Jordmor som bistår ved hjemmefødsel bør følge fastsatte overflyttingskriterier for fødende og nyfødte
Indikasjoner for overflytting av den fødende fra hjemmet til fødeinstitusjon
Under eller i forbindelse med fødsel:
langvarig vannavgang
avvikende leie/presentasjon av foster
langsom fremgang
misfarget fostervann
rikelig/unormal blødning
akutt sykdom hos mor
behov for fosterovervåkning med CTG
behov for smertelindring med legemidler
behov for å stimulere rier ved hjelp av legemidler
Etter fødsel:
fastsittende placenta, med eller uten blødning
sfinkterruptur grad III og IV, dype vaginal-/perinealrifter, cervixruptur
unormal etterbyrdsblødning, atoni eller blødning fra rifter
Indikasjoner for overflytting av den nyfødte
mistenkt sykdom hos nyfødt
respirasjonsproblemer
misdannelser, skade eller fraktur
gulsott
Listene er ikke uttømmende, og ansvarlig jordmor må gjøre en helhetlig individuell vurdering av fødselsforløpet og den nyfødte. En helhetsvurdering inkluderer en vurdering også av avstanden til nærmeste fødeavdeling eller kvinneklinikk og andre faktorer som tilsier at gjennomføringen av fødselsforløpet bør foregå i sykehus sykehus eller en overflytting etter fødsel.
Jordmoren som bistår ved planlagt hjemmefødsel, har ansvar for å at fødselsomsorgen jordmoren tilbyr utenfor sykehus er forsvarlig.
Når det planlegges en hjemmefødsel, er fødselen vurdert som lavrisiko fra riene starter og frem til etter barnets fødsel.
Langvarig vannavgang gir økt risiko for infeksjon, og eventuelt tidspunkt for overflytting avtales med aktuelle fødeinstitusjon.
Fremgang i fødsel varierer og vurderes individuelt. Observasjonene av den fødende og foster inkluderer å følge med på fremgangen i fødsel og ha en plan for når eventuelle tiltak iverksettes (World Health Organization, 2020). Det er viktig at tiden det eventuelt tar for å overflytte den fødende til sykehus tas med i vurderingen når progresjon i fødsel vurderes.
Om det foreligger «Rikelig/unormal blødning» er en beslutning ansvarlig jordmor tar under fødselsforløpet. Det er vanskelig å fastsette en grense for blødningsmengde da det vil være avhengig av mange faktorer (årsak, kompetanse, avstand til sykehus, muligheter for kompetent bistand etc).
Det er viktig at jordmor som planlegger å bistå ved hjemmefødsel på forhånd har lagt en plan for hvordan en overflytting kan gjennomføres og hvordan samhandlingen med sykehus vil være. Planen inkluderer også hvilke ressurser som trengs og tilgjengeligheten av disse ressursene hvis situasjonen oppstår. Den fødende/paret informeres om planen før fødselen starter.
Hvis det oppstår avvikende fødselsforløp eller det er tvil om dette, sørger jordmor for overflytting til sykehus eller konfererer med fødselslege om overflytting er nødvendig.
I en internasjonal oversiktsartikkel varierte den totale andelen overflytting fra hjem til sykehus fra 9,9 % til 31,9 % på tvers av studiene. Den vanligste indikasjonen for overføring var langsom fremgang (Blix et al., 2014). En nordisk studie fant at en tredjedel av alle førstegangsfødende og 8,0 % av fleregangsfødende ble overført under fødselen eller innen 72 timer etter fødselen (Blix et al., 2016).
Hensikten med overflyttingskriteriene er å bidra til forsvarlig oppfølging ved hjemmefødsel. Overflyttingskriteriene for hjemmefødsler er utarbeidet på bakgrunn av klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets Nasjonal faglige retningslinje om hjemmefødsel (2012). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap og erfaring.
Helsetilsynet presiserer viktigheten av at jordmødre som bistår ved hjemmefødsler, praktiserer betryggende seleksjons- og overføringsrutiner, har etablert kontakt med lege og sykehus som kan gi nødvendig bistand i uventede og kritiske situasjoner, og har rutiner for overføring til sykehus (Johansen et al., 2017).
Ved en hjemmefødsel kan jordmor bli stilt overfor en situasjon som ligger utenfor jordmorens kompetanseområde å håndtere. Uventede hendelser og tilstander kan alltid oppstå under og etter fødsel hos mor og/eller barn, selv om den gravide i utgangspunktet var frisk med et normalt svangerskap og med en forventet normal fødsel i hodeleie. Overflyttingskriteriene gjenspeiler medisinskfaglige forhold hos mor og/eller nyfødt som erfaringsmessig krever helsehjelp fra sykehus/fødeavdeling eller kvinneklinikk, og er basert på forsvarlighetsprinsippet for helsepersonell/helsetjenesten.
Blix, E.,
Kumle, M.,
Kjærgaard, H.,
Øian, P.,
& Lindgren, H. E.
(2014).Transfer to hospital in planned home births: a systematic review.BMC Pregnancy and Childbirth,14, 179.
Blix, E.,
Kumle, M. H.,
Ingversen, K.,
Huitfeldt, A. S.,
Hegaard, H. K.,
Ólafsdóttir, Ó.,
Øian, P.,
& Lindgren, H.
(2016).Transfers to hospital in planned home birth in four Nordic countries - a prospective cohort study.Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica,95(4), 420-8.
Helsedirektoratet
(2012).Retningslinje for hjemmefødsel – svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender.(IS-2012).Oslo:Helsedirektoratet.
Johansen, L. T.,
Iversen, J. B. H.,
& Broen, L.
(2017).Planlagt hjemmefødsel og forsvarlig helsehjelp.Tidsskrift for den Norske Legeforening,137(12-13), 914-916.
World Health Organization
(2020).WHO labour care guide: user’s manualGeneva:WHO.Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240017566
Helsedirektoratet (2024). Jordmor som bistår ved hjemmefødsel bør følge fastsatte overflyttingskriterier for fødende og nyfødte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mars 2024, lest 24. mai 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen/hjemmefodsel/jordmor-som-bistar-ved-hjemmefodsel-bor-folge-fastsatte-overflyttingskriterier-for-fodende-og-nyfodte