Barnelegens undersøkelse bør gjennomføres som en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse som del av den tverrfaglige helsekartleggingen
Barnelegen har ansvar for å vurdere somatisk helse gjennom en begrenset sosialpediatrisk undersøkelse, og gi anbefalinger for oppfølging av helse, innenfor rammene av sakkyndigrollen sosialpediatrisk helseundersøkelse (Helsedirektoratet, 2019).
Undersøkelsen bør inneholde en gjennomgang av det enkelte barns sosiale forhold, tidligere sykehistorie, utvikling, mulige skader, aktuelle kliniske funn, helsebekymringer, samt innsamlet informasjon om nylige og tidligere utredninger.
Ved behov for grundigere undersøkelse og vurdering, anbefales det henvisning til relevant helsetjeneste i rapporten til barnevernstjenesten.
Barnelegen må sikre at barnet gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at
- barnet får løpende informasjon rett før og underveis i kartleggingen
- barnet spørres om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig
- informasjonen som gis tilpasses barnet individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
- det tilrettelegges for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
Barnet skal informeres om hva formålet med kartleggingsdagen er, at legen ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon nedtegnes og formidles i rapport til barnevernstjenesten. Barnet må samtidig få informasjon om at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten. Helsepersonells arbeid med oppdraget og med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 og forskrift om innhold i attester, erklæringer og lignende som utstedes av helsepersonell.
Dersom barnet har bekymringer, spørsmål eller helseplager som det ikke vil at foreldre eller omsorgspersoner i fosterhjem eller institusjon skal vite om, for eksempel bekymringer om kroppen, symptomer, plager, prevensjon, kjønnssykdommer og så videre, må barnet få informasjon om å formidle dette i kontakt med helsetjenesten eller annen relevant instans.
Dersom det kommer frem behov for rask helsehjelp til barnet, bør dette beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles umiddelbart, og uavhengig av om rapporten er klar. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes. Ved lavere hastegrad kontaktes barnevernstjenesten over telefon.
Innhold i kartleggingen av somatisk helse:
- gjennomgang av relevant skriftlig bakgrunnsinformasjon om barnet før møte med barnet
- kartleggingssamtale med barnet og eventuelt følge, foreldre eller andre omsorgsperson(er)
- sosialanamnese med spørsmål om tidligere og aktuell familiesituasjon, oppfølging på helsestasjon/skolehelsetjenesten, daglige aktiviteter som barnehage og skole, fritidsaktiviteter og trivsel.
- hvordan barnet opplever sin egen helse
- tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
- barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
- om det er noe som barnet eller følge, foreldre eller andre omsorgsperson(er) er bekymret for
- naturlige funksjoner (måltider, søvn, vannlatnings- og avføringsmønster og eventuelt menstruasjon)
- seksuell helse der det er relevant (prevensjon, seksuell erfaring, seksuell atferd og lignende)
- bruk av rusmidler eller avhengighetsutfordringer
- om barnet følger barnevaksinasjonsprogrammet
- klinisk undersøkelse:
- generell påkledning og hygiene
- vurdering av øyne, ører, hodet, hud, munnhule, hjerte, lunger, mage og ekstremiteter
- vurdering av hodeomkrets, høyde, vekt med percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI
- orienterende nevrologisk status, vurdering av aldersadekvate utviklingsmilepæler, språk og reguleringskapasitet
- hos spedbarn: spesiell oppmerksomhet på psykomotorisk utvikling og kontaktfunksjon
- om mulig angi pubertetsutvikling (Tanners pubertetsgrad)
- tenner undersøkes av barnelege og av tannhelsepersonell når det er behov.
Identifiseres hudforandringer eller tegn på fysisk vold eller omsorgssvikt, bør barnelegen spørre barnet om barnet kan fortelle mer om for eksempel hudforandringen.
Barnelegen bør gi en samlet vurdering av status og funn ved undersøkelsen:
- angi utvikling av høyde, vekst og vektutvikling inkludert percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI angitt som under-, normal-, overvektig eller grader av fedme samt hodeomkrets der det er relevant
- vurdere psykososiale belastninger (symptomer som kan relateres til psykososiale belastninger som for eksempel søvnvansker, problemer knyttet til vannlatning- og avføringsmønster)
- vurdere utviklingsforstyrrelser (indikasjoner for utviklingsforstyrrelser, nevrokognitive vansker, kognitiv funksjon, og reguleringsutfordringer)
- gjøre en samlet vurdering av hvordan somatisk helse og utvikling påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden
- vurdering av munnhelsen og om det eventuelt er behov for tannlegevurdering
Barnelegen bør vurdere elementene ved somatisk helsekartlegging for å se om de sammen eller hver for seg gir mistanke om somatiske helseproblemer, lærevansker samt spesifikke og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
Norsk og internasjonal forskning viser et stort spekter av helseproblemer hos barn og ungdom som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020; Gilbert et al., 2009; Kling et al., 2016, Vinnerljung et al., 2018).
Helseproblemene kan være av både av somatisk og psykisk karakter og av ulik alvorlighetsgrad. Oppfølging og behandlingsbehovet spenner fra konkret og enkel behandling til komplekse problemer samt komplekse omsorgs- og behandlingsbehov (Hafstad, 2021).
At barnet får en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse vil sikre en medisinsk og psykososial kartlegging av barnet, og gir helsepersonellet mulighet til å dokumentere tidligere og aktuelle kliniske funn samt gi en helhetlig vurdering av helse- og omsorgsbehov. Undersøkelsen som anbefales tar utgangspunkt i den sosialpediatriske undersøkelsen som gjennomføres ved Statens barnehus, men innholdet i undersøkelsen er tilpasset formålet med tverrfaglig helsekartlegging.
Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder somatisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Det gis ingen nærmere beskrivelser av innhold i kartleggingen som brukes i Sverige (Socialstyrelsen, 2019). Det samme gjelder barn og unge som flyttes ut av hjemmet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021a, 2021b).
Innholdet i den somatiske undersøkelsen bygger på rapporten om kartlegging og vurdering presentert i Helsedirektoratets svar på oppdrag om tverrfaglig helsekartlegging (2021), og er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.
Adams, J. A. (2011). Medical evaluation of suspected child sexual abuse: 2011 update. Journal of child sexual abuse, 20(5), 588-605.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Carr, A., Duff, H., & Craddock, F. (2020). A Systematic Review of the Outcome of Child Abuse in Long-Term Care. Trauma, Violence & Abuse, 21(4), 660-677.
Carr, A., Duff, H., & Craddock, F. (2020). A Systematic Review of Reviews of the Outcome of Noninstitutional Child Maltreatment. Trauma, Violence & Abuse, 21(4), 828-843.
Department for Education, Department of Health (2015). Promoting the health and wellbeing of looked after children: statutory guidance for local authorities, clinical commissioning groups and NHS England London: Department for Education and Department of Health. Hentet fra https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/1100188/Promoting_the_health_and_well-being_of_looked-after_children_August_2022_update.pdf
Gilbert, R., Kemp, A., Thoburn, J., Sidebotham, P., Radford, L., Glaser, D., & Macmillan, H. L. (2009). Recognising and responding to child maltreatment. Lancet, 373(9658), 167-80.
Hafstad, G. S. (2021). Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekt (Avrop 11 2021). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tverrfaglig-helsekartlegging/vedlegg/Vedlegg%201%20Kunnskapsoppsummering%20om%20helsekonsekvenser%20og%20helseffekter.pdf
Helsedirektoratet (28. mars 2019). Statens barnehus – medisinske undersøkelser: nasjonale faglige råd. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 18. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/medisinske-undersokelser-i-statens-barnehus
Helsedirektoratet (23. juni 2021). Helsedirektoratets svar på oppdrag om tverrfaglig helsekartlegging. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 18. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tverrfaglig-helsekartlegging
Kling, S., Vinnerljung, B., & Hjern, A. (2016). Somatic assessments of 120 Swedish children taken into care reveal large unmet health and dental care needs. Acta Paediatrica, 105(4), 416-20.
Myrvold, T. M., Christiansen, Ø., Haune, M. C., Sarfi, M., Heiervang, E. R. (2020). Evaluering av CARE-modellen: tverrfaglig kartlegging av utsatte barns helse og omsorgsbehov Oslo og Bergen: Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/prosjekter/barn-i-risiko/Videolansering%20av%20evalueringsrapport/evaluering_caremodellen_2020_godkjent.pdf
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (16. oktober 2018). Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. [nettdokument]. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet 18. november 2022 fra https://voldsveileder.nkvts.no/
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people: [E] Interventions and approaches to support practitioners in completing physical and mental health and wellbeing assessments (and act on findings during the care journey) for looked after children and young people: NICE guideline NG205: Evidence reviews underpinning recommendations 1.5.4 to 1.5.9, 1.5.11 to 1.5.13, and 1.9.1 to 1.9.2 Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/evidence/e-interventions-and-approaches-to-support-practitioners-in-completing-physical-and-mental-health-and-wellbeing-assessments-and-act-on-findings-during-the-care-journey-for-lookedafter-children-and-you-pdf-333471052701
Rueness, J., Augusti, E. M., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., & Myhre, M. C. (2020). Adolescent abuse victims displayed physical health complaints and trauma symptoms during post disclosure interviews. Acta Paediatrica, 109(11), 2409-2415.
Socialstyrelsen (17. januar 2022). Placerade barn och unga. [nettdokument]. Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet 18. november 2022 fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/omraden/barn-och-unga/barn-och-unga-i-socialtjansten/placerade-barn-och-unga/
Socialstyrelsen (2019). Gemensamma författningssamlingen avseende hälso- och sjukvård, socialtjänst, läkemedel, folkhälsa m.m. (HSLF-FS 2019:19). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/foreskrifter-och-allmanna-rad/2019-9-6291.pdf
Vinnerljung, B., Hjern, A. (2018). Health care in Europe for children in societal out-of-home care Stockholm: MOCHA. Hentet fra https://www.childhealthservicemodels.eu/wp-content/uploads/Mocha-report-Children-in-OHC-May-2018.pdf

Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sist faglig oppdatert: 05. september 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Barnelegens undersøkelse bør gjennomføres som en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse som del av den tverrfaglige helsekartleggingen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. september 2023, lest 24. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barnevern-tverrfaglig-helsekartlegging/kartlegging/barnelegens-undersokelse-bor-gjennomfores-som-en-begrenset-sosialpediatrisk-helseundersokelse-som-del-av-den-tverrfaglige-helsekartleggingen