Legemiddelbehandling av høyt blodtrykk etter hjerneslag/TIA.
Pasienter med hjerneslag/TIA med blodtrykk > 140/90 mmHg bør få behandling med blodtrykksenkende legemidler hvis slik behandling ikke gir alvorlige bivirkninger.
SIGN: A1a
Behandlingsmål
Blodtrykk-senkende behandling etter hjerneslag /TIA bør ha som mål BT <140/90 mmHg. Hos yngre pasienter og pasienter med stor vaskulær risiko som f.eks. ved diabetes og/eller nyresvikt, mikroalbuminuri eller venstre ventrikkelhypertrofi, bør behandlingsmålet være <130/80 mmHg [269].
BT- senkende behandling er det viktigste sekundærforebyggende tiltak ved hjerneblødning.
Spesielle forhold hos eldre
Antihypertensive bivirkninger er vanlige hos eldre pga. polyfarmasi og legemiddel-interaksjoner kombinert med økt sårbarhet pga. endret fysiologi, farmakokinetikk og farmakodynamikk.
Det er klar indikasjon for BT-behandling også hos eldre pasienter med hjerneslag eller TIA [265] .
Valg av legemiddel
Eksisterende dokumentasjon gir ikke grunnlag for å gi anbefalinger om valg av legemidler. Som regel er en kombinasjon av flere typer legemidler nødvendig for å nå behandlingsmålet. Betablokkere har den svakeste dokumentasjonen i sekundærforebygging etter hjerneslag og TIA, og de bør bare benyttes hvis det foreligger andre indikasjoner for betablokkerbehandling, eller hvis tilleggsbehandling med betablokkade er nødvendig for å nå behandlingsmålet. Hos pasienter med diabetes er ACE-hemmere og angiotensin- reseptorblokker (ARB) best dokumentert.
Hypertensjon er den viktigste modifiserbare risikofaktoren for hjerneslag/TIA, både for første gangs slag og for residiv. Å senke blodtrykket (BT) beskytter mot nye hjerneinfarkt og hjerneblødning samt andre vaskulære hendelser [268] .
Hos pasienter med hjerneslag uten tilleggsrisiko er det vanlig å definere systolisk blodtrykk (SBT) <140 mmHg og diastolisk blodtrykk (DBT) <90 mmHg som normalt eller normotensivt [267] .
Det er bred enighet om at pasienter med hjerneslag med BT >140/90 mmHg bør tilbys BT-senkende behandling. Basert på BT-studier har denne behandlingsgrensen blitt utfordret, og behandlingsmål på 120/80 mmHg er foreslått [266]. Det er ingen god dokumentasjon som gir spesifikk informasjon om effekten av BT-senkende behandling i BT-området under SBT 130 mmHg, som særlig er det område hvor det kan forventes bivirkninger i form av ortostasefenomener.
Det er uklart hvilket BT som er viktigst; det systoliske, diastoliske eller pulstrykket, men alle er assosiert med økt risiko for hjerneslag og TIA.
265. Nigel S Beckett, Ruth Peters, Astrid E Fletcher, Jan A Staessen, Lisheng Liu, Dan Dumitrascu, Vassil Stoyanovsky, Riitta L Antikainen, Yuri Nikitin, Craig Anderson. Treatment of hypertension in patients 80 years of age or older. New England Journal of Medicine. 2008. 358. 1887-1898.
266. Aram V Chobanian, George L Bakris, Henry R Black, William C Cushman, Lee A Green, Joseph L Izzo Jr, Daniel W Jones, Barry J Materson, Suzanne Oparil, Jackson T Wright Jr. The seventh report of the joint national committee on prevention, detection, evaluation, and treatment of high blood pressure: the JNC 7 report. Jama. 2003. 289. 2560-2571.
267. Thomas Kjellström, Bo Norrving, Anders Shatchkute. Helsingborg Declaration 2006 on European stroke strategies. Cerebrovascular diseases. 2006. 23. 229-241.
268. Parveen Rashid, Jo Leonardi-Bee, Philip Bath. Blood pressure reduction and secondary prevention of stroke and other vascular events. Stroke. 2003. 34. 2741-2748.
269. Giovanni FM Strippoli, Maria E Craig, Jonathan C Craig, Jicheng Lv, Vlado Perkovic. Antihypertensive agents for preventing diabetic kidney disease. The Cochrane Library. 2005.