Barnelegen har ansvar for å vurdere somatisk helse gjennom en begrenset sosialpediatrisk undersøkelse, og gi anbefalinger for oppfølging av helse, innenfor rammene av sakkyndigrollen sosialpediatrisk helseundersøkelse (Helsedirektoratet, 2019).
Undersøkelsen bør inneholde en gjennomgang av det enkelte barns sosiale forhold, tidligere sykehistorie, utvikling, mulige skader, aktuelle kliniske funn, helsebekymringer, samt innsamlet informasjon om nylige og tidligere utredninger.
Ved behov for grundigere undersøkelse og vurdering, anbefales det henvisning til relevant helsetjeneste i rapporten til barnevernstjenesten.
Barnelegen må sikre at barnet gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at
- barnet får løpende informasjon rett før og underveis i kartleggingen
- barnet spørres om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig
- informasjonen som gis tilpasses barnet individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
- det tilrettelegges for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
Barnet skal informeres om hva formålet med kartleggingsdagen er, at legen ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon nedtegnes og formidles i rapport til barnevernstjenesten. Barnet må samtidig få informasjon om at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten. Helsepersonells arbeid med oppdraget og med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 og forskrift om innhold i attester, erklæringer og lignende som utstedes av helsepersonell.
Dersom barnet har bekymringer, spørsmål eller helseplager som det ikke vil at foreldre eller omsorgspersoner i fosterhjem eller institusjon skal vite om, for eksempel bekymringer om kroppen, symptomer, plager, prevensjon, kjønnssykdommer og så videre, må barnet få informasjon om å formidle dette i kontakt med helsetjenesten eller annen relevant instans.
Dersom det kommer frem behov for rask helsehjelp til barnet, bør dette beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles umiddelbart, og uavhengig av om rapporten er klar. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes. Ved lavere hastegrad kontaktes barnevernstjenesten over telefon.
Norsk og internasjonal forskning viser et stort spekter av helseproblemer hos barn og ungdom som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020; Gilbert et al., 2009; Kling et al., 2016, Vinnerljung et al., 2018).
Helseproblemene kan være av både av somatisk og psykisk karakter og av ulik alvorlighetsgrad. Oppfølging og behandlingsbehovet spenner fra konkret og enkel behandling til komplekse problemer samt komplekse omsorgs- og behandlingsbehov (Hafstad, 2021).
At barnet får en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse vil sikre en medisinsk og psykososial kartlegging av barnet, og gir helsepersonellet mulighet til å dokumentere tidligere og aktuelle kliniske funn samt gi en helhetlig vurdering av helse- og omsorgsbehov. Undersøkelsen som anbefales tar utgangspunkt i den sosialpediatriske undersøkelsen som gjennomføres ved Statens barnehus, men innholdet i undersøkelsen er tilpasset formålet med tverrfaglig helsekartlegging.
Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder somatisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Det gis ingen nærmere beskrivelser av innhold i kartleggingen som brukes i Sverige (Socialstyrelsen, 2019). Det samme gjelder barn og unge som flyttes ut av hjemmet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021a, 2021b).
Innholdet i den somatiske undersøkelsen bygger på rapporten om kartlegging og vurdering presentert i Helsedirektoratets svar på oppdrag om tverrfaglig helsekartlegging (2021), og er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.
Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.