4. Den medisinske undersøkelsen bør gjennomføres som en sosialpediatrisk undersøkelse

De medisinske undersøkelsene bør gjennomføres som sosialpediatriske undersøkelser, både de klinisk rettsmedisinske undersøkelsene og de øvrige medisinske undersøkelsene.

I tillegg til en klinisk undersøkelse omfatter en sosialpediatrisk undersøkelse en bred gjennomgang av det enkelte barns sosiale forhold med gjennomgang av barnets utvikling, barnets sosiale status (familiesituasjon, daglige aktiviteter som barnehage, skole, fritidsaktiviteter og trivsel i disse). I tillegg gjennomgås barnets tidligere sykehistorie og en medisinsk gjennomgang. Ved mistanke om seksuelle overgrep bør det utføres underlivsundersøkelse med kolposkopi.

En sosialpediatrisk undersøkelse vil sikre en medisinsk og psykososial ivaretakelse av barnet, og gir helsepersonellet mulighet til å dokumentere kliniske funn og mulige skader som er relatert til anmeldelse av straffart forhold.

Ved klinisk rettsmedisinske undersøkelser suppleres undersøkelsen med sporsikring, foto-
/video-dokumentasjon og det skrives en rettsmedisinsk erklæring hvor mandatet gitt av påtalemyndigheten besvares.

Praktisk informasjon

Den medisinske undersøkelsen bør gjennomføres ved Statens barnehus, så fremt undersøkelsen ikke krever spesialisert utstyr. Slikt utstyr kan for eksempel være radiologisk utstyr.

Nærmere om innholdet i den sosialpediatriske undersøkelsen

Følgende komponenter inngår i en sosialpediatrisk undersøkelse:

  • Anamneseopptak av barnet (samtale med barnet) inkl. sosialanamnese (foreldre, søsken), foreldreansvar og fast bosted/samvær, ev tiltak fra barnevernet.
  • Fullstendig klinisk undersøkelse, hvor bl.a. følgende inngår:
    • høyde, vekt og hodeomkrets med percentiler
    • pubertet, dersom pågående pubertetsutvikling angis Tanner`s pubertetsgrad (9,10)
    • utviklingsnivå og språk
    • hud og hodebunn: rift, kutt, sår, blåmerker, arr, utslett, håravfall osv.
    • munnhule/svelg: slimhinneskade, frenulumskade, tannstatus
    • ører: se bak øret og på helix etter bloduttredelser
    • nakke, hals: se spesielt nøye på halsen og i nakken etter hudforandringer, f.eks. etter kvelningsforsøk
    • hjerte, lunger og mage
    • brystkasse og rygg – sjekk tegn til hudskader eller merker
    • nevrologisk status
    • ytre inspeksjon av barnets genitalia.
  • Hele kroppen bør inspiseres uten klær, hvor en ser etter tegn på at barnet har vært utsatt for vold (fysisk, seksuelt, psykisk, omsorgssvikt), og med adekvat bildedokumentasjon av relevante funn.
  • Vurdering av status og funn

Ved den kliniske statusundersøkelsen bør kroppsskisse med cm mål, foto og video benyttes der kliniske funn kan relateres til grunnlaget for anmeldelsen.

Ved gjennomføring av klinisk rettsmedisinsk undersøkelse må status og funn diskuteres i henhold til mandatet. Beskrivelse av hudskader og andre skader bør gjøres nøye, med klar beskrivelse av lokalisasjon, størrelse, farge og mulig alder for skaden. Det er viktig å vurdere relevante medisinske tilstander som kan forklare mulige symptomer og tegn. Symptomer som kan relateres til psykososiale belastninger bør også identifiseres.

Ved mistanke om seksuelle overgrep

Bruk av kolposkop ved antakelse om seksuelle overgrep sikrer godt innsyn og gir mulighet for å kunne lagre videoopptak av god kvalitet.

Før undersøkelsen må det informeres om at det blir gjort et videoopptak av kolposkopi undersøkelsen, samt formålet med dette opptaket.

Hvis det ikke foreligger spesifikk mistanke om seksuell misbruk, kan en avstå fra bruk av kolposkop til undersøkelsen.

Testing for seksuelt overførbare infeksjoner

Testing for seksuell overført infeksjon hos prepubertale barn utføres ved symptomer på infeksjon eller ved historie eller funn som tyder på kontakt med overgripers kjønnsorgan. Postpubertale barn testes som hovedregel alltid. Selv om det ikke er symptomer, kan det likevel finnes infeksjon, som kan kreve at det bør settes inn behandling. Ved behov bør medisinsk behandling startes og oppfølging planlegges.

Ny teknologi gir mulighet for å bruke PCR-undersøkelser av urin til påvisning av gonoré og klamydia med høy sensitivitet. Det vises til nye testmetoder og endringer i tolkning av undersøkelse for seksuelt overført sykdommer (6).

I utgangspunktet utføres test for gonoré og klamydia, og eventuelle andre infeksjoner på indikasjon. Undersøkelse utføres med relevante blodprøver for hepatitt B og C, syfilis og HIV. Om mistenkt overgriper kan være bærer av smitte etter reise i land og regioner der det finnes økt forekomst av seksuelt overførte sykdommer, må disse testene være obligatoriske. Testing av overgriper kan noen ganger brukes veiledende for videre oppfølging og testing.

Dersom det er holdepunkter for det og/eller foresatte uttrykker stor bekymring for om barnet er smittet, utføres gjerne en diagnostisk test.

For retningslinjer om metode for undersøkelsen, dokumentasjon med opptak av undersøkelsen med kolposkop og eventuelle foto, vises til veiledning i nyeste fagbøker om emnet og internasjonale fagtidsskrifter (1,2, 4-8).

I «Veileder for Helse - og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner», utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) finnes ytterligere informasjon om innholdet undersøkelsen. (3).

Referanser

  1. Adams JA: Medical evaluation of suspected child sexual abuse: 2011 update. J Child Sexual Abuse 2011 sept. 20(5) : 588-606
  2. RCPCH (2015) The physical signs of child sexual abuse. An evidence-based review and guidance for best practice. Royal College of Paediatrics and Child Health. London.
  3. Veileder for Helse - og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner». Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2018).
  4. C. Jenny, Crawford-Jakubiak. AAP (2013) The Evaluation of Children in the Primary Care Setting When Sexual Abuse is Suspected, AAP guidance.
  5. Adams, Farst and Kellog (2018) Interpretation of Medical Findings in Suspected Child Sexual Abuse: An Update, J Ped Adolesc Gynecol.
  6. Centers for Disease Control and Prevention (2015) Sexually transmitted diseases treatment Guidelines: Sexual assault and abuse and STDs (cdc.gov).
  7. Gilbert R, Kemp A, Thoburn J, Sidebotham P, Radford L, Glaser D, et al. (2009) Recognising and responding to child maltreatment. Lancet. 2009 Jan 10;373(9658):167- 80.
  8. Mok J: Historic child sexual abuse: have we got it right? Editorial in Arch. Of Disease in Childhood 2018. Volume 103, Issue 6, p 525-526.
  9. Marshall WA, Tanner JM (20 februari 1970). ”Variations in the pattern of pubertal changes in boys”. Arch. Dis. Child. "45" (239): ss. 13–23. PMID 5440182.
  10. Marshall WA, Tanner JM (20 februari 1969). ”Variations in pattern of pubertal changes in girls”. Arch. Dis. Child. "44" (235): ss. 291–303. PMID 5785179.

Sist faglig oppdatert: 28. mars 2019