Kommunale virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for psykososiale tiltak og aktiviteter hos tjenestemottakere med demens
Kommunale virksomheter skal legge til rette for – og bør motivere til deltagelse i – psykososiale tiltak og aktiviteter som tar utgangspunkt i personen med demens sine egne interesser, preferanser og funksjonsnivå. Aktivitetene formuleres i personens tiltaksplan, som evalueres og tilpasses regelmessig.
Se også egen anbefaling om atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD).
For å ivareta personen med demens sine ønsker, ressurser og behov, er det nødvendig å gjennomføre en individuell kartlegging. For en slik kartlegging kan et kartleggingsverktøy tas i bruk. Samtaleguiden Min livshistorie - Hvem er jeg? kan lastes ned fra Nasjonalt senter for aldring og helse.
Det er en fordel om tilrettelagte aktiviteter som tilbys tar utgangspunkt i personens interesser og funksjonsnivå.
Eksempler på aktiviteter
- Sosialt samvær med kognitiv stimulering
- Engasjere personer med demens ved hjelp av aktivitet og diskusjon i gruppe. Stimulering tar utgangspunkt i spesifikke aktiviteter som for eksempel å navngi mennesker og ting, assosiere ord, tegne, bruke penger, orientere seg / finne frem, huske fortiden, diskutere hobbyer og tidligere arbeid. Enkelte av disse områdene overlapper med andre spesifikke aktiviteter som nevnes under.
- Sang og musikk
- Å synge sanger man liker kan gi gode opplevelser. Det kan for eksempel gjøres av helse- og omsorgspersonell under stell og forflytning, eller som allsang i gruppe. Rytme, som i sang og musikk, kan understøtte gangfunksjon og bevegelse. En musikkterapeut kan være et alternativ for å gi veiledning/opplæring til helsepersonell for bruk av musikk som miljøbehandlingstiltak, kartlegge individuelle musikkpreferanser sammen med pasient og/eller pårørende, og til å arbeide med pasienter med spesielle behov. Musikkterapi fører trolig til lavere grad av depresjonssymptomer hos personer med demens, men liten eller ingen endring i agitasjon eller aggresjon.
- Erindringsterapi
- En metode hvor hensikten er å stimulere hukommelse og erindring samt å styrke identitet ved hjelp av for eksempel fotografier, musikk eller videoer fra fortiden.
- Sansestimulering
- En metode for å stimulere syn, hørsel, lukt, smak, hudsans med bruk av for eksempel sansehage, lys, berøring, musikk, massasje, aromaterapi og duftende oljer.
- Kontakt med natur og dyr
- For eksempel bruk av terapihund på institusjon eller besøk på gård.
- Kontakt med nærmiljøet
- Dette inkluderer for eksempel samarbeid med frivillige, både organisasjoner og private, skoler, barnehager og så videre.
- Bruk av terapeutisk robot
- Et eksempel er bruk av sel-roboten Paro.
- Annet
- Her er det et mangfold å velge imellom, men det er viktig at aktiviteter som velges tar utgangspunkt i ønskene til personen med demens; mat og måltider, uteaktiviteter, kunst- og kulturaktiviteter, sosiale sammenkomster, bingo, kortspill/brettspill, kor, kunst og håndverk, fotball og idrett, lokalt hagelag, kinobesøk, kafébesøk og så videre.
Realitetsorientering av pasienter med alvorlig grad av demens som gir uttrykk for mangelfull virkelighetsoppfatning, kan ofte virke mot sin hensikt ved at pasienten reagerer negativt og for eksempel opplever seg krenket, blir nedstemt eller urolig. Da kan det heller være tjenlig å avlede pasienten, for eksempel gjennom de ovennevnte aktivitetene.
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 sier at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet.
Tilrettelagte psykososiale intervensjoner er et vidt område, som kan inkludere dag-til-dag-interaksjoner mellom omsorgsperson og personen med demens, påvirkning av det fysiske og sosiale miljøet og ulike former for tiltak, aktiviteter og terapier (Dahm et al., 2014). Forskning viser at tiltakene, aktivitetene og terapiene kan variere i kvalitet, intensitet og virkning, og inkluderer alt fra deltagelse i ulike kunst- og kulturaktiviteter til samvær, kontakt med dyr og sosialisering i grupper. Sosialt samvær i mindre grupper med kognitiv stimulering er dokumentert (middels kvalitet) å ha en positiv effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos personer med demens.
Bortsett fra forskningen på sosialt samvær med kognitiv stimulering, er forskningen på de øvrige intervensjonene vist å være av lav eller svært lav kvalitet (få studier/forsøkspersoner), og effektene av de ulike tiltakene er usikre (Dahm et al., 2014). En oppdatert Cochrane-oversikt om musikkterapi for personer med demens, viser at musikkterapi trolig fører til lavere grad av depresjonssymptomer, og trolig har liten eller ingen effekt på agitasjon eller aggresjon (middels tillit til resultatene). Om kvaliteten er lav/svært lav og resultatene usikre i studier, betyr ikke det at tiltakene i seg selv er uten betydning.
Referanser
Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM. Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens. 2014. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 28-2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå Folkehelseinstituttet)
Richter T, Meyer G, Möhler R, Köpke S. Psychosocial interventions for reducing antipsychotic medication in care home residents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 12. Art. No.: CD008634. DOI: 10.1002/14651858.CD008634.pub2.
Ruddy R, House A. Psychosocial interventions for conversion disorder. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 4. [DOI: 10.1002/14651858.CD005331.pub2]
van der Steen, J.T., Smaling, H.J., van der Wouden, J.C., Bruinsma, M.S., Scholten R.J., Vink, A.C. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews
Fordeler og ulemper
Fordeler og ulemper
Tilrettelagte psykososiale intervensjoner inkluderer dag-til-dag-interaksjoner mellom omsorgsperson og personen med demens. Dette inkluderer det fysiske og sosiale miljøet, samt ulike former for miljøbehandlingstiltak. Slike tiltak kan variere i kvalitet, intensitet og virkning – og inkluderer alt fra deltagelse i ulike former for kognitiv trening, aktiviteter som musikk og maling, til samvær og kontakt med dyr. Det har vist seg vanskelig å dokumentere pålitelig effekt av ulike standardiserte tiltak i forskningsstudier, mulig på grunn av heterogenitet. Derfor er ikke tiltakene rangert i anbefalingene. For alle, også for personer med demens, er en kombinasjon av ulike aktiviteter viktig for en meningsfull hverdag. Andre tiltak som ikke er listet opp, kan også ha positiv effekt dersom en personsentret omsorg ivaretas.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav og svært lav
Verdier og preferanser
Tiltak skal være tilpasset personens interesser, behov og ressurser og justeres på bakgrunn av endringer som følge av demensutviklingen.
Ressurshensyn
Ikke tillagt vekt.
Forskningsgrunnlag
Populasjon
Personer med demens
Intervensjon
Kognitiv stimulering
Komparator
Ordinær omsorg
Utfall
Kognitiv fungering (MMS, ADAS Cog), livskvalitet (Life Satisfaction Index, QoL-AD)
Sammendrag av studie
Ifølge kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens (fhi.no) fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Dahm et al., 2014) har kognitiv stimulering i gruppe en gunstig effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos deltakerne ved avslutning av intervensjonen. Men forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk signifikante ved oppfølging etter tre måneder. Kognitiv stimulering har muligens liten eller ingen effekt på depresjon, atferdsproblemer eller daglig funksjon, samt pårørendes omsorgsbyrde, depresjon og angst. Det mangler oppsummert dokumentasjon om kognitiv stimulering har effekt på heldøgns omsorg.
Rapporten har også oppsummert andre miljømessige og psykososiale tiltak, slik som kognitiv trening, erindringsterapi, valideringsterapi, musikkterapi og sansestimulering. Kvaliteten på den oppsummerte dokumentasjonen er gjennomgående av svært lav og lav kvalitet, primært på grunn av få studier/forsøkspersoner. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker eller at tiltakene er av lav kvalitet. Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet er det imidlertid usikkerhet knyttet til effektestimatene, og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt. Det er behov for mer forskning, og ny forskning vil kunne endre effektestimatene.
Tabellen er basert på kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens (fhi.no) fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav og svært lav
Verdier og preferanser
Tiltak skal være tilpasset personens interesser, behov og ressurser og justeres på bakgrunn av endringer som følge av demensutviklingen.
Ressurshensyn
Ikke tillagt vekt.
Beskrivelse av inkluderte studier
Ifølge kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Dahm et al., 2014) har kognitiv stimulering i gruppe en gunstig effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos deltakerne ved avslutning av intervensjonen. Men forskjellene mellom gruppene var ikke statistisk signifikante ved oppfølging etter tre måneder. Kognitiv stimulering har muligens liten eller ingen effekt på depresjon, atferdsproblemer eller daglig funksjon, samt pårørendes omsorgsbyrde, depresjon og angst. Det mangler oppsummert dokumentasjon om kognitiv stimulering har effekt på heldøgns omsorg.
Rapporten har også oppsummert andre miljømessige og psykososiale tiltak, slik som kognitiv trening, erindringsterapi, valideringsterapi, musikkterapi og sansestimulering. Kvaliteten på den oppsummerte dokumentasjonen er gjennomgående av svært lav og lav kvalitet, primært på grunn av få studier/forsøkspersoner. Det betyr ikke at tiltakene ikke virker eller at tiltakene er av lav kvalitet. Når dokumentasjonen er av lav og svært lav kvalitet er det imidlertid usikkerhet knyttet til effektestimatene, og vi er usikre på om effektestimatene viser tiltakets sanne effekt. Det er behov for mer forskning, og ny forskning vil kunne endre effektestimatene.
Tabellen er basert på kunnskapsoppsummeringen Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Sist faglig oppdatert: 11. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kommunale virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for psykososiale tiltak og aktiviteter hos tjenestemottakere med demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. mai 2022, lest 01. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/miljorettede-tiltak-og-aktiviteter-ved-demens/kommunale-virksomheter-som-yter-helse-og-omsorgstjenester-skal-legge-til-rette-for-psykososiale-tiltak-og-aktiviteter-hos-tjenestemottakere-med-demens