Gå til hovedinnhold
ForsidenFødselsomsorgenHjemmefødsel

Gravide som ønsker hjemmefødsel bør selekteres etter kriterier som definerer lavrisikofødende

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Seleksjonskriterier for gravide som ønsker å føde hjemme:

  • gravide med ett foster, normalt svangerskap og med forventet normal fødsel i hodeleie
  • har fulgt basisprogrammet i svangerskapsomsorgen
  • ingen kjente sykdommer eller tilstander hos mor eller foster/barn som gir økt risiko for komplikasjoner
  • for fleregangsfødende: tidligere normale svangerskap og fødsler
  • fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37+0 og 41+6
  • SF-mål innen normalområdet
  • pregravid KMI mellom 18,5 og 30
  • alder 20–37 år

Listen er ikke uttømmende, og ansvarlig jordmor må gjøre en helhetlig individuell vurdering ved planlegging av hjemmefødsel. En helhetsvurdering inkluderer også en vurdering av avstanden til nærmeste fødeavdeling eller kvinneklinikk og andre faktorer som tilsier at fødselen bør foregå i sykehus.

Jordmoren som bistår ved planlagt hjemmefødsel, har ansvar for at fødselsomsorgen jordmoren tilbyr utenfor sykehus er forsvarlig.

Hjemmefødsel kan være et tilbud til fødende som har lav risiko for komplikasjoner. Gravide som ønsker hjemmefødsel kan ta opp dette i løpet av svangerskapet med sin jordmor eller fastlege. Seleksjon til hjemmefødsel gjøres av jordmor og/eller fastlege og forutsetter fortløpende vurdering av mulig risiko i svangerskapet. Ved alle fødsler kan det oppstå uforutsette komplikasjoner. Det tas hensyn til avstanden til nærmeste fødeavdeling/kvinneklinikk ved eventuelt behov for overflytting under fødselsforløpet.

Jordmødre som tilbyr å bistå ved planlagt hjemmefødsel er i dag privatpraktiserende. Når det planlegges en hjemmefødsel, utarbeider privatpraktiserende jordmor en plan eller avtale sammen med kvinnen. Avtalen omfatter en konkret beskrivelse av tjenesten, som for eksempel vaktberedskap for fødsel og barseloppfølging, og informasjon om lovfestede rettigheter og plikter. Den gravide har krav på informasjon før fødsel om at hun kan bli overflyttet til sykehus dersom komplikasjoner oppstår før, under eller etter fødsel.

Jordmor gjør en helhetsvurdering av kvinnen, og vurderer om hun kan føde hjemme. I en helhetsvurdering, kan det være andre forhold enn de nevnte seleksjonskriteriene som gjør at jordmor anbefaler fødsel i sykehus. Kriteriet «ingen kjente sykdommer eller tilstander hos mor eller foster/barn» inkluderer en vurdering av alle tilstander som kan ha betydning for utfallet for mor og barn, for eksempel levevaner, vektøkning i svangerskap og fosteraktivitet.

Ved vurdering av svangerskap passert termin henvises kvinnen til en fødeavdeling eller kvinneklinikk i tilhørende helseforetak.

Eksempel på hvor jordmor kan oppleve å stå i et dilemma i forbindelse med en hjemmefødsel

Helsetilsynet omtaler dilemmaer som kan oppstå ved hjemmefødsler i Hjemmefødsel – kvinners medvirkning, krav til jordmors forsvarlighet og helseforetakenes ansvar for samarbeid (helsetilsynet.no) (Helsetilsynet, 2021). Et dilemma kan for eksempel være at jordmødre vurderer å inngå avtale om hjemmefødsel i strid med nasjonale anbefalinger ut fra en tanke om at det er bedre å bistå den gravide enn at hun velger å føde hjemme uten bistand. Den gravide kan, av ulike grunner, være bestemt på å gjennomføre hjemmefødsel til tross for at det vil være uforsvarlig, og jordmor fraråder det. Selv om det oppleves vanskelig å si nei til å bistå, er det viktig at jordmor i slike situasjoner informerer og dokumenterer faglige vurderinger og hvorfor hun som jordmor ikke kan inngå avtale om hjemmefødsel.

Helsetilsynet har i flere enkeltsaker påpekt at det er uforsvarlig dersom jordmor inngår avtale med den gravide om å planlegge hjemmefødsel, i strid med nasjonale retningslinjer og uten en faglig begrunnelse for hvorfor det er forsvarlig. Dersom den gravide, mot jordmors anbefaling, likevel ønsker hjemmefødsel, er det jordmors plikt å:

  • informere kvinnen om risiko som kan oppstå hos henne og/eller hos barnet
  • informere den gravide om hvorfor avtale om hjemmefødsel ikke kan inngås og hvilke alternativer som finnes
  • innhente bistand eller henvise kvinner videre der dette er nødvendig og mulig
  • samarbeide med sykehus om å overføre kvinnen til en fødeinstitusjon. Sykehusets ansvar er da å gå i dialog med den gravide om hvordan de kan legge til rette for at hun kjenner seg ivaretatt ved å føde på sykehus.

Se også kapittelet Rutiner for informasjon og pasientmedvirkning når det haster med forløsning.

Les seleksjonskriterier om hvem som bør føde på fødeavdeling eller kvinneklinikk.

Forskning og erfaring har vist at hjemmefødsel kan være et godt alternativ for en del fødende forutsatt god seleksjon og trygge rammer (National Institute for Health and Care Excellence, 2014; Reitsma et al., 2020; Rossi et al., 2018). Dette forutsetter at jordmor er faglig oppdatert og har et godt samarbeid med nærmeste helseforetak og kommune.

Hensikten med seleksjonskriteriene er å ivareta normale forløp og sikre forsvarlig oppfølging ved hjemmefødsel. Seleksjonskriteriene for hjemmefødsler er utarbeidet på bakgrunn av forskning, klinisk erfaring og praksis, og ble første gang publisert i Helsedirektoratets Nasjonal faglige retningslinje om hjemmefødsel (2012). Kriteriene er oppdatert etter dagens medisinske kunnskap og erfaringer. Helsetilsynet presiserer viktigheten av at jordmødre som bistår ved hjemmefødsler, praktiserer betryggende seleksjons- og overføringsrutiner, har etablert kontakt med lege og sykehus som kan gi nødvendig bistand i uventede og kritiske situasjoner, og har rutiner for overføring til sykehus (Johansen et. al. 2017).

Ved en hjemmefødsel kan jordmor bli stilt overfor en situasjon som ligger utenfor hennes kompetanseområde å håndtere. Helsepersonell skal etter helsepersonelloven § 4 (lovdata.no) innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner. Helsepersonellet skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Se mer om krav til forsvarlig helsehjelp i Helsedirektoratets kommentarer til helsepersonelloven § 4. Det enkelte helsepersonells plikt til forsvarlig yrkesutøvelse må ses i sammenheng med den plikt helse- og omsorgstjenesten har til forsvarlig virksomhet, se spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no).

Det er dokumentert at alder og KMI har innvirkning på risiko for komplikasjoner i svangerskap-, fødsel- og barseltid, og er bakgrunnen for endringene i seleksjonskriteriene.

Studier viser en økning for flere risikofaktorer for gruppen 35–40 år uten noen tydelig cut-off grense (American College of Obstetricians and Gynecologists’ Committee on Clinical Consensus-Obstetrics et al., 2022; Cavazos-Rehg et al., 2015; Herstad et al., 2015; Hvide et al., 2021; Londero et al., 2019; Sheen et al., 2018). En øvre grense på 37 år er basert på et gjennomsnitt inntil ny kunnskap er dokumentert. Tenåringsgravide har økt risiko i svangerskap-, fødsel- og barseltid, og derfor er nedre aldersgrense satt til 20 år for hjemmefødsler (Diguisto et al., 2022).

KMI-grensene er justert og sammenfaller med WHOs definisjon av normal vekt, overvekt og fedme grad I–III. Presiseringer i cut-off grenser begrunnes i funn fra publiserte studier (Pettersen-Dahl et al., 2018; Scott-Pillai et al., 2013). Den norske studien fant at KMI før svangerskapet ≥30 var en uavhengig risikofaktor for forløsning ved akutt keisersnitt for både førstegangsfødende og flergangsfødende (Pettersen-Dahl et al, 2018).

American College of Obstetricians and Gynecologists’ Committee on Clinical Consensus-Obstetrics, Gantt, A., Society for Maternal-Fetal Medicine, Metz, T. D., Kuller, J. A., Louis, J. M., ... Society for Maternal-Fetal Medicine (2022). Pregnancy at Age 35 Years or Older (Obstetric Care Consensus Number 11). Washington, DC: Committee on Clinical Consensus–Obstetrics og Society for Maternal-Fetal Medicine. Hentet fra https://www.acog.org/clinical/clinical-guidance/obstetric-care-consensus/articles/2022/08/pregnancy-at-age-35-years-or-older

Cavazos-Rehg, P. A., Krauss, M. J., Spitznagel, E. L., Bommarito, K., Madden, T., Olsen, M. A., Subramaniam, H., Peipert, J. F., & Bierut, L. J. (2015). Maternal age and risk of labor and delivery complications. Maternal and child health journal, 19(6), 1202-11.

Diguisto, C., Saucedo, M., Kallianidis, A., Bloemenkamp, K., Bødker, B., Buoncristiano, M., Donati, S., Gissler, M., ... Deneux-Tharaux, C. (2022). Maternal mortality in eight European countries with enhanced surveillance systems: descriptive population based study. BMJ, 379, e070621.

Helsedirektoratet (2012). Retningslinje for hjemmefødsel – svangerskap, fødsel og barseltid i trygge hender. (IS-2012). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsetilsynet (17. august 2021). Hjemmefødsel – kvinners medvirkning, krav til jordmors forsvarlighet og helseforetakenes ansvar for samarbeid. [nettdokument]. Oslo: Helsetilsynet. Hentet 15. september 2023 fra https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/tilsynsmeldingen/2021/hjemmefoedsel-kvinners-medvirkning-krav-til-jordmors-forsvarlighet-og-helseforetakenes-ansvar-for-samarbeid/

Herstad, L., Klungsøyr, K., Skjaerven, R., Tanbo, T., Forsén, L., Åbyholm, T., & Vangen, S. (2015). Maternal age and emergency operative deliveries at term: a population-based registry study among low-risk primiparous women. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 122(12), 1642-51.

Hvide, H. K., Johnsen, J., & Salvanes, K. G. (2021). Parental age and birth defects: a sibling study. European Journal of Epidemiology, 36(8), 849-860.

Johansen, L. T., Iversen, J. B. H., & Broen, L. (2017). Planlagt hjemmefødsel og forsvarlig helsehjelp. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 137(12-13), 914-916.

Londero, A. P., Rossetti, E., Pittini, C., Cagnacci, A., & Driul, L. (2019). Maternal age and the risk of adverse pregnancy outcomes: a retrospective cohort study. BMC Pregnancy and Childbirth, 19(1), 261.

National Institute for Health and Care Excellence (2014). Recommendations. I: Intrapartum care for healthy women and babies (Clinical guideline [CG190]). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg192

Pettersen-Dahl, A., Murzakanova, G., Sandvik, L., & Laine, K. (2018). Maternal body mass index as a predictor for delivery method. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 97(2), 212-218.

Reitsma, A., Simioni, J., Brunton, G., Kaufman, K., & Hutton, E. K. (2020). Maternal outcomes and birth interventions among women who begin labour intending to give birth at home compared to women of low obstetrical risk who intend to give birth in hospital: A systematic review and meta-analyses. EClinicalMedicine, 21, 100319.

Rossi, A. C., & Prefumo, F. (2018). Planned home versus planned hospital births in women at low-risk pregnancy: A systematic review with meta-analysis. European Journal of Obstetrics, Gynecology, and Reproductive Biology, 222, 102-108.

Scott-Pillai, R., Spence, D., Cardwell, C. R., Hunter, A., & Holmes, V. A. (2013). The impact of body mass index on maternal and neonatal outcomes: a retrospective study in a UK obstetric population, 2004-2011. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 120(8), 932-9.

Sheen, J. J., Wright, J. D., Goffman, D., Kern-Goldberger, A. R., Booker, W., Siddiq, Z., D'Alton, M. E., & Friedman, A. M. (2018). Maternal age and risk for adverse outcomes. American Journal of Obstetrics and Gynecology, 219(4), 390.e1-390.e15.


Siste faglige endring: 04. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Gravide som ønsker hjemmefødsel bør selekteres etter kriterier som definerer lavrisikofødende [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mars 2024, lest 13. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/fodselsomsorgen/hjemmefodsel/gravide-som-onsker-hjemmefodsel-bor-selekteres-etter-kriterier-som-definerer-lavrisikofodende

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: