmeste nevrokirurgiske, nevrologiske eller endokrinologiske avdeling. Ved mistanke om hjernemetastaser vil det avhengig av klinikk være naturlig med innleggelse i organrelevant sykehusavdeling, nevrologisk avdeling eller kreftavdeling. Vi viser til nasjonale veiledere for kreftpakkeforløp for utfyllende informasjon (se kapittel Pakkeforløp for kreft).

Det vises også til nasjonal veileder for pårørende.

Utredning

Klinisk mistanke om hjernesvulst bør føre til relevant bildediagnostikk, se punkt Bildediagnostiske undersøkelser av svulster i sentralnervesystemet. Hastegrad og nivå på utredning avhenger av symptomatologi og hva slags svulsttype man mistenker. Ved førstegangs epileptisk anfall, trykksymptomer eller rask utvikling av nevrologiske symptomer blir de fleste pasienter akutt innlagt i sykehus og bildediagnostikk foretatt der.

Vurdering i multidisiplinære team (MDT)

Mange pasienter med primære hjernesvulster har nytte av og bør vurderes av et multidisiplinært team (MDT). Teamet består ofte av nevrokirurg, nevroonkolog, nevroradiolog, nevrolog og nevropatolog. Også andre spesialiteter som oftalmolog, endokrinolog og nukleærmedisinsk spesialist kan være del av MDT. Avhengig av kompleksitet kan det være aktuelt å ta opp pasientene en eller flere ganger i sykdomsforløpet. Multidisiplinære team bør finnes ved alle universitetssykehus og man anbefaler ukentlige møter.

Følgende pasientgrupper bør tas opp i MDT:

• Utvalgte pasienter som planlegges operert (diskutere behandlingsstrategi og behov for kompletterende utredning)
• Utvalgte pasienter som nylig er biopsert eller operert for primær hjernesvulst (for gjennomgang av histologi og for å diskutere videre behandling og oppfølging), typisk der det kan være tvil om diagnose, der videre behandling kan være kontroversiell, der det foreligger begrenset evidens og behandlingsanbefalinger i retningslinjer er svake
• Pasienter med påvist eller mistenkt residiv hvor en ønsker tverrfaglig vurdering med tanke på aktuelle behandlingsalternativer
• Andre pasienter med komplekse problemstillinger hvor flere spesialiteter er involvert i vurdering, behandling og oppfølging