Pasienter med mild kognitiv svikt foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens – verken kolinesterasehemmere og/eller memantin
Pasienter med mild kognitiv svikt foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens
Behandling med legemidler skal alltid skje som del av en helhetlig behandlingstilnærming, det vil si i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter. Se kapitlet Om demens.
Mild kognitiv svikt er ikke en diagnose, men et begrep som anvendes for å beskrive kognitiv svekkelse som er mer uttalt enn man vil forvente ut fra pasientens alder, men som likevel ikke påvirker evnen til å fungere selvstendig i dagliglivets aktiviteter. Det finnes en rekke ulike definisjoner av mild kognitiv svikt, og ofte anvendes de generelle kriteriene utarbeidet av International Working Group on Mild Cognitive Impairment (2003):
- Pasienten fungerer ikke kognitivt normalt, men oppfyller heller ikke demenskriterier
- Kognitiv svekkelse:
* kognitiv svekkelse rapportert av pasienten selv og/eller av informant, samt
* svekket prestasjon på objektive kognitive tester og/eller - evidens for svekkelse over tid på objektive kognitive tester
- Bevarte basale ADL-funksjoner / minimal svekkelse på instrumentelle ADL-funksjoner
Mild kognitiv svikt omfatter en heterogen pasientgruppe der noen pasienter vil utvikle demens, andre vil vise bedring, mens en andel vil stå på et uendret kognitivt nivå over tid. Hvor mange som utvikler demens, vil avhenge av hvilken populasjon som studeres.
I den generelle befolkningen vil ca 5–10 % av personer med mild kognitiv svikt progrediere til en demenssykdom årlig, og ca 30–40 % over en 10-årsperiode. I spesialisthelsetjenesten (f.eks. en hukommelsesklinikk) vil tallet ligge høyere, og der kan det forventes at 40–50 % av pasienter med mild kognitiv svikt utvikler demens over en 5-årsperiode. Kunnskapen er fortsatt ikke tilstrekkelig til å kunne identifisere hvem som vil eller ikke vil progrediere til demens.
Kolinesterasehemmere: Ved å åpne for behandling av personer med mild kognitiv svikt, vil mange utsettes for bivirkninger uten nytte. Pasienter med kognitiv svikt som ikke påvirker dagliglivets funksjon, og som ikke kan klassifiseres som en demenssykdom, vil ikke ha tilstrekkelig nytte av behandling.
Memantin: Relevant dokumentasjon indikerer at memantin ikke har effekt ved mild kognitiv svikt.
Referanser
Petersen RC: Mild cognitive impairment as a diagnostic entity. Journal of internal medicine 2004;256(3):183-94
Russ TC, Morling JR : Cholinesterase inhibitors for mild cognitive impairment.. The Cochrane database of systematic reviews 2012;9 CD009132
Tricco AC, Soobiah C, Berliner S, Ho JM, Ng CH, Ashoor HM, Chen MH, Hemmelgarn B, Straus SE : Efficacy and safety of cognitive enhancers for patients with mild cognitive impairment: a systematic review and meta-analysis.. CMAJ : Canadian Medical Association journal = journal de l'Association medicale canadienne 2013;185(16):1393-401
Fordeler og ulemper
Kolinesterasehemmere bremser i liten grad utvikling av demens hos personer med mild kognitiv svikt, og har ingen eller liten effekt på kognisjon og ADL-funksjon. I gjennomsnitt må 28 pasienter behandles over en ett års periode for å forhindre at én enkelt pasient utvikler demens i løpet av denne tidsperioden. Tilsvarende tall etter to år er 17 pasienter (95 % KI 13-33), og etter tre år er det ingen statistisk signifikant forskjell mellom behandlings- og placebogruppe i antall pasienter som har utviklet demens. Bivirkninger, ofte av forbigående karakter, opptrer hyppig i behandlingsgruppen: diaré (NNH=5, 95 % KI= 3-19), kvalme (NNH=6,95 % KI= 5-7), oppkast (NNH=7, 95 % KI= 5-10), muskelspasmer/leggkramper (NNH=9,95 % KI=5-17), unormale drømmer (NNH=14, 95 % KI= 8-28), synkope/svimmelhet (NNH=17, 95 % KI= 12-29), søvnvansker (NNH=25, 95 % KI=16-45) og hodepine (NNH=27, 95 % KI=13-184). Det rapporteres ikke om økt forekomst av alvorlige bivirkninger.
Memantin: Vi mangler kunnskap om fordeler og ulemper av memantin ved mild kognitiv svikt. Kun en liten studie er identifisert som fant at memantin ikke hadde effekt på kognitiv funksjon, men at legemiddelet heller ikke var assosiert med alvorlige bivirkninger. Memantin har liten eller ingen effekt på kognisjon, ADL- og global funksjonen ved mild Alzheimers demens, og det er ikke å vente at effekten vil være bedre ved MCI enn ved mild grad av Alzheimers demens.
Kvalitet på dokumentasjonen
Dokumentasjonen om gunstige effekter og bivirkninger knyttet til bruk av kolinesterasehemmere er av lav til moderat kvalitet. Vår tillit til dokumentasjonen som foreligger, er begrenset fordi mange effektstudier trolig omfatter en betydelig andel pasienter med mild grad av Alzheimers demens som er feilaktig diagnostisert med mild kognitiv svikt.
Dokumentasjon om effekt av memantin er av veldig lav kvalitet.
Verdier og preferanser
Det antas at de aller fleste pasienter vil vurdere bivirkningene som store sammenlignet med eventuell nytte, men noen vil muligens ønske å forsøke kolinesterasehemmer i håp om å oppnå en effekt.
Ressurshensyn
Kostnaden knyttet til bruk av disse legemidlene er såvidt begrenset at en helseøkonomisk analyse ikke anses nødvendig.
Beskrivelse av inkluderte studier
I en systematisk oversiktsartikkel (Tricco et al., 2013) som undersøkte effekten av legemidler mot mild kognitiv svikt, ble det kun identifisert en liten randomisert kontrollert studie som omfattet memantin. Det ble ikke funnet at behandling med memantin hadde effekt på kognitiv funksjon.
Beskrivelse av inkluderte studier
En Cochrane-oversikt (Russ & Morling, 2012) omfatter ni randomiserte kontrollerte studier med totalt 5149 deltakere. Studiene anvender ulike kriterier på mild kognitiv svikt. Tre studier bruker Petersen-kriteriene (Petersen, 2004) eller versjoner av dem, mens øvrige studier bruker egendefinerte kriterier. Studiene omfatter både amnestisk og ikke-amnestisk mild kognitiv svikt. I gjennomsnitt var studiedeltakernes MMSE ≥24 poeng ved oppstart.
Oppfølging: Oppfølgingstid for effektmål var 6-36 mnd, og inntil 48 måneder for bivirkninger.
Effekt og bivirkninger: Kolinesterasehemmere har begrenset evne til å bremse utvikling av demens hos personer med mild kognitiv svikt, og har liten eller ingen effekt på kognisjon og ADL-funksjon. I gjennomsnitt må 28 pasienter behandles i ett år for å forhindre at én pasient konverterer til demens, men etter tre år er det ikke lenger noen statistisk forskjell mellom behandlings- og placebogruppe i andel pasienter som har utviklet en demensdiagnose. Bivirkninger forekommer relativt hyppig, spesielt gastrointestinale plager slik som diaré (NNH=5, 95% CI= 3-19), kvalme (NNH=6, 95% CI= 5-7), og oppkast (NNH=7, 95% CI= 5-10). Mange opplever muskelspasmer/leggkramper (NNH=9, 95% CI=5-17), unormale drømmer (NNH=14, 95% CI= 8-28), synkope/svimmelhet (NNH=17, 95% CI= 12-29), søvnvansker (NNH=25, 95% CI=16-45) og hodepine (NNH=27, 95% CI=13-184). Det rapporteres ikke om signifikante forskjeller i forekomst av alvorlige bivirkninger.
Helsedirektoratet (2019). Pasienter med mild kognitiv svikt foreslås ikke tilbudt symptomatisk behandling med legemiddel mot demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 06. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/legemidler-mot-symptomer-ved-demens/pasienter-med-mild-kognitiv-svikt-foreslas-ikke-tilbudt-symptomatisk-behandling-med-legemiddel-mot-demens