Pasienter med sjeldnere demenssykdommer foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens
Pasienter med sjeldnere demenssykdommer, slik som demens ved Huntingtons sykdom, demens ved cerebral autosomalt dominant arteriopati med subkortikale infarkter og leukoencefalopati (CADASIL), demens ved multippel sklerose (MS), demens ved progressiv supranukleær parese (PSP) eller alkoholrelatert demens, foreslås ikke tilbudt legemidlene kolinesterasehemmere og/eller memantin som symptomatisk behandling mot demens.
For behandling av Wernickes encefalopati, se Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler.
Behandling med legemidler skal alltid skje som del av en helhetlig behandlingstilnærming, det vil si i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter. Se kapitlet Om demens.
Det finnes flere nevrologiske tilstander hvor pasienten kan utvikle demens. Eksempler er sykdommer som Huntingtons sykdom, Cerebral Autosomal-Dominant Arteriopathy with Subcortical Infarcts and Leukoencephalopathy (CADASIL), multippel sklerose og Progressiv Supranukleær Parese (PSP).
Aktuell tilgjengelig forskning er utilstrekkelig og mangelfull, og gir ikke støtte for at kolinesterasehemmere har effekt ved andre demensformer enn Alzheimers demens, blandet Alzheimers- og vaskulær demens, demens ved Parkinsons sykdom og demens med lewylegemer.
Det er gjennomført litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler på behandling av memantin ved andre demensformer, men uten relevante funn.
Det er gjennomført litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler på effekten av kolinesterasehemmere og memantin ved alkoholrelatert demens, men uten relevante funn.
Referanse
Li Y, Hai S, Zhou Y, Dong BR : Cholinesterase inhibitors for rarer dementias associated with neurological conditions.. The Cochrane database of systematic reviews 2015;3 CD009444
Fordeler og ulemper
Kolinesterasehemmere
Forskningsdokumentasjonen består av én systematisk Cochrane-oversiktsartikkel (Li et al., 2015) som omfatter åtte enkeltstudier som inkluderer pasienter med sjeldnere sykdommer, slik som demens ved Huntingtons sykdom, demens ved cerebral autosomalt dominant arteriopati med subkortikale infarkter og leukoencefalopati (CADASIL), demens ved multippel sklerose, progressiv supranukleær parese (PSP). De åtte enkeltstudiene inkluderte i alt 567 deltakere. Resultater på relevante effektmål (kognisjon og ADL) er uklare, mens gastrointestinale bivirkninger opptrer hyppig.
Memantin
Mangler direkte dokumentasjon, men kunnskap fra andre demensformer tilsier små forventninger til effekt.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kolinesterasehemmere: Svært lav/lav
Memantin: Det er ikke funnet relevant forskning som har undersøkt effekt av memantin ved sjeldne demenssykdommer.
Verdier og preferanser
Fordi forskningsgrunnlaget er uklart og alternativene er få er det naturlig å forvente at pasientenes interesse til å teste ut medikamentet vil variere.
Ressurshensyn
Utgiftene knyttet til bruk av disse legemidlene er så begrensede at ressurshensyn ikke er vektlagt i denne anbefalingen.
Beskrivelse av inkluderte studier
Det er gjennomført litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler av behandling med kolinesterasehemmere ved sjeldnere demensformer. Kun én aktuell systematisk Cochrane-oversiktsartikkel (Li et al., 2015) er funnet som omfatter demens ved sjeldnere nevrologiske lidelser, inklusive Huntingtons sykdom, Cerebral Autosomal-Dominant Arteriopathy with Subcortical Infarcts and Leukoencephalopathy (CADASIL), demens ved multippel sklerose (MS), Progressive Supranukleær Parese (PSP). Åtte randomiserte kontrollerte studier med til sammen 567 deltakere ble inkludert. Utvalgsstørrelsen var lav i alle studiene. Det var kun mulig å gjennomføre meta-analyse på noen effektmål hos pasienter med demens ved MS, mens for de andre sykdommene ble resultatene presentert narrativt. I alle de inkluderte studiene konkluderes det med at resultater på relevante effektmål (kognisjon og ADL) er uklare samtidig som gastrointestinale bivirkninger opptrer hyppigere i behandlings- enn i placebo-gruppene.
Det er ikke funnet relevante systematiske oversiktsartikler på effekten av kolinesterasehemmere og/eller memantin ved alkoholrelatert demens.
Sist faglig oppdatert: 27. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Pasienter med sjeldnere demenssykdommer foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 27. november 2019, lest 27. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/legemidler-mot-symptomer-ved-demens/pasienter-med-sjeldnere-demenssykdommer-foreslas-ikke-tilbudt-symptomatisk-behandling-med-legemiddel-mot-demens