Prevensjon: Helsestasjon for ungdom skal gi prevensjonsveiledning og sikre tilgjengelig og sikker prevensjon
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Helsestasjon for ungdom skal:
- Ha lett tilgang til kondomer og glidemiddel
- Gi veiledning om bruk av prevensjon tilpasset målgruppene
- Gi resept på prevensjonsmetoder til kvinner
Helsestasjon for ungdom bør være tilrettelagt for å administrerere langtidsvirkende, reversibel prevensjon (Long-Acting Reversible Contraception - LARC).
Tilgang til kondomer og glidemiddel
Helsestasjon for ungdom kan rekvirere gratis kondomer og glidemiddel fra Helsedirektoratet via gratiskondomer.no
Gratis kondomer og porsjonspakninger med glidemiddel bør stå framme lett tilgjengelig slik at alle brukere av helsestasjonen kan ta med seg.
Individuell prevensjonsveiledning
Helsestasjon for ungdom skal veilede og informere ungdommer til å finne den prevensjonsmetoden som passer best for den enkelte. Helsesykepleier, lege og annet personell på HFU må ha god og oppdatert kunnskap om hvilke prevensjonsmetoder og prevensjonsmidler som er tilgjengelige og i samarbeid med ungdommen komme fram til hvilket som passer best.
I vurderingen av hvilket prevensjonsmiddel som passer best, er følgende faktorer viktige:
- Beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner og/eller uønsket svangerskap
- Alder
- Kjønn
- Seksuell praksis. Hvor ofte har ungdommen sex, med hvem og hva slags sex?
- Daglig dosering eller langtidsvirkende prevensjon?
- Toleranse for eventuelle bivirkninger
- Pris
- Eventuelle kontraindikasjoner
Rekvirering av prevensjonsmidler til kvinner
Helsestasjon for ungdom skal rekvirere prevensjonsmidler ved behov til jenter over og under 16 år. Prevensjonsmidler til jenter under 16 år må rekvireres av lege. Se anbefalingen Lege i HFU.
Sjekkliste for forskrivere
Helsestasjon for ungdom bør benytte Statens legemiddelverks «Sjekkliste for forskrivere» og særskilte temasider om hormonell prevensjon på legemiddelverket.no for å finne oppdatert kunnskap.
En annen relevant kilde til oppdatert kunnskap og prosedyrer for prevensjonsveiledning og -rekvirering er Sex og samfunns «Metodebok for seksuell helse».
Bidragssats og stønad for prevensjon til kvinner
Unge kvinner mellom 16 og 21 år får økonomisk støtte til å dekke hele eller deler av kostnadene til p-piller, p-plaster, p-ring, p-stav eller spiral.
Kvinner som er:
-
16, 17 eller 18 år, får spiral og p-stav gratis.
-
19 eller 20 år, får ikke dekket hele kostnaden og må betale noe selv. Bidragssatsen vil variere etter produkt og kvinnens alder. Kobberspiral dekkes imidlertid fullt ut for kvinner som er under 20 år.
Ordningen med bidragsdekning til prevensjonsmidler gjelder fra måneden etter at kvinnen fyller 16 år og til og med måneden før kvinnen fyller 21 år.
Apoteket kan utlevere prevensjonsmidler som dekkes av folketrygden for inntil et halvt års forbruk av gangen.
Oversikt over satser og hva kvinnen skal betale selv finnes på Helfos nettsider.
Informasjon til fastlegen
Helsesykepleier, lege eller annet personell på HFU bør opplyse kvinnene om at fastlegen automatisk får melding fra apoteket om hvilke legemidler hun får utlevert. Kvinnen bør også få informasjon om at hun kan be om at apoteket ikke sender melding til fastlegen og at apoteket skal etterkomme dette ønsket.
Kvinnene bør oppfordres til å si i fra om at de bruker hormonelle prevensjonsmidler eller andre legemidler dersom de oppsøker helsepersonell eller søker helsehjelp i andre sammenhenger.
Henvisning til lege
Ved mistanke om sykdomstilstander, infeksjoner, risiko for sykdom som for eksempel arveanlegg eller trombosetendens, og ved eventuelle alvorlige bivirkninger skal kvinnen alltid henvises til lege. Dersom lege godkjenner at kvinnen kan bruke den aktuelle prevensjonsmetoden, kan helsesykepleier eller jordmor fortsatt rekvirere, administrere og følge opp prevensjonsbruken. Se anbefalingen Lege i HFU og anbefalingen Fastlege.
Langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC)
Helsestasjon for ungdom bør ha ansatte som har kompetanse til å legge inn og ta ut langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC), for eksempel p-stav og spiral. Det bør også være lagt til rette for at dette kan gjøres på HFU.
Se Helsedirektoratets Rundskriv om rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 for mer detaljert informasjon om helsesykepleieres og jordmødres rekvireringsrett til LARC.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte prevensjonsveiledning, samt rekvirering av prevensjonsmidler, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav g[5].
Regjeringens strategi for seksuell helse (2017-2022) «Snakk om det!»[86] legger opp til ytterligere styrking av helsesøster og jordmors rolle i prevensjonsveiledning og administrering av prevensjon til kvinner, samt å videreføre ordningen med subsidiert hormonell prevensjon til kvinner mellom 16 og 19 år, samt distribusjon av gratis kondomer.
Strategien legger vekt på at lett tilgjengelig prevensjon, god veiledning og tilgang til flere sikre prevensjonsmetoder har vært viktige tiltak i innsatsen for å forebygge uønskede svangerskap og abort. Abortraten blant norske kvinner har falt siden 2008 og har falt raskest blant kvinner i aldersgruppen 16–24 år.
Forutsetningen understrekes også av helsesykepleieres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-5 andre og tredje ledd. Da rekvireringsretten ble innført i 2002, var det helsesykepleiere og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fikk rett til å rekvirere prevensjonsmidler til jenter mellom 16 og 19 år. Rekvireringsretten var dermed knyttet direkte opp mot helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og intensjonen var å gi sikre ungdom lett tilgang til prevensjonsmidler i denne tjenesten (Rundskriv I-3/2002, Rundskriv I-1/2006).
Kombinasjonen av lett tilgjengelig prevensjon og lett tilgjengelige tjenester med tilbud om helhetlig prevensjonskonsultasjon er et viktig virkemiddel for å styrke kvinners seksuelle autonomi, øke bruken av sikker prevensjon og å forebygge uønskede svangerskap og abort. Rundskriv I-3/2002 viser til en studie gjennomført av SINTEF i Trondheim kommune i perioden 1997-2000. Resultatene fra forsøket viser at dersom ansatte ved helsestasjonene får nødvendig kompetanse og ressurser til å gjennomføre prevensjonsveiledning, herunder også rekvirering av prevensjon, så når de frem til en gruppe yngre kvinner som i liten grad søker legetjenesten for prevensjon. Målgruppen for studien var unge kvinner 16-24 år, og gjennomsnittsalderen for deltakerne var 18 år. At helsestasjonstjenesten, og i særlig grad helsestasjon for ungdom, rekvirerer prevensjon kan dermed sies å ha særlig god effekt på reduksjon av uønskede svangerskap og abort.
Seksuell debut og prevensjonsbruk
Nasjonale data fra Ungdata 2017[314] viser at rundt halvparten av elevene i videregående skole har hatt samleie med noen, noen flere jenter enn gutter. Seks av ti gutter og sju av ti jenter sier de brukte prevensjon første gang de hadde samleie. Noen er usikre, og rundt hver fjerde sier de ikke brukte prevensjon. De fleste brukte kondom som prevensjonsmetode. Mot slutten av tenårene er det en del som bruker andre prevensjonsmidler.
Kombinasjonen av lett tilgjengelig prevensjon og lett tilgjengelige tjenester med tilbud om helhetlig prevensjonskonsultasjon er et viktig virkemiddel for å styrke kvinners seksuelle autonomi, øke bruken av sikker prevensjon og å forebygge uønskede svangerskap og aborter.
Kondombruk hos gutter
En meta-analyse av studier fra USA og internasjonalt om effekten av systematisk distribusjon av kondomer på et sturkurert nivå fant signifikante effekter av intervensjonen når det gjaldt kondombruk, å ha kondomet der når man trenger den, seksuell debut og redusert insidens av seksuelt overførbare infeksjoner (Charnania et al, 2011)[313].
Prevensjon til kvinner
For å undersøke om gratis hormonell prevensjon endrer prevensjonsvaner og abortrate hos unge kvinner gjennomførte Sintef, på oppdrag fra Helsedirektoratet, et forsøksprosjekt der kvinner i aldersgruppen 20-24 år i to utvalgte kommuner fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon i ett år. Basert på antall kvinner i målgruppen, studietilbud og tilstedeværelse av studenthelsetjeneste/utvidet ungdomshelsetjeneste ble to andre kommuner valgt ut som kontrollkommuner. I kontrollkommunene fikk ikke kvinnene i denne aldersgruppen gratis prevensjon. I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, økte kontinuiteten i bruk av prevensjon og antall brukere av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC) signifikant. Videre ble det observert en signifikant nedgang i abortraten i forsøkskommunene, men ikke i kontrollkommunene.
Langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC)
Helsedirektoratet lener seg på WHO sin anbefaling om at flere kvinner som trenger prevensjon gis mulighet til å velge p-stav og spiral, også kalt langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetoder (LARC). LARC gir økt grad av sikkerhet mot uønsket graviditet, har få eller ingen brukerfeil og god kontinuitet i bruk. Undersøkelser viser blant annet at LARC gir stor tilfredshet blant brukerne, færre bivirkninger, samt beskyttelse mot svangerskap utenfor livmoren og visse kreftformer.
Helsesykepleiere og jordmødre med relevant utdanning kan rekvirere alle prevensjonsmidler i ATC kodegruppene G02B (Antikonseptiva, lokale) og G03A (Antikonseptiva, hormoner, systemiske) til friske kvinner over 16 år, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (rekvirerings- og utleveringsforskriften) § 2-5 annet og tredje ledd. Det samme gjelder for legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidler som hormon-/kobberspiral og p-stav, eksempelvis lokalanestesi og adrenalin.
Det å inneha rekvireringsrett for p-stav og hormonspiral er ikke alene tilstrekkelig for å kunne administrere de nevnte legemidlene. For helsesykepleiere og jordmødre er det fastsatt minimumskrav til gjennomført veiledet praksis i å administrere LARC som er nødvendig for å oppfylle krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven § 4[14].
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
313. Charania et al.. Efficacy of Structural-Level Condom Distribution Interventions: A meta-Analysis of U.S and International Studies, 1998-2007. AIDS Behav (2011) 15:1283. 2011.
314. A. Bakken. Ungdata. Nasjonale resultater 2017. Oslo: NovA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapport 10/17. 2017.
14. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64.
Helsedirektoratet (2019). Prevensjon: Helsestasjon for ungdom skal gi prevensjonsveiledning og sikre tilgjengelig og sikker prevensjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 31. juli 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/prevensjon-helsestasjon-for-ungdom-skal-gi-prevensjonsveiledning-og-sikre-tilgjengelig-og-sikker-prevensjon