Prevensjon: Helsestasjon for ungdom skal gi prevensjonsveiledning og sikre tilgjengelig og sikker prevensjon
Helsestasjon for ungdom skal
- ha lett tilgang til kondomer og glidemiddel
- tilby veiledning om bruk av prevensjon tilpasset målgruppene
- tilby resept på prevensjonsmidler
Helsestasjon for ungdom bør være tilrettelagt for å administrerere langtidsvirkende, reversibel prevensjon (Long-Acting Reversible Contraception – LARC).
Tilgang til kondomer og glidemiddel
Helsestasjon for ungdom kan rekvirere gratis kondomer og glidemiddel fra Helsedirektoratet via "Gratis kondomer" (gratiskondomer.no).
Gratis kondomer og porsjonspakninger med glidemiddel bør stå framme lett tilgjengelig slik at alle brukere av helsestasjonen kan ta med seg.
Individuell prevensjonsveiledning
Helsestasjon for ungdom skal veilede og informere ungdommer til å finne den prevensjonsmetoden som passer best for den enkelte. Helsesykepleier, lege og annet personell på HFU må ha god og oppdatert kunnskap om hvilke prevensjonsmetoder og prevensjonsmidler som er tilgjengelige og i samarbeid med ungdommen komme fram til hvilket som passer best.
I vurderingen av hvilket prevensjonsmiddel som passer best, er følgende faktorer viktige:
- beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner og/eller uønsket svangerskap
- alder
- kjønn
- seksuell praksis – hvor ofte har ungdommen sex, med hvem og hva slags sex?
- daglig dosering eller langtidsvirkende prevensjon?
- toleranse for eventuelle bivirkninger
- pris
- eventuelle kontraindikasjoner
Rekvirering av prevensjonsmidler
Helsestasjon for ungdom skal rekvirere prevensjonsmidler ved behov til ungdom over og under 16 år. Helsesykepleiere og jordmødre med relevant kompetanse kan rekvirere alle typer prevensjonsmidler, også til unge under 16 år.
I konsultasjoner der jordmor eller helsesykepleier rekvirerer hormonell prevensjon til unge under 16 år anbefales det å tilby en årlig oppfølgingssamtale. Se nasjonale faglige råd for rekvirering av hormonell prevensjon til personer under 16 år.
Dersom foreldre/verge ikke skal ha innsyn i at den unge mellom 12 og 16 år har fått resept på hormonell prevensjon, kan dette løses via vergeinnsynsreservasjon, se råd om informasjon og samtykke.
Sjekkliste for forskrivere
Helsestasjon for ungdom bør benytte Statens legemiddelverks «Sjekkliste for forskrivere» (legemiddelverket.no) og særskilte temasider om hormonell prevensjon (legemiddelverket.no) for å finne oppdatert kunnskap.
En annen relevant kilde til oppdatert kunnskap og prosedyrer for prevensjonsveiledning og -rekvirering er Sex og samfunns «Metodebok for seksuell helse» (sexogsamfunn.no).
Bidragssats og stønad for prevensjon
Den offentlige stønadsordningen dekker hele eller deler av kostnaden til prevensjonsmidler til ungdommer som kan bli gravide. Hvor mye stønadsordningen vil dekke avhenger av prevensjonsmiddel og ungdommens alder. Apoteket kan utlevere prevensjonsmidler som dekkes av folketrygden.
For mer informasjon, se Helfos informasjon om stønad til prevensjonsmidler (helfo.no).
Informasjon til fastlegen
Helsesykepleier, lege eller annet personell på HFU bør opplyse ungdommen om at fastlegen automatisk får melding fra apoteket om hvilke legemidler som blir utlevert. I noen tilfeller kan det foreligge et berettiget ønske om at fastlege ikke får informasjon om at annet helsepersonell har rekvirert hormonell prevensjon til den unge. Ungdommen bør få informasjon om at apoteket kan unnlate å sende utleveringsrapport til fastlegen. Fastlegen vil da ikke få melding om utlevering på resepten. Se mer i rådet Unge under 16 år kan få prevensjon uten at foreldrene samtykker eller orienteres.
Ungdommen bør oppfordres til å si ifra om at de bruker hormonelle prevensjonsmidler eller andre legemidler dersom de oppsøker helsepersonell eller søker helsehjelp i andre sammenhenger.
Henvisning til lege
Ved mistanke om sykdomstilstander, infeksjoner, risiko for sykdom som ved for eksempel arvelige risikofaktorer eller trombosetendens, og ved eventuelle alvorlige bivirkninger skal ungdommen alltid henvises til lege. Dersom lege vurderer at det er medisinsk forsvarlig at ungdommen kan bruke den aktuelle prevensjonsmetoden, kan helsesykepleier eller jordmor fortsatt rekvirere, administrere og følge opp prevensjonsbruken. Se anbefalingene om lege i HFU og fastlege.
Langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC)
Helsestasjon for ungdom bør ha ansatte som har kompetanse til å legge inn og ta ut langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC), for eksempel p-stav og spiral. Det bør også være lagt til rette for at dette kan gjøres på HFU.
Se Helsedirektoratets rundskriv om rekvireringsrett og LARC IS-13/2015 (PDF) for mer detaljert informasjon om helsesykepleieres og jordmødres rekvireringsrett til LARC.
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Tilbudet i helsestasjonstjenesten skal blant annet omfatte prevensjonsveiledning, samt rekvirering av prevensjonsmidler, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 5 bokstav g.
Regjeringens strategi for seksuell helse (2017-2023) «Snakk om det!» legger opp til ytterligere styrking av helsesykepleiers og jordmors rolle i prevensjonsveiledning og administrering av prevensjon, samt videreføring av ordningen med subsidiert hormonell prevensjon og distribusjon av gratis kondomer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016).
Strategien legger vekt på at lett tilgjengelig prevensjon, god veiledning og tilgang til flere sikre prevensjonsmetoder har vært viktige tiltak i innsatsen for å forebygge uønskede svangerskap og abort (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Abortraten blant norske kvinner har falt siden 2008 og har falt raskest blant kvinner i aldersgruppen 16–24 år.
Forutsetningen understrekes også av helsesykepleieres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 2-5 andre og tredje ledd. Da rekvireringsretten ble innført i 2002, var det helsesykepleiere og jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fikk rett til å rekvirere prevensjonsmidler til jenter mellom 16 og 19 år. Rekvireringsretten var dermed knyttet direkte opp mot helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og intensjonen var å gi sikre ungdom lett tilgang til prevensjonsmidler i denne tjenesten (Helsedepartementet, 2002; Helse- og omsorgsdepartementet, 2006).
Kombinasjonen av lett tilgjengelig prevensjon og lett tilgjengelige tjenester med tilbud om helhetlig prevensjonskonsultasjon er et viktig virkemiddel for å styrke kvinners seksuelle autonomi, øke bruken av sikker prevensjon og å forebygge uønskede svangerskap og abort. Rundskriv I-3/2002 (Helsedepartementet, 2002) viser til en studie gjennomført av SINTEF i Trondheim kommune i perioden 1997-2000 (Skjeldestad, 2001). Resultatene fra forsøket viser at dersom ansatte ved helsestasjonene får nødvendig kompetanse og ressurser til å gjennomføre prevensjonsveiledning, herunder også rekvirering av prevensjon, så når de frem til en gruppe yngre kvinner som i liten grad søker legetjenesten for prevensjon. Målgruppen for studien var unge kvinner 16-24 år, og gjennomsnittsalderen for deltakerne var 18 år. At helsestasjonstjenesten, og i særlig grad helsestasjon for ungdom, rekvirerer prevensjon kan dermed sies å ha særlig god effekt på reduksjon av uønskede svangerskap og abort.
Seksuell debut og prevensjonsbruk
Nasjonale data fra Ungdata 2017 (Bakken, 2017) viser at rundt halvparten av elevene i videregående skole har hatt samleie med noen, noen flere jenter enn gutter. Seks av ti gutter og sju av ti jenter sier de brukte prevensjon første gang de hadde samleie. Noen er usikre, og rundt hver fjerde sier de ikke brukte prevensjon. De fleste brukte kondom som prevensjonsmetode. Mot slutten av tenårene er det en del som bruker andre prevensjonsmidler.
Kombinasjonen av lett tilgjengelig prevensjon og lett tilgjengelige tjenester med tilbud om helhetlig prevensjonskonsultasjon er et viktig virkemiddel for å styrke kvinners seksuelle autonomi, øke bruken av sikker prevensjon og å forebygge uønskede svangerskap og aborter.
Kondombruk hos gutter
En meta-analyse av studier fra USA og internasjonalt om effekten av systematisk distribusjon av kondomer på et sturkurert nivå fant signifikante effekter av intervensjonen når det gjaldt kondombruk, å ha kondomet der når man trenger den, seksuell debut og redusert insidens av seksuelt overførbare infeksjoner (Charania et al., 2011).
Prevensjon til kvinner
For å undersøke om gratis hormonell prevensjon endrer prevensjonsvaner og abortrate hos unge kvinner gjennomførte Sintef, på oppdrag fra Helsedirektoratet, et forsøksprosjekt der kvinner i aldersgruppen 20-24 år i to utvalgte kommuner fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon i ett år (Øren et al., 2010). Basert på antall kvinner i målgruppen, studietilbud og tilstedeværelse av studenthelsetjeneste/utvidet ungdomshelsetjeneste ble to andre kommuner valgt ut som kontrollkommuner. I kontrollkommunene fikk ikke kvinnene i denne aldersgruppen gratis prevensjon. I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, økte kontinuiteten i bruk av prevensjon og antall brukere av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC) signifikant. Videre ble det observert en signifikant nedgang i abortraten i forsøkskommunene, men ikke i kontrollkommunene.
Langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC)
Helsedirektoratet lener seg på WHO sin anbefaling om at flere kvinner som trenger prevensjon gis mulighet til å velge p-stav og spiral, også kalt langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetoder (LARC) (Helsedirektoratet, 2015). LARC gir økt grad av sikkerhet mot uønsket graviditet, har få eller ingen brukerfeil og god kontinuitet i bruk. Undersøkelser viser blant annet at LARC gir stor tilfredshet blant brukerne, færre bivirkninger, samt beskyttelse mot svangerskap utenfor livmoren og visse kreftformer.
Helsesykepleiere og jordmødre med relevant utdanning kan rekvirere alle prevensjonsmidler i ATC kodegruppene G02B (Antikonseptiva, lokale) og G03A (Antikonseptiva, hormoner, systemiske) til friske ungdommer, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler (lovdata.no) § 7-1 annet og tredje ledd. Det samme gjelder for legemidler til bruk i praksis som er nødvendig for administrering av prevensjonsmidler, eksempelvis lokalanestesi og adrenalin.
Det å inneha rekvireringsrett for p-stav og hormonspiral er ikke alene tilstrekkelig for å kunne administrere de nevnte legemidlene. For helsesykepleiere og jordmødre er det fastsatt minimumskrav til gjennomført veiledet praksis i å administrere LARC som er nødvendig for å oppfylle krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse, jf. helsepersonelloven § 4.
Bakken, A. (2017). Ungdata 2017. Nasjonale resultater (NOVA rapport 10/17). Oslo: NOVA. Hentet fra https://hdl.handle.net/20.500.12199/5117
Charania, M. R., Crepaz, N., Guenther-Gray, C., Henny, K., Liau, A., Willis, L. A., & Lyles, C. M. (2011). Efficacy of structural-level condom distribution interventions: a meta-analysis of U.S. and international studies, 1998-2007. AIDS and Behavior, 15(7), 1283-97.
Helse- og omsorgsdepartementet (2006). Forebygging av uønsket svangerskap og abort blant tenåringer - Innføring av fast bidragssats for dekning av utgifter til hormonell prevensjon til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år. Rundskriv I-1/2006 Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet,. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/hod/rus/2006/0004/ddd/pdfv/274267-rundskriv.pdf
Helse- og omsorgsdepartementet (2016). Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf
Helsedepartementet (2002). Retningslinjer for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år. Rundskriv nr. I - 3/2002 Oslo: Helsedepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/hd/rus/2002/0011/ddd/pdfv/158164-innmat.pdf
Helsedirektoratet (2015). Rundskriv – Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler – Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC) (S-13/2015). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/utvidet-rekvireringsrett-til-helsesostre-og-jordmodre-for-prevensjonsmidler/Utvidet%20rekvireringsrett%20til%20helses%C3%B8stre%20og%20jordm%C3%B8dre%20for%20prevensjonsmidler%20%E2%80%93%20Helses%C3%B8stre%20og%20jordm%C3%B8dres%20administrering%20av%20langtidsvirkende,%20reversibel%20prevensjon%20(LARC)%20%E2%80%93%20Rundskriv.pdf/
Skjeldestad, F. E. (2001). Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner 1997-2000. Hovedrapport (rapport; A15291). Trondheim: SINTEF. Hentet fra http://hdl.handle.net/11250/2461587
Øren, A., Leistad, L., Haugan, T. (2010). Endres prevensjonsvaner og abortrate hos kvinner 20-24 år ved tilbud om gratis hormonell prevensjon? (SINTEF A14751). Trondheim: SINTEF. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/samfunn/a14751-gratis-p-pille.pdf
Sist faglig oppdatert: 18. januar 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Prevensjon: Helsestasjon for ungdom skal gi prevensjonsveiledning og sikre tilgjengelig og sikker prevensjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 18. januar 2023, lest 29. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/prevensjon-helsestasjon-for-ungdom-skal-gi-prevensjonsveiledning-og-sikre-tilgjengelig-og-sikker-prevensjon